Rektor Curt Rice mener at det er nødvendig for universitetssatsingen at prodekanene på de fire fakultetene på Høgskolen i Oslo og Akershus får mer myndighet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Vil gi prodekanene mer makt på HiOA

Rektor Curt Rice vil gi mer makt til prodekanene på de fire fakultetene ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nå er saken ute på høring.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mer makt til prodekanene vil styrke utdannings- og forskningsarbeidet og bidra til at høgskolen blir bedre rigget for å oppnå universitetsstatus, mener rektor Curt Rice, ifølge høringsbrevet som er sendt ut blant annet til fakultetene, sentrene, tillitsvalgte og studenter.

Han anbefaler derfor at prodekanene, som i dag ikke har formell myndighet, får både faglig og administrativt ansvar, slik som de to prorektorene har fått i den nye ledelsesmodellen. 

«Dette gir en unik mulighet for å styrke satsingen innen utdanning og forskning og sikre effektive prosesser og gjennomføringskraft. Det trenger landets neste Universitet!», skriver han.

Ledere uten land

Det er to prodekaner på hvert fakultet, en for utdanning og en for forskning og utvikling (FoU).

Disse er det som NIFU (Nordisk institutt for studier i innovasjon, forskning og utdanning) i sin underveisevaluering kalte «ledere uten land», det vil si at de ikke har noen formell myndighet, men må rapportere tilbake til dekan, som så eventuelt kan sette i verk tiltak. Det varierer også sterkt mellom fakultetene hvordan prodekanrollen utøves, går det fram av høringsbrevet.

Les også: Høringsbrevet

Prodekan er heller ingen stilling med en stillingsbeskrivelse, men en funksjon. Det betyr at de ikke er tilsatt, men pekes ut av dekanen. Det varierer også om prodekanjobbene utøves på heltid eller deltid.

NIFUs anbefaling

I underveisevalueringen som NIFU gjorde av HiOA i 2014, anbefalte NIFU at HiOA gikk over til å gi de to prorektorene en rolle der de også leder sin egen administrasjon, etter modell fra NTNU. Det har nå skjedd, og prorektorene Nina Waaler og Morten Irgens har det strategiske og helhetlige ansvaret for sine fagområder, henholdsvis utdanning og forskning. Tilsvarende ansvar mener rektor Curt Rice at prodekanene bør få på fakultetsnivå.

Da høgskolestyret i sitt møte 18. desember 2014 (bildet over) vedtok ny ledelsesmodell på toppnivå på høgskolen, ble det samtidig vedtatt at prodekanrollen skulle utredes nærmere og at resultatet av utredningene skulle legges fram for styret i løpet av høsten 2015.

Delte meninger

På en workshop med rundt 50 deltakere fra fakultetene 4. juni, kom det fram at deltakerne var delt mellom å ville fortsette som i dag, eller innføre tilsvarende modell for prodekanene som for prorektorene.

I tillegg til fakultetene, er Senter for profesjonsstudier og Senter for velferds- og arbeidslivsforskning bedt om å uttale seg om prodekanrollen. Det er også fellesadministrasjonen på høgskolen, prorektorene, Studentparlamentet, tjenestemannsorganisasjonene og hovedverneombudet.

Høringsfristen er 6. november, og det blir lagt opp til behandling av saken i høgskolestyret på møtet 14.-15. desember.

Se også: Egen blogg om saken

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS