Ingen enighet om antall fakulteter i Tromsø

Publisert - Sist oppdatert
Rektor og styreleder Anne Husebekk (t.v.) ønsker smal modell med en halvering av antall fakulteter ved UiT Norges arktiske universitet, men arbeidsgruppen som har utredet saken er splittet. Foto: Lars Åke Andersen

Rektor og styreleder Anne Husebekk (t.v.) ønsker smal modell med en halvering av antall fakulteter ved UiT Norges arktiske universitet, men arbeidsgruppen som har utredet saken er splittet. Foto: Lars Åke Andersen

Arbeidsgruppen som har vurdert hvor mange fakulteter UiT Norges arktiske universitet skal ha spriker. Et flertall vil ha fire fakulteter, mens et mindretall vil ha sju.

Under ledelse av den danske professoren Jens Oddershede har en arbeidsgruppe ved UiT Norges arktiske universitet prøvd å komme fram til enighet om hvor mange fakulteter universitetet bør ha.

I tillegg til Jens Oddershede, har alle dagens åtte dekaner sittet i arbeidsgruppen, sammen med studentrepresentanter, tillitsvalgte og eksterne representanter, i alt 17 personer.

Arbeidsgruppen ble satt ned etter at at universitetsstyret 27. mars vedtok at antall fakulteter skal reduseres  fra dagens åtte, uten å konkludere med hvor mange.

Se også: Hele rapporten her

Splittet gruppe

Smal modell er min preferanse, vel vitende om at det er en høring, og jeg vil være lydhør for alle innspill som vil komme der.

Anne Husebekk
Rektor UiT Norges arktiske universitet

Et prinsipp bak denne om-organiseringen skulle være å samle beslektede fag. En slik faglig begrunnelse foreligger ikke.

Knut Magne Mælen
Dekan, det kunstfaglige fakultet, UiT Norges arktiske universitet

Heller ikke etter at arbeidsgruppen nå har levert sin rapport, foreligger det noen klar anbefaling om hvor mange fakulteter det skal være på UiT Norges arktiske universitet. Et flertall på 11 personer anbefaler en modell med fire fakulteter, mens et mindretall på sju anbefaler en modell med sju fakulteter.

Det er også flere som har tatt dissens på deler av forslagene.

— Det har vært mange friske meningsutvekslinger i gruppa, men det har vært enighet om at arbeidet har blitt ledet på en god måte av Jens Oddershede, sier fungerende universitetsdirektør Jørgen Fossland.

Uenighet om mye

Dermed blir det en delt anbefaling som nå skal ut på høring fram til 15. juni, før universitetsstyret gjør endelig vedtak 29. juni.

Rapporten avdekker sprikende oppfatninger både om hvor mange fakulteter, og også om hva et fakultet er og skal være i framtiden, går det fram av rapporten.

Noen mener at et fakultet kan forstås som en administrativ overbygning eller struktur for å samordne likeartede fag og studieprogram, mens andre mener at det skal være knyttet til faglig identitet og faglig spesialitet. Dette er det ingen konsensus om i gruppen, står i det i rapporten.

Husebekk for smal modell

Rektor og styreleder Anne Husebekk sier at det ikke var uventet at arbeidsgruppen foreslår to ulike modeller, gitt at det var betydelig uenighet på forhånd.

Hun gjør det nå klart at hun selv går inn for den smale modellen, som også er den som støttes av flertallet i arbeidsgruppen.

Også hennes prorektor Kenneth Ruud, som satt i arbeidsgruppen, støtter smal modell.

— Smal modell er min preferanse, vel vitende om at det er en høring, og jeg vil være lydhør for alle innspill som vil komme der, sier hun.

Bidrar denne rapporten til at dere er kommet lenger i omorganiseringsprosessen?

— Det er et større innslag av eksterne i denne arbeidsgruppen, enn i tidligere utredninger, og mandatet gruppen fikk er smalere. Jeg synes at vi har fått en rapport som på en bedre måte klargjør argumentene som presenteres for de to modellene. Dette vil gi en klar hjelp til styret når vedtak skal gjøres 29. juni, sier hun.

Hun understreker at rapporten ikke gir svar på alle spørsmål. Arbeidsgruppen påpeker selv at de ikke har kunnet ta politiske hensyn, og den har heller ikke kunnet gå dypt inn i fagene.

— Det er flere ting som ikke er gjennomgått, blant annet hvordan vi skal få synliggjort betydningen av hver campus. Campusledelse vil bli en viktig del av det vedtaket som skal gjøres i juni, sier hun.

Sju fakulteter

Mindretallet i arbeidsgruppen ønsker små endringer fra i dag, med ett fakultet mindre enn dagens åtte. De sju personene som utgjør mindretallet foreslår i hovedsak to endringer fra i dag: Den ene er at dagens avdeling for vernepleie i Harstad, som i dag er en enhet på fakultetsnivå, legges inn under det helsevitenskapelige fakultetet.

Den andre endringen er at det kunstfaglige fakultetet slås sammen med Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL).

Tre av dagens åtte dekaner støtter denne modellen; jusdekan Trude Haugli, dekan ved Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag i Alta, Wenche Kjempenæs, dekan Bjørn Solvang ved  Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi i Narvik, og i tillegg avdelingsleder ved avdeling for vernepleie Bjørn-Erik Johnsen.

Fire fakulteter

Flertallet på 11 personer, blant dem gruppens leder Jens Oddershede, anbefaler omfattende endringer fra i dag. I tillegg til de to endringene som mindretallet ønsker, foreslår flertallet å slå sammen Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi i Narvik med Fakultet for naturvitenskap og teknologi i Tromsø.

Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag, som tidligere ble kalt Finnmarksfakultetet og ledes fra Alta, splittes. Idrettsdelen legges inn under Fakultet for helsevitenskap, mens reiseliv og sosialfag legges inn under Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL).

Videre slås det juridiske fakultet sammen med Fakultet for biologi, fiskeri og økonomi.

Dette alternativet støttes av dekanene ved de to største fakultetene, Sonni Olsen ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning og Arnfinn Sundsjord ved Fakultet for helsevitenskap. Dessuten støttes det av dekan Morten Hald ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi i Tromsø, og av Bjørn-Erik Johnsen, som støtter begge modeller.

De eksterne representantene, som i tillegg til Jens Oddershede er professor Torbjørn Digernes ved NTNU og professor Steinar Stjernø ved Høgskolen i Oslo og Akershus, støtter alle modellen med 4 fakulteter.

Kunstfag taper

Dekan Kjell Magne Mælen ved det kunstfaglige fakultet støtter ingen av modellene. Hans fakultet faller bort i begge modellene.

Mølen har avgitt dissens, der han argumenterer for at det kunstfaglige fakultetet bør bestå som eget fakultet.

«Det vil vekke oppsikt om UiT, som eneste norske universitet, velger å organisere de samlede skapende og utøvende kunstfagene som et institutt på et stort fakultet dominert av humaniora og samfunnsvitenskapene. I så fall er det vanskelig å oppfatte dette på noen annen måte enn at UiT har valgt å renonsere vesentlig på sine ambisjoner på det kunstfaglige området», står det i dissensen.

«Parodisk»

Til Khrono sier Mælen at han synes det er nærmest parodisk når mindretallet i arbeidsgruppen foreslår sju i stedet for dagens åtte fakulteter.

— Det er bare noe man gjør for at tallet skal bli mindre, uten noen faglig begrunnelse, sier han.

Han understreker at de utøvende og skapende kunstfagene ikke er faglig beslektet med andre fagområder på universitetet.

— Et prinsipp bak denne omorganiseringen skulle være å samle beslektede fag. En slik faglig begrunnelse foreligger ikke, sier han, og viser til at de skapende og utøvende kunstfagene er i en særstilling i akademia, noe som er fremhevet i universitets- og høgskoleloven.

— Begge modellene som foreslås ser bort fra dette, men denne rapporten vier ikke kunstfagene noen oppmerksomhet og særstillingen til disse fagene får ingen konsekvenser for organiseringen, sier han.

Håper fortsatt

Regner du slaget for å beholde det kunstfaglige fakultetet som tapt nå?

— Jeg tror ikke saken er avgjort, og i styremøtet 27. mars var det et stort mindretall som mente at man ikke trengte å gjøre endringer fra dagens modell. Så det er fortsatt håp i hengende snøre, sier Mælen.

Fakta

To modeller

Arbeidsgruppen ledet av professor Jens Oddershede ved Syddansk universitet ble ikke enige om fakultetsmodell og anbefaler to ulike modeller for UiT Norges arktiske universitet:

4-fakultetsmodell

Fire fagområder med disse fagområdene forelås:

  • Ingeniørvitenskap, naturvitenskap og teknologi
  • Reiseliv, sosialfag, kunstfag, humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
  • Helsevitenskap
  • Biologi, jus, økonomi og fiskeri

7-fakultetsmodell

Denne modellen gir mindre endringer, men kunstfag opphører som eget fakultet:

  • Det helsevitenskapelige fakultet
  • Det juridiske fakultet
  • Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi 
  • Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (inkludert kunstfag)
  • Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag
  • Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi 
  • Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Forslagene skal nå ut på høring fram til 15. juni.

Universitetsstyret skal vedta modell 29. juni.

Fakta

Dagens fakulteter

UiT Norges arktiske universitet har disse fakultetene per i dag.

  • Det helsevitenskapelige fakultet (3919)
  • Det juridiske fakultet (861)
  • Det kunstfaglige fakultet (164)
  • Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (2704)
  • Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (3441)
  • Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag (970)
  • Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (1392)
  • Fakultet for naturvitenskap og teknologi (1079)

I tillegg har UiT en midlertidig avdeling for vernepleie som ledes fra Harstad (428)

Andre enheter er Tromsø Museum - Universitetsmuseet og Universitetsbiblioteket

Kilde: Rapport fra intern arbeidsgruppe faglig organisering, UiT

Eksamenstips. Hjemmeeksamen? Det er ikke juks å diskutere med medstudenter. Les oppgaven flere ganger. Sett av tid til pause.