Skeptisk til strengere opptakskrav

Den nye regjeringen vil heve opptakskravet i matematikk, norsk og engelsk på lærerutdanningen fra tre til fire.

Tullete krav

— Jeg synes rett og slett at dette er tullete. I stedet burde det settes inn tiltak i utdanningen her på høgskolen for å heve kompetansen i disse fagene. Hva man har gjort på videregående skole er ikke viktig, så lenge man har stått. Det viktige er hva studentene kan når de går ut herfra, sier Kine Nossen, som er leder av studentenes fakultetsråd ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI).

Kine Nossen tror også at strengere opptakskrav kan føre til at det blir for svak rekruttering til lærerutdanningen.

— Veldig mange vil ikke klare kravene, og samtidig kan overgangen fra fire- til fem-årig utdanning føre til at færre søker. Det er jo ikke gitt at studentene ønsker å bruke fem år på en utdanning som gir lav lønn og lav yrkesstatus, sier hun.

Kan gi høyere status

Likevel er hun i hovedsak positiv til at lærerutdanningen blir et fem-årig masterstudium.

— Det er veldig positivt at lærernes kompetanse blir utvidet med en mastergrad, og på sikt kan dette føre til at yrket får høyere status. Spørsmålet er hvordan dette skal gjennomføres. Jeg synes i det hele tatt at regjeringsplattformen er veldig vag og mangler konkretisering, sier hun.

I regjeringsplattformen står det at det skal innføres nye karriereveier i læreryrket, for eksempel at man kan bli lærerspesialist.

— Jeg er usikker på om det er lærere som vil klatre på karrierestigen og bli rektor vi ønsker oss, fremfor lærere som vil gjøre en forskjell i klasserommet, sier hun.