Instituttleder Trine Ellekjær ved Institutt for økonomi og administrasjon på Høgskolen i Oslo og Akershus sliter med å gjøre økonomitilbudet på høgskolen kjent nok.

HiOA-institutt vil bli Handelshøyskolen

Fagmiljøet i økonomi og administrasjon ønsker at HiOA skal få sin egen handelshøyskole for å gjøre økonomiutdanningene mer synlige.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Institutt for økonomi og administrasjon mener at høgskolen bør vurdere å opprette såkalte «schools», der all faglig aktivitet innen et studieområde er samlet. Dette går fram av høringsuttalelsen som instituttet har levert i den interne høringsrunden på Fakultet for samfunnsfag.

I første omgang mener  instituttleder Trine Ellekjær at HiOA bør opprette Handelshøyskolen HiOA.

Stor konkurranse

I tillegg til Norges Handelshøyskole (NHH) og Handelshøyskolen BI, finnes det sju andre utdanningsinstitusjoner som har egne enheter som de kaller handelshøyskole. Blant disse er Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger. I forrige uke åpnet dessuten NHH en egen avdeling i Oslo, som skal konkurrere med BI om masterstudenter i Oslo. Denne konkurransen vil HiOA også være med på.

— Vi mener at HiOA bør vurdere å opprette Handelshøyskolen HiOA, fordi det vil bidra til å gjøre våre utdanninger mer synlige og profilere det faglige miljøet vårt bedre. Vi har lett for å drukne i det store Fakultet for samfunnsfag, sier hun.

Ellekjær viser til at instituttet nå utdanner siviløkonomer, og hvis høgskolestyret vedtar det på møtet i desember, blir også bachelorutdanningen i facility management en del av instituttet. I dag er det omtrent 700 studenter ved instituttet. 

— Vi har god søkning, og er i ferd med å få et stort fagmiljø, men det er problematisk for oss at vi ikke får profilert oss godt nok. Vi konkurrerer med NHH og BI, men det er fortsatt altfor mange som ikke kjenner til at HiOA også utdanner siviløkonomer. Dagens organisering kommuniserer ikke vår profil og identitet godt nok utad, sier Ellekjær.

Les også: Satser videre på økonomiutdanning

Er Schoool of Business

Allerede i dag er det engelske navnet på instituttet School of Business. Ellekjær sier at hun ikke ser for seg organisatoriske endringer på kort sikt, selv om instituttet skulle få lov til å kalle seg Handelshøyskolen HiOA.

Etterhvert kan man tenke seg at denne organisatoriske enheten får større autonomi og blir en selvstendig enhet innen HiOA, men detaljene i dette forslaget ikke er diskutert ennå, sier hun.

I motsetning til flere av de andre som kaller seg handelshøyskoler, har ikke Institutt for økonomi og administrasjon noe doktorgradsprogram, men Ellekjær viser til at HiOA er med i den nasjonale forskerskolen i bedriftsøkonomi, og kan sluse stipendiater inn gjennom dette. 

En del av NIFU-evalueringen

Spørsmålet om «schools» er en del av NIFUs underveisevaluering, som skal behandles av høgskolestyret 18. og 19. desember.

I sin høringsuttalelse om NIFU-rapporten slutter Fakultet for samfunnsfag seg til NIFUs anbefaling om at «schools» ikke skal innebære nye administrative nivåer, men være organisert som prosjekter hvor partene bidrar med felles ressurser. Det finnes allerede en slik, School of Management eller Lederskolen, som er et prosjekt der man samler lederutdanning fra ulike deler av høgskolen.

Men Institutt for økonomi og administrasjon vil gå lenger enn fakultetet. I den interne høringsrunden forut for fakultetets felles høringsuttalelse skriver instituttet at HiOA bør vurdere en modell der  «schools» er enheter der all faglig aktivitet knyttet til et studieområde er samlet, for eksempel i en handelshøyskole. Disse enhetene kan ha mer autonomi enn instituttene har i dag.

«Dette innebærer at enkelte enheter ved høgskolen er permanent organisert som schools, mens andre er organisert som fakultet», står det i uttalelsen.

Ellekjær ser for seg flere «schools» på HiOA, for eksempel School of Engineering eller School of Social Work.

— HiOA er egentlig en høgskole som består av flere «schools» eller utdanninger, for eksempel ingeniørutdanningen eller lærerutdanningen. Derfor synes vi det er naturlig at noen av disse får profilere seg som nettopp dette, sier hun.

Ingen stor interesse

De andre fakultetene er ikke spesielt opptatt av idéen om «schools». Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) er enig i at dette kan være en organisasjonsform for å samle utdanningstilbud, med tilhørende forskning, på tvers av formelle strukturer. Ifølge høringsuttalelsen fra TKD er det i så fall viktig at det kalles noe annet, for eksempel senter eller enhet.

Fakultet for helsefag skriver at «schools» er en interessant idé som har oppslutning blant flere på fakultetet, men at det er uavklart og udefinert hva dette egentlig skal være og at fakultetet ikke har hatt de store diskusjonene om temaet.

Fakultet for  lærerutdanning og internasjonale studier kommenterer ikke spørsmålet om «schools» i sin høringsuttalelse.

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS