Fire fakulteter blir til sju

Universitetet i Stavanger (UiS) går mot strømmen: Mens andre slår sammen til større enheter, splitter UiS flere fakulteter og institutter og oppretter en rekke mindre faglige enheter. Fagforening er bekymret for økonomien.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mens man i Tromsø har bestemt at antall fakulteter skal ned, uten å klare å bestemme seg for til hvor mange, skal Universitetet i Stavanger nå øke antallet fakulteter fra fire til sju.

Ved Nord universitet diskuterte man også organisering og hvor mange fakulteter som skulle slås sammen eller. Målet er å få færre og større enheter.

Splitter stort samfunnsvitenskapelig fakultet

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) inviteres styret i morgen, torsdag, til å fisjonere og splitte opp flere fakulteter og institutter/avdelinger til mindre enheter.

UiS-rektor Marit Boyesen viser til at institusjonen nå har vært universitet i 12 år der spesielt samfunnsvitenskapelig fakultet har vært større enn de andre:

Vi vet ikke hva det vil koste med tre nye fakulteter.

Åge Hultgren

— Der har det vært mange profesjonsutdanninger og et stort spenn i typer utdanninger. Det er særlig behovene for å skille ut og løfte fram miljøene innenfor samfunnsvitenskap som egne enheter, som vi ser nå kan få en styrking og videreutvikling, sier hun.

De to enhetene hun viser til er det som blir Handelshøgskolen UiS og et nytt helsefakultet.

— Det er også besluttet å bygge nytt sykehus på campus i 2023, sier hun.

Opptatt av samarbeid på tvers

— Når vi nå øker fra fire til sju fakulteter så er det med en fagstrategisk begrunnelse i å løfte fram og videreutvikle allerede sterke fagmiljøer, som nå kan videreutvikles på fakultetsnivå, sier Boyesen, og legger til:

— Når vi nå deler opp betyr det jo at samarbeid på tvers vil bli noe vi vil være parallelt opptatt av. Man skal ikke isolere seg, men legge til rette for økt samarbeid.

Ifølge sakspapirene til styremøtet har fakultetene sitt utspring i eksisterende institutter ved fakultetene for samfunnsvitenskap og humanistiske fag. Den overordnede organiseringen trer i kraft 1. august 2017.

Universitetsdirektør John Branem Møst forventer ifølge sakspapirene ikke lik intern struktur ved de sju fakultetene, da de har svært ulik størrelse.

Vil sentralisere økonomi og HR

— Hvordan vil det gå med administrativ effektivisering, som myndighetene krever? Tre nye fakulteter vil vel medføre mer administrasjon?

— Jeg tenker egentlig motsatt. Vi vil bli flere, og noen enheter blir mindre. Slik vi tenker administrativ organisering nå, så skal det være nærhet mellom administrative tjenester og fag. Det skal være kort vei mellom administrasjon og faglig arbeid, svarer hun, og fortsetter:

— Vi har hatt et administrasjonsprosjekt som har gått parallelt, og som nå skal tilpasses ny struktur. Der tar vi hensyn til nettopp det. Økonomi og HR skal vi sentralisere, og støttefunksjoner som er viktig for studentene skal ligge nært der behovet skapes. Vi legger jo opp til at vi nå skal bli en bedre organisasjon, med bedre faginndeling og et administrativt støtteapparat som gjør at vi skaper bedre kvalitet i studier og forskning.

Ikke fornøyd

Åge Hultgren er lokallagsleder for Forskerforbundet og hovedtillitsvalgt for Unio på Universitetet i Stavanger. Han er fornøyd med prosessen med ny organisering - fram til ett punkt.

— Vi har fulgt prosessen hele veien, det har vært god dialog og alle avdelinger har vært flinke til å sende inn høringssvar. Toppledelsen har egentlig tatt hensyn til mange av innspillene som har kommet, sier han, men, og det er et stort men:

— Vi vet ikke hva det vil koste med tre nye fakulteter. Vi var enige med ledelsen om at vi skulle få et overslag før vi sa ja til den ene eller andre løsningen, men plutselig ble avgjørelsen fremskyndet. Det er vi ikke fornøyd med.

Små fakulteter, men utfordrende finansiering

Hultgren forteller at mye av diskusjonene har handlet om to eller tre administrative nivåer.

— Det som er foreslått nå er to nivåer, som for så vidt er lettere å drifte, mer økonomisk og faglig sett bedre. Men samtidig kan det tredje nivået, instituttene, føle et lite tomrom. Så vi har nå fått til en avtale som sikrer administrative ressurser tilknyttet instituttene også, og det er et viktig gjennomslag, sier han.

Han viser til at de tre nye fakultetene i realiteten er tidligere institutter, og da mindre enheter som vil være enkle å administrere og lede.

— Men vi vet ikke hva det vil koste. UiS vil ikke få tilført mer midler, staten tilfører stadig mindre til de små enhetene, og vi er Norges minste universitet, sier han, og legger til at det i morgendagens møte vil orienteres om at staten vil utfase ansvar for to sentre ved universitetet.

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS