Oppgitt over dyr PC-skjerm. Mener statens anbud må inneholde prisgaranti

«Anbud er bra, men kjøper staten for dyrt likevel?»

Spørsmålet stilles av professor Dag Einar Sommervoll og førsteamanuensis Ragnar Øygard ved Handelshøyskolen på NMBU i en kronikk i Dagens Næringsliv. Og svaret deres er ja, i hvertfall når det kommer til IT-løsninger.

— Når noe er så opplagt galt, så har det endt med at jeg ennå ikke har kjøpt ny pc-skjerm til hjemmekontoret, sier professor Sommervoll til Khrono.

— Monopol-situasjon

For ideen bak kronikken startet nemlig slik. Sommervoll skulle gjennom innkjøpssystemet til NMBU kjøpe seg ny pc-skjerm. Prisen ble på 11.900 kroner.

Ved et enkelt Google-søk fant Sommervoll nøyaktig samme modell for 10.600 kroner på det åpne markedet.

— Teknologien blir bedre og prisene faller. Den stordriftsfordelen som man tenker at skal oppstå ved å inngå en slik innkjøpsavtale, er ikke den man møter. Du møter en monopol-situasjon, for man må handle med denne ene leverandøren uansett. Og de selger til høy fastpris, sier økonomiprofessoren.

I desember 2018 inngikk den norske stat, den gang ved Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), en avtale om kjøp av PC-skjermer med Itello As (nå Advania), Komplett og Dustin Norway As med en ramme på godt over 200 millioner kroner. Innkjøpsavtalen varer i to år, med mulighet for opsjoner på 6 måneder i to år til.

«Er ikke dette den mest effektive metoden til å sikre seg to år gammel teknologi til en høy pris? Mye tyder på at svaret er ja», skriver kronikkforfatterne.

— Dette har irritert meg. Vi jobber ved en Handelshøyskole og underviser i auksjons- og kontraktsteori. Vi blir svært overrasket over at staten og universitetene inngår slike avtaler. Kvantumsrabatten ser ut til å bli spist opp av redusert konkurranse, sier Sommervoll.

Foreslår redesign av anbudsmodellen

— Den reduserte konkurransen kommer av at svært få leverandører kan levere så store kvantum, og enda færre er villige til å pådra seg kostnadene et slikt stort anbud medfører. Det er jo kun én anbudsvinner, sier Sommervoll og legger til.

— Så det er ikke overraskende at selv om intensjonen er lavere priser så blir resultatet det motsatte.

Derfor foreslår de to kronikkforfatterne et redesign av den norske anbudsmodellen, hvor prisgaranti inngår.

Rett og slett at leverandøren som vinner anbudet må kunne levere varene til markedspris.

— Staten skal vel kanskje reforhandle denne avtalen nå, og en «quick fix» ville jo være en prisgaranti, sier Sommervoll.

LES OGSÅ

Trekkes av staten for tjenester de ikke vil ha fra Statens innkjøpssenter

Kjetil Østigård i Statens innkjøpssenter: — De tar direkte feil

Men prisgatantien NMBU-forskerne etterlyser, finnes allerede, ifølge avdelingsdirektør i Statens innkjøpssenter, Kjetil Østgård. I alle fall i avtalene staten har inngått.

— De tar direkte feil. Vi har prisgaranti i alle avtalene våre. Det er en av flere mekanismer vi har for å sikre at avtalene er gode over tid, sier Østgård til Khrono.

Avdelingsdirektøren viser til punkt 2.4 i avtalen. Der står det blant annet at:

«Leverandøren skal sørge for at priser på produkter til enhver tid er konkurransedyktige i forhold til de vilkår Avtaleeier kan oppnå i markedet... Dersom Avtaleier kan dokumentere at Leverandøren ikke har levert produkter til like gunstige priser som Avtaleeier kan oppnå i markedet for samme produkt, skal Leverandøren redusere pris for produktet tilsvarende».

Dermed kan statlige virksomheter kreve at alle de tre leverandørene, Advania, Atea eller Dustin, skal levere produktet til samme pris som man kan finne i det åpne markedet, understreker Østgård.

— Prisene våre på standardmodeller ligger laaangt under generelle markedspriser, sier Østgård, etter at innkjøpssenteret mandag kveld gjorde et kontrollsøk.

