Disse førskolelærerstudentene har musikk. Fra høsten av skal deres etterfølgere på høgskolen bli de første som etter endt utdanning kan kalle seg barnehagelærer. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA
Disse førskolelærerstudentene har musikk. Fra høsten av skal deres etterfølgere på høgskolen bli de første som etter endt utdanning kan kalle seg barnehagelærer. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Fra førskolelærer til barnehagelærer

Fra høsten av starter utdanningsløpet for landets aller første barnehagelærere. Endringen er mye mer enn et navneskifte.

Publisert Oppdatert

De ansatte ved førskolelærerutdanningen øver seg for tiden på å si barnehagelærer. Fra høsten skal jobber de ved Institutt for barnehagelærerutdanning, etter at styret ved HiOA nå har vedtatt navneendringen.  Ifølge instituttleder Mette Tollefsrud (bildet) er endringen mye mer enn et navneskifte.

– Foreløpig sier vi litt begge deler, og det må vi jo også, siden studentene som allerede går her skal følge det gamle studieopplegget og bli førskolelærere. Vi skal gi begge grupper et fullverdig studietilbud, sier Mette Tollefsrud.

Ny identitet

Når navnet på studiet og yrkestittelen endres, er dette bare en liten del av en større omlegging av hele utdanningen.  Ny rammeplan skal iverksettes fra høsten av og innebærer blant annet at utdanningen skal foregå på seks kunnskapsområder, i stedet for som i dag i ti fag. For eksempel skal pedagogikk integreres i alle kunnskapsområdene, og ikke undervises som et eget fag.

Navne-skiftet markerer en ny identitet, og gjør det tydelig at det er forskjell på barnehage og skole.

Mette Tollefsrud

– Navneskiftet markerer en ny identitet, og gjør det tydelig at det er forskjell på barnehage og skole. Barnehageutdanningen skal stå mer på egne ben og korrespondere bedre med yrkesfeltet. Derfor tar vi utgangspunkt i kunnskapsområder som er viktige for hverdagen i barnehagen og bygger kunnskapsbaser ut fra disse, sier Tollefsrud.

Hun understreker at de seks kunnskapsområdene bygger på dagens fag, men undervisningen blir organisert på en annen måte med tverrfaglige lærerteam innen hvert kunnskapsområde.

– Det er lange fagtradisjoner som blir utfordret på denne måten, og det er naturlig med en viss skepsis og usikkerhet knyttet til en så radikal omlegging. Jeg er utrolig stolt over den innsatsen de ansatte har lagt ned for å få dette til. Det har kostet mye tid, krefter og engasjement, sier hun.

Den nye barnehagen

Hun er opptatt av at den nye barnehagelærerutdanningen skal tilpasses den «nye» barnehagen, som har flere yngre barn, større mangfold og flere organisasjonsformer.

– Det har skjedd store endringer i barnehagen de siste årene, og mer kommer til å skje etterhvert som vi nærmer oss full barnehagedekning. Blant annet ser vi for oss at foreldrene kommer til å stille større krav når det blir tydeligere at barnehagen er en del av den livslange læringen og ikke bare handler om barnepass, sier hun.

I høst tas det inn omtrent 500 studenter på bachelorprogrammene i barnehagelærerutdanningen. Bare et fåtall går videre og tar master i barnehagepedagogikk, i dag er det cirka 40 studenter på masternivå.

– Vi kommer til å se flere folk med master i barnehagene fremover, og ønsker å utvide vårt masterprogram med emner som har tydelig tilknytning til arbeidet i barnehagen og de nye kunnskapsområdene. Vi skal lage tydeligere forbindelse mellom bachelor og master, og på sikt tilby valgfrie moduler. Vi håper at dette vil virke rekrutterende, sier hun.

Skal forske mer

Barnehagefeltet er tradisjonelt ikke særlig forskningstungt, selv om det for tiden pågår to store forskningsprosjekter på HiOA som er finansiert av Norges Forsningsråd og som handler om kvalitet i barnehagen. I framtiden skal det forskes mer.

– Disse to forskningsprosjektene befester og forsterker vår posisjon som det fremste barnehagefaglige miljøet i Norge