Dette er storm i et vannglass

Flere framtredende akademikere, i hovedsak fra universitetene i Oslo og Bergen, har brukt pinsehelga på å forfatte et opprop mot regjeringens forslag om at ansatt ledelse skal være normalen ved universiteter  og høgskoler, og ikke valgt som i dag. I skrivende stund har nærmere 1.500 personer signert oppropet som skal leveres til Stortinget neste tirsdag. 

Se oppropet her: Ja til valgte ledere ved universiteter og høyskoler

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har nettopp ansatt rektor for første gang. Tromsøprofessor Curt Rice tiltrer 1.august.

Stjernø: Vellykket for HiOA

Professor emeritus, Steinar Stjernø, var tidlig ute i debatten ifjor og mente at man burde bytte modell ved høgskolen, og gå fra fra valgt til ansatt rektor.

— Å gå fra valgt til ansatt rektor ved HiOA har vært særs vellykket. Høgskolen har fått en sterkere og mer kvalifisert rektor enn vi noen gang har hatt, og det inkludert meg selv, sier Steinar Stjernø, som selv var rektor ved Høgskolen i Oslo fra 1994 til 2000. 

— Curt Rice vil hevde de akademiske verdiene og institusjonens autonomi på en utmerket måte, og går utenpå kandidater høgskolen kunne fått gjennom valg, sier Stjernø, og mener det er et godt argument for at institusjonene selv skal kunne velge sin ledelsesform.

Det var etterhvert 14 søkere til rektorstillingen ved HiOA. 

Les også: 14 vil bli rektor på HiOA

Når det gjelder styremedlemmer, mener Stjernø at erfaringene med fylkesoppnevnte styremedlemmer ikke er gode. Det er en større sjanse til å få et balansert og kvalifisert utvalg styremedlemmer med kjennskap til høyere utdanning hvis departementet oppnevner alle sammen. 

— Men de bør velge mellom kandidater som institusjonene har nominert på forhånd, sier han. 

Rice: Lavere terskel som ansatt

Curt Rice selv mener debatten som oppropet oppfordrer til og diskusjonen om valgt eller ansatt rektor ikke er noen stor sak. 

— Dette er en storm i et vannglass. Begge alternativene gir styrene mulighet til å velge modell selv. Og dersom det er snakk om å gå fra hovedmodellen ansatt til valgt så vil dette kunne gjøres med simpelt flertall, så da er det vel greit, sier Rice. 

— Flere mener at ansatte rektorer har lojaliteten sin mer oppover enn nedover i organisasjonen er du enig i det? 

— Nei, det har jeg overhode ingen forståelse for. En ansatt rektor skal rapportere til styret og skal levere resultatene som styret krever. Jeg ser ikke at man kan få til dette uten å konsentrere seg om å få med de ansatte og studentene, sier Rice.

Han mener at ansatt rektor ikke nødvendigvis er bedre enn valgt. 

— Men det er helt klart at det vil ble en bra ekstraressurs med en ekstern styreleder ved HiOA, mener han, og ser at det er en tendens til at det stiller flere kandidater ved ansettelse enn ved valg. 

— Vi har flere eksempler på at det ikke har vært mer enn en kandidat i rektorvalg og ofte bare to, sier han. 

— Hvis det hadde vært valg av rektor ved HiOA, kunne du, men ville du ha stilt? 

— Nei, jeg hadde nok ikke stilt til valg. Jeg gikk inn i rekrutteringsprosessen og var nysgjerrig og interessert, og var i dialog med flere om hva HiOA hadde behov for. Og det var ikke før et stykke ut i prosessen at jeg bestemte meg endelig for at dette var noe jeg virkelig ville gå for. Terskelen for å melde seg på som kandidat er lavere ved ansettelse enn ved valg, mener han. 

Bovim: Viktig samfunnsdebatt

En annen av de ansatte rektorene i sektoren, Gunnar Bovim (bildet over) ved NTNU, ønsker ikke å gå sterkt inn i en polemikk, eller mene mye om valgt eller tilsatt ledelse i akademia. 