— Det er vesentlige summer spart. Til å underbygge det, så har vi jo vært gjenstand for en ekstern evaluering nylig. Den konkluderer med at avtalene vi har inngått har bidratt til store besparelser, sier Østgård.

Universiteter og høgskoler har autonomi

Østgård opplyser også om at man har inngått avtaler med tre leverandører det mulig å gjennomføre en såkalt minikonkurranse blant de tre, for å få best mulig produkt og pris.

— Bestemmer hver enkelt statlige virksomhet, i dette tilfellet NMBU, hvordan de vil dra nytte av avtalene?

— Ja, de har en god del autonomi. Avtalen er tilrettelagt slik at mindre virksomheter med et homogent behov kan bruke avtalene veldig enkelt. Den er bevisst laget åpen slik at de kan innrette seg slik de selv mener er riktig, sier Østgård.

Avdelingsdirektøren slår også tilbake mot påstanden om at staten kjøper gammelt utstyr.

— Vi kjøper ikke gamle modeller. Vi får det fremste til enhver tid, det er regler i avtalene som sikrer det, sier Østgård.

NMBU: Avvik må følges opp mot leverandør

Ved NMBU er Hans Christian Sundby økonomidirektør, og eksempelet med de dyre PC-ene de to forskerne trekker fram kommer fra hans universitet.

— Statens innkjøpssenter forteller at det ligger en prisgaranti i avtalene med de tre leverandørene for pc-skjermer. Hvordan kan det da ha seg at professor Sommervoll fant en pc-skjerm gjennom NMBUs innkjøpssystem for over 11.000 kroner, men fant akkurat den samme modellen til rundt 10.000 kroner i det åpne markedet?

— De nevnte priseksempler er vanskelig å kommentere uten detaljer, men avvik fra markedspris der det foreligger prisgarantier vil være en del av avtaleoppfølgingen mot leverandør. Innkjøpsavtalene er rettet inn imot et standardsortiment, og bestilling av IT-utstyr skjer via NMBUs IT-avdeling. Som eksempel kan nevnes at ett standardoppsett med to stykk 24’’ skjermer som er mye benyttet ved NMBU ville kostet mellom 1500 og 1800 kroner mer ved priser hentet i det åpne markedet, enn det vi oppnår gjennom dagens avtale, skriver økonomidirektør ved NMBU, Hans Christian Sundby, i en e-post.

Økonomidirektøren skriver at NMBU ikke har noe grunnleggende behov for hverken å forsvare Statens innkjøpsregelverk eller de avtaler Statens innkjøpssenter inngår på vegne av staten.

Sundby skriver også at NMBU, bruker Dustin som hovedprioritert leverandør for PC-skjermer, og at universitetet på linje med resten av sektoren, ikke har funnet det hensiktsmessig å gjøre fravalg fra denne.

— Hvorfor velger dere ikke å gjennomføre en såkalt minikonkurranse mellom de tre leverandørene, som kanskje kan gjøre at man får en bedre pris?

— Alle avrop (bestilling av en vare som en tidligere har inngått avtale om red.anm.) under 50.000 kroner skal ifølge vilkårene fra Statens Innkjøpssenter gjøres fra Dustin. Ved avrop utover 50.000 kroner benyttes det minikonkurranser mellom de utvalgte leverandørene.

Ønsker debatten velkommen

Avdelingsdirektør Østgård i Statens innkjøpssenter ønsker engasjementet rundt statlige anskaffelser velkomment, og sier at de to NMBU-forskerne peker på relevante problemstillinger som er viktig at alle innkjøpere er bevisste på.

— Det kan jo være at en stor samordningsenhet, som innkjøpssenteret jo er i staten, kan opptre på en måte som gjør at man ikke dekker behovene til de ulike virksomhetene på en god måte. Derfor jobber vi tett med brukerne, blant annet høgskolene og universitetene, for å sikre at vi bevarer deres behov. Jeg mener at dersom anbudene gjøres på en god måte, er det bedre at en enhet forhandler i stedet for at alle ulike statlige institusjoner skulle gjort det hver for seg, sier Østgård.

Som et av flere tiltak mener han at innkjøpssenteret ved å sende anbudsteksten ut på høring før de lyste ut konkurransen bidro til en god konkurranse blant leverandørene i forkant.