Opprør mot tidsskrift etter at studie advarte forskere mot kvinnelige mentorer

Brussel (Khrono): «Dere må trekke tilbake denne studien.»

Professor Leslie B. Vosshall ved Rockefeller University la ikke fingrene mellom da hun før helga sendte et brev til sjefredaktør Elisa de Ranieri i tidsskriftet Nature Communications.

Vosshall hadde siktet rettet inn mot en studie som ble publisert av tidsskriftet tirsdag forrige uke. Den må trekkes tilbake «av hensyn til det globale vitenskapelige samfunnet og omdømmet til Nature Communications» mener hun.

Vosshall er ikke alene om å legge press på redaktøren, studien har utløst en storm mot tidsskriftet. Alle krever ikke at den skal trekkes, men flere stiller spørsmål ved hvordan studien kunne overleve fagfellene.

Utstyrte studien med merknad

Torsdag forrige uke, samme dag som Vosshall sendte sitt brev, og bare to dager etter at studien var publisert, så redaktøren seg nødt til å utstyre studien med en merknad.

Hun advarer leserne mot at artikkelen er møtt av kritikk som nå gjennomgås av redaktørene og skriver:

«Those criticisms were targeted to the authors’ interpretation of their data that gender plays a role in the success of mentoring relationships between junior and senior researchers, in a way that undermines the role of female mentors and mentees.»

Det heter videre at de gransker bekymringene som er kommet.

Så hva utløste stormen? Hvorfor krever Vosshall og andre at den skal trekkes tilbake?

Dette skriver forskerne

Vi skal ta kortversjonen her.

Tre forskere ved New York University har ved hjelp av omfattende data identifisert tre millioner «mentorpar».

De skiller mellom junior- og seniorforskere etter hvor mange år det er gått siden første publikasjon, de første sju årene anses de som juniorer, deretter seniorer. Når en junior har publisert en artikkel sammen med en senior anses den siste som mentor for den første, så lenge de er medforfattere for minst en artikkel med 20 eller færre medforfattere og deler samme disiplin og USA-baserte tilknytning.

For å få støtte for sin definisjon av mentorforholdet har de snakket med 167 tilfeldig utvalgte forskere.

Etter å ha identifisert disse mentorparene og fulgt karrieren til forskerne konkluderer de blant annet med at unge forskere som har skrevet artikler sammen med det de kaller «big-shots», forskere som er sitert mye, har større sjanse for å bli sitert over snittet.

Men det stanser ikke der, de har også sett på kjønn og konkluderer med at jo flere kvinnelige mentorer en ung forsker har hatt, jo lavere er innflytelsen til artikler de publiserer som «seniorforskere», slik magasinet Science oppsummerer det.

«Jeg finner det dypt nedslående »

Forskerne slår fast at funnene deres tyder på at en rådende politikk som fremmer «female–female mentorships» på uventet vis kan kan bli «et hinder for karrierene til kvinner som blir værende i akademia». De skriver videre at «kvinnelige forskere kan faktisk tjene på å ha mentorer av motsatt kjønn når det gjelder publiseringspotensial og 'impact'» i karrieren.

Konklusjonen er møtt av ramsalt kritikk.

Les også

Tidsskrifter rapporterter om større mannsdominans

«Jeg finner det dypt nedslående at dette budskapet — unngå en kvinnelig mentor eller karrieren din vil lide — nå forsterkes av ditt tidsskrift,» skriver nevnte Vosshall i brevet til redaktøren.

Men kritikken stanser ikke ved konklusjonen, også det metodiske i studien får gjennomgå.

Konklusjonene er basert på «feilaktige antakelser og analyser», skriver nevnte Vosshall og legger til «selv de fire fagfellene som har kommentert studien har bemerket alvorlige bekymringer, ingen av disse synes å ha blitt adressert i den endelige versjonen».

Takker kvinnelige mentorer

Vosshall er på ingen måte alene. Ifølge Science krever hundrevis av forskere fra ulike disipliner at studien skal revurderes.

Magasinet beskriver en storm på sosiale medier fra forskere som mener datasettet er misbrukt, at definisjonen av blant annet mentorforhold er for svak og at siteringshyppighet alene ikke holder som mål på suksess.

Det tas uansett ikke høyde for institusjonaliserte ulikheter, mener kritikerne. Eller som Science oppsummerer det: «Alt studien oppnår er å finne beviser på systemisk sexisme, mener kritikerne, og legger til at den som løsning foreslår mer sexisme ved å oppfordre kvinnelige forskere til å unngå å arbeide med andre kvinner».

De skriver også at forskere av begge kjønn har svart på studien med å takke sine kvinnelige mentorer på twitter, en biolog ved Boston University har samlet over tusen slike vitnesbyrd.

Reaksjoner på reaksjonene

Også avisa Inside Higher Ed beskriver kritikken av studien, blant annet fra en person som skriver at forskerne bak studien har to valg: «Å presentere dataene» eller å pakke dem inn «en motbydelig agenda for å redusere og bagatellisere bidraget til kvinnelige mentorer».

Funnene «styrker et perspektiv så mange av oss har brukt hele karrieren vår på å utfordre — at den beste veien til suksess er å arbeide med et stort navn, en hvit mannlig ansatt, til tross for den velkjente effekten det har på å holde på kvinner i forskningen», skriver samme person.

Avisa skriver at det også har kommet reaksjoner på reaksjonene på artikkelen. De siterer en person fra twitter som skriver at «vi lar twitter-mobber tvinge tidsskrifter til å gjennomgå vitenskapelige artikler som allerede er fagfellevurdert og godkjent, fordi de hater resultatene».

De siterer også en forsker ved University of New Mexico, Tania A. Reynolds, som ber kritikerne spare krav om tilbaketrekking til saker der det er snakk om «data fraud issues or coding errors» som gjør resultatene ugyldig.

Forskerne bak studien skriver dette i en uttalelse som er sitert av Science: «In our paper, we highlight that the elevation of women in science depends on the achievement of at least two objectives: retaining women in scientific careers—-for which female mentors are indispensable, as explicitly mentioned in our paper—-and maximizing women’s long-term impact in the academy».