— Men det er en relevant diskusjon. Den er ikke ny og har pågått i mange år over store deler av den vestlige verden. Men først og fremst så mener jeg at debatten ikke hører hjemme på universitetene og høgskolene, men i samfunnet ellers. Det er der man bør ta stilling til hvordan universitetene best ivaretar samfunnsrollen sin. Det er en helt legitim og viktig demokratisk debatt som reises, sier han. Og 11.juni kommer debatten opp i Stortinget når regjeringens strukturmelding skal diskuteres.

Bovim hadde ikke stilt til valg

Bovim ble i sin tid ansatt ved NTNU i konkurranse med seks andre kandidater, og er helt klar på at han ikke hadde vært rektor i dag dersom det hadde vært valg av rektor. 

— Jeg hadde ikke stilt til valg ved NTNU, jeg jobbet jo ikke der og ville ikke hatt tid og anledning til det, sier han som kom til rektorjobben fra toppsjefstilling i Helse Midt-Norge. 

— Som ansatt rektor, hvor går lojaliteten din? Opp eller ned i organisasjonen? 

— Jeg tenker at man som rektor er i et spenningsfelt mellom politikk og fag. Og der må man tørre å bevege seg frimodig og ikke være bundet med barduner verken den ene eller andre veien, sier han.

Bovim er også enig med de som mener at man ikke kan sammenligne ledelse i akademia med det private næringsliv. 

— Det er helt åpenbart noe annet å være leder i det private, der handler det jo om å tjene mest mulig penger. Men ledelse i akademia er ikke så annerledes fra ledelse i det offentlige for øvrig, som for eksempel et stort offentlig helseforetak, sier han. 

Haugstad: Vi tvinger ingen

Kunnskapsdepartementet og statssekretær Bjørn Haugstad ønsker en debatt om ledelse av universiteter og høyskoler velkommen, og dermed diskusjonen om valgt eller tilsatt rektor.

— Forslaget vi har sendt til Stortinget tvinger ingen. Det åpner for at universiteter og høyskoler som i dag har valgt rektor, kan beholde dette, dersom styreflertallet ønsker det. Alt regjeringen har gjort, er å uttrykke en preferanse for tilsatt rektor og ekstern styreleder. Styret står imidlertid fritt til å velge å beholde valgt rektor, sier han.

— Det er en fordel for såkalt «governance» at styreleder og rektor ikke er samme person – det skaper en tydeligere ansvarsfordeling. Det kan være et problem at en valgt rektor både skal forberede en sak for styret, lede styrets diskusjon av saken, sørge for oppfølging og kontrollere oppfølgingen. En annen fordel med tilsatt rektor er at vedkommende kan rekrutteres fra en videre krets enn dem som er tilsatt ved institusjonen og ønsker å stille til valg. Det kan finnes mange gode lederkandidater som ikke ønsker å drive valgkamp. En tredje fordel er knyttet til erfaringene tilsatte rektorer har med at ekstern styreleder fungerer som en viktig støtte i krevende saker, mener han og understreker at det at regjeringen foretrekker tilsatt ledelse, er selvsagt ingen kritikk av dem som i dag er valgte ledere ved universiteter og høyskoler.

Gode og mindre gode ledere, uansett

— Man kan få gode og mindre gode ledere, samme hvilken modell man velger. Det viktigste er at man har en ledelse med tydelige mål og gjennomføringskraft som kan prege og lede en stor og kompleks organisasjon, sier han og mener at regjeringens nye hovedmodell for øvrig synes å være mer i tråd med praksis ved internasjonalt ledende universiteter, enten det er Oxford i Storbritannia, Princeton i USA eller Heidelberg i Tyskland, for å nevne noen eksempler.

— Dessuten; slik jeg tolker stemningen på Stortinget, så kan det ikke utelukkes at et flertall egentlig kunne ønsket at vi hadde gått lenger i å legge føringer for tilsatt rektor og ekstern styreleder, men det får man eventuelt spørre talspersoner i Arbeiderpartiet, Høyre og FrP om, sier Haugstad.