Utdanninger med et akutt behov for langt flere menn

Vi er verdensmestere i foreldrepermisjon, yrkesdeltakelse og barnehagedekning, men fortsatt er det mye å jobbe for. Særlig når det kommer til utdanning og yrkesvalg har utviklingen gått treigt.

Ved årets opptak til høyere utdanning har antallet kvalifiserte søkere til HiOAs sykepleieutdanninger økte i 2016 med hele 39 prosent. 82 prosent av søkerne er kvinner.

Jenter og gutters studievalg er fortsatt nokså tradisjonelt og endringene skjer langsomt. Noen lyspunkter er det likevel. Flere utdanninger har skiftet kjønn de siste årene med medisin- og juristutdanningene som talende eksempler. Den samme trenden er ikke like tydelig til velferdsyrkene der kvinnedominansen er kraftfull, og mennene er i fåtall. Mens kvinner erobrer nye områder står mennene på stedet hvil. Det er dumt fordi fremtidens behov for arbeidskraft er stort innen velferdstjenester. Det er også innen velferdstjenestene behovet for nytenkning, tverrfaglig samarbeid, innovasjon og forskning er aller størst. Vi trenger å rekruttere de beste hodene til yrkene som skal videreutvikle velferdstjenestene for en stadig større, eldre og mangfoldig befolkning.

Utdanning, og særlig guttas veivalg, må opp på den politiske agendaen. Samfunnet har behov for yrkesgrupper som kan håndtere fremtidige velferdsoppgaver. Vi trenger bredde i kompetanse og perspektiver. Kjønnsbalanse per se er en kvalitetsindikator sa statsråd Torbjørn Røe Isaksen på dagens pressekonferanse for opptak til høyere utdanning.

I følge beregninger fra SSB vil vi i 2035 år mangle nesten 57.000 helsefagarbeidere og 28.000 sykepleiere. I 2035 trenger vi 30 prosent flere jordmødre og 25 prosent flere helsesøstre. Samtidig rekrutterer vi bare fra den ene halvdelen av befolkningen. Når vi i tillegg vet at mange av landets sykepleiere jobber deltid, og at kvinners sykefravær generelt er høyere enn menns, betyr det at vi må utdanne mer enn en sykepleiere per heltidsstilling hvis vi skal fortsette med dagens kjønnsdelte praksis. Vi blir flere og stadig eldre her i landet. Når behovet for kompetent arbeidskraft skyter i været, må mer enn halvparten av befolkningen trå til.

Brukerne av velferdstjenestene er kvinner og menn i alle aldre, mens tjenesteyterne i hovedsak er kvinner. Det undrer meg at menn slår seg til ro med at kvinnene tilnærmet har monopol på disse tjenestene. Hvem har sagt at de er de beste til å løse enhver oppgave? Kanskje er det også slik at kvinner foretrekker å bli behandlet av kvinner og menn av menn i sårbare situasjoner der man trenger hjelp til de mest intime gjøremål.

At helsesøsteryrket er kvinnedominert innebærer for eksempel at gutter i barne- og ungdomsskolealder som opplever mobbing, samlivsbrudd hos foreldrene, har selvmordstanker eller spørsmål om puberteten, i all hovedsak kun får tilbud om å møte kvinnelige helsesøstre via skolen. Som en ung gutt fra Nesodden videregående skole sa til NRK Østlandssendingen: «Det er jo kleint å gå til en dame med gutte-problemer. Det er bedre å gå til en mann som vet hvordan det er «der nedenunder»».

Noen vil hevde vi må slå oss til ro med at enkelte yrkesvalg er kjønnet. Det er neppe klokt sett i lys av samfunnets fremtidige behov for kompetent arbeidskraft og nyskaping i velferdstjenestene. Vi som tilbyr utdanninger er forpliktet til å modernisere utdanningene i tråd med samfunnets endrede behov.

Utdanningene og profesjonspraksis endres i spenningsfeltet mellom faglig tradisjon og vitenskapelig og forskningsbasert metode og verktøybruk. Situasjonen i dag er at vi arbeider med å fornye utdanningene i en situasjon hvor vi har få mannlige sykepleiestudenter og svært få mannlige jordmødre og helsesøstre i praksisfeltet. Hva er årsaken til at nesten ingen menn vil bli jordmødre og helsesøstre, mens de utgjør 40 prosentav søkerne til den nye utdanningen «bachelor i prehospitalt arbeid – paramedics»? 

Kari Almenningen og jeg talte for en modernisering av stillingstitler i helsevesenet i kronikken «Stillingstitler utgått på dato». Andre virkemidler kan være å innføre kjønnspoeng for gutter, øremerke egne kvoter i opptaket for gutter, styrke karriererådgivningstjenestene eller rett og slett markedsføre yrkene bedre? Hverken stillingstitler eller kjønnspoeng vil selvsagt alene løse problemet med skjev kjønnsbalanse i helsevesenet, men kanskje noe å vurdere? Det bør tas grep!