Dekan Dag Jenssen og fakultetsdirektør Marja Lundell ved Fakultet for samfunnsfag er blant dem som ønsker å beholde dagens modell, der prodekanene kun har en faglig rolle i fakultetsledelsen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Dekan Dag Jenssen og fakultetsdirektør Marja Lundell ved Fakultet for samfunnsfag er blant dem som ønsker å beholde dagens modell, der prodekanene kun har en faglig rolle i fakultetsledelsen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Kritikk mot ny ledermodell

Alle fakultetene ved Høgskolen i Oslo og Akershus går kraftig ut mot rektor Curt Rice som vil gi prodekanene en ny, mektigere rolle .

Publisert Oppdatert

Rektor Curt Rice ønsker å gi prodekanene ved de fire fakultetene mer makt. I dag har de kun en faglig rolle, mens forslaget går ut på at de også skal få administrativt ansvar, den ene for studieadministrasjonen på fakultetet og den andre for FoU-administrasjonen. I dag ligger dette ansvaret under fakultetsdirektøren.

Omorganiseringen skal skje etter modell av det som har skjedd i toppledelsen på høgskolen, der de to prorektorene har fått ansvar for henholdsvis den sentrale studieadministrasjonen og FoU-administrasjonen.

Forslaget fra rektor Curt Rice (bildet over) ble sendt ut på høring i begynnelsen av september, med høringsfrist 5. november.

Les også: Vil gi prodekanene mer makt på HiOA

Sterk kritikk

Forslaget møter sterk motbør på fakultetene. Alle fire mener det er et dårlig forslag å endre prodekanenes rolle, og ønsker i stedet å videreføre dagens modell. De mener at det er feil å endre en modell som fungerer, og at endringen som rektor Curt Rice foreslår tvertimot vil skape nye problemer på fakultetene. 

«Det er vår påstand at forsøk på å designe en organisasjons- og ledelsesmodell for høgskolen som ikke tar utgangspunkt i kjernevirksomheten og dens behov virker lite produktivt. Vellykket faglig utvikling må springe ut av og/eller være forankret i instituttenes fagmiljøer», står det i høringsuttalelsen fra Fakultet for helsefag.

Høy temperatur

Da fakultetsrådet på Fakultet for samfunnsfag behandlet sin høringsuttalelse på et ekstraordinært møte 28. oktober var gjennomgangstonen:  «If it ain´t broken, don´t fix it» .

På møtet var det høy temperatur og en sterkt kritisk holdning til forslaget fra rektor Curt Rice.

Den interne høringsrunden på fakultetet viste også at instituttene ikke ønsker endringen som rektor foreslår.

Professor Elisabeth Eide sitter i rådet, og var en av dem som kritiserte forslaget.

— Vi ønsker autonomi til å organisere oss slik det passer best, og høgskoleledelsen bør være lydhør for hvordan fakultetet ønsker å organisere seg, sa hun.

Mener det legges lokk

Rådsmedlem Kjetil van der Wel viste til en workshop om prodekanrollen som ble holdt for ledelsen på de fire fakultetene 4. juni.

— Det går ikke fram av høringsnotatet vi har fått at det var en dominerende kritisk holdning til å endre prodekanenes rolle her. Dette blir underkommunisert, og det virker som om høgskoleledelsen prøver å legge lokk på hvor kritiske lederne på fakultetene var, sa han.

I høringsuttalelsen, som fakultetsrådet enstemmig sluttet seg til, vises det til NIFU-rapporten som la grunnlaget for at HiOA gikk over til enhetlig ledelse fra 1. august i år. Der står det at overgangen til enhetlig ledelse ikke krever organisatoriske endringer på fakultet og institutt. NIFU understreket hvor viktig det var  å styrke fakultetene og instituttene som kraftsentrene på høgskolen.

«Vi er av den oppfatning at den foreslåtte modellen vil svekke dekanene, og med det også fakultetene og instituttene som kraftsentre på HiOA», står det i uttalelsen fra Fakultet for samfunnsfag.

Dekan Dag Jenssen, som leder fakultetsrådet, sa på møtet at han mener at den nye modellen vil splitte opp administrasjonen på fakultetet på en uheldig måte, og bety at instituttene vil måtte forholde seg til ulike administrasjoner.

Skaper vanskeligheter

Det mener også Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI). Ifølge høringsuttalelsen fra LUI vil forslaget fra rektor få uønskede konsekvenser for driften av kjernevirksomheten på fakultetet. LUI peker på at forslaget vil føre til at det blir tre administrasjoner på fakultetet, en del under prodekan for utdanning, en annen under prodekan for forskning og en tredje for resten.

«Dette kan gjøre det vanskeligere, og ikke enklere, å utnytte kompetanse og se administrativ støtte til kjerneprosesser i sammenheng», står det i uttalelsen fra LUI.

Hverken på LUI eller de andre fakultetene er det avdekket noen spesiell misnøye med dagens ordning med faglige prodekaner, selv om flere påpeker at det er rom for å forbedre og utvikle prodekanrollen innenfor dagens modell.

Vil være samlet

Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) går også i mot modellen som Curt Rice foreslår. Dekan Egil Trømborg er sterkt kritisk til å dele opp administrasjonen på fakultetet, og argumenterer for det motsatte.

«En mest mulig samordnet fakultetsadministrasjon, som ikke er delt i tre, men der alle tjenester er involvert, gir også de beste mulighetene for kommunikasjon, samordning og effektiv utnyttelse av ressursene og bruk av personale på tvers», heter det i uttalelsen som er undertegnet Trømborg.

Ifølge uttalelsen fra TKD er styrken ved dagens modell at dekanen kan rekruttere erfarne og faglig dedikerte kandidater med interesse for strategisk utvikling av utdanning og forskning, samtidig som de kan beholde kontakten med sitt fagområde.

«Et krav om administrativ erfaring og kompetanse samt personalansvar, kan snarere virke demotiverende og redusere søkergrunnlaget vesentlig sammenlignet med dagens situasjon», står det.

Kritiserer prosessen

Flere av høringsinstansene kritiserer måten høringen gjennomføres på. Blant annet sier Fakultet for helsefag at man ikke har sett på erfaringene med dagens prodekanrolle, og heller ikke har gjennomført noen risikoanalyse knyttet til forslaget, eller tenkt gjennom hvordan fakultetsledelsen skal organiseres hvis endringen gjennomføres.

Forskerforbundet ved HiOA mener at høringsnotatet bærer preg av en ubalansert markedsføring av én løsning, som det så bes om ytterligere argumenter for. 

«Forskerforbundet reagerer på en slik form for høringsforslag. Det hadde vært bedre å spørre om hvilken organisasjonsmodell som best tjener det som skal styrkes. Vi vil derfor her heller gi uttrykk for betenkeligheter», står det.

Forskerforbundet konkluderer med at det bør åpnes for en mulighet der fakultetene selv kan avgjøre hvilken ledelsesmodell som er mest formålstjenlig.

Både Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Akademikerne er negative til forslaget fra rektor Curt Rice, mens Parat er delt.

 

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!