Forlagsforhandlinger på overtid i januar?

Åpen tilgang er høstens store samtale- og debatt-tema i norsk akademia. Parallelt med dette har norske universiteter forhandlet med de store akademiske forlagene. Temaet: Hvordan skal vi sikre en bærekraftig modell for både universiteter og forlag som sikrer åpen tilgang? I potten: Svært mye penger og tilgangen til noen sentrale tidsskrifter for viktige fagfelt.

I dag kontrollerer et knippe store internasjonale forlag over 50 prosent av all vitenskapelig publisering (Se også: Larivière V, Haustein S, Mongeon P (2015), «The Oligopoly of Academic Publishers in the Digital Era», PLoS ONE 10(6): e0127502). Forretningsmodellen er basert på salg av abonnementer for tidsskrifter og grupper av tidsskrifter til institusjoner. Dette gir flere utfordringer, og et voksende antall land forhandler med forlagene om pris, tilgang og rettigheter. Tyskland og Sverige kom ikke til enighet med forlagsgiganten Elsevier, og deres forskere har av den grunn mistet tilgang til å lese forlagets artikler. De pågående norske forhandlingene vil kunne måtte fortsette på overtid i januar.

Som rektorer ved Norges største forskningsuniversiteter er vårt mål først og fremst å sikre et godt og bærekraftig system for å publisere forskning. Samtidig følger vi gjennom forlagsforhandlingene opp den norske politikken for åpen tilgang. Skal vi lykkes med å nå målene som er nedfelt i våre universiteters strategier, er vi avhengig av at forlagene endrer sine modeller slik at åpen tilgang kan nås innenfor en bærekraftig økonomi.

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (UNIT) forhandler på sektorens vegne og har lagt en strategi for dette arbeidet. Denne forhandlingsstrategien er forankret i Universitets- og høgskolerådet. I forhandlingene med forlagene legges det ikke føringer på hvor forskerne kan publisere, men det stilles spesifikke krav til forlagene. Det er ikke gitt at alle disse kravene vil innfris, og de pågående forlagsforhandlingene kan dermed få konsekvenser for forskere ved norske universiteter og høgskoler.

Skulle vi ikke komme til enighet med et av forlagene, så vil dette kunne medføre at vi mister tilgangen til dette forlagets tidsskrifter. Det vil føre en mer komplisert lesetilgang for forskere på de norske universitetene, men vi vil likevel kunne skaffe til veie vitenskapelig litteratur. Plugins som «Unpaywall» og «OpenAccess button» for nettlesere vil kunne hjelpe forskerne med å identifisere åpent tilgjengelige versjoner av vitenskapelige artikler.

Disse plugins fungerer bedre jo flere som egenarkiverer sine artikler (grønn Open Access). Av hensyn til utenlandske kolleger i land hvor man ikke oppnår enighet med forlagene eller som av andre grunner har begrenset tilgang på litteratur, oppmuntrer vi våre forskere til å egenarkivere alle sine artikler, for på den måten å sikre best mulig tilgang til norsk forskning verden over.

Universitetsibliotekene vil også kunne bistå med å bestille artikler som ikke lenger vil være tilgjengelige hvis forhandlingene leder til brudd og artiklene ikke er åpent tilgjengelig på andre måter.

Avtalene med de store forlagene utløper 31. desember 2018, men forhandlingene vil kanskje fortsette på overtid i januar. Det har vist seg vanskelig å få forlagene med på å endre dagens abonnementsmodell, men dette er en kamp vi ikke kan gi oss på. Vi står ikke alene. Vi har nevnt Tyskland og Sverige, men også University of California, Nederland, Finland og flere andre land er i parallelle og krevende forhandlinger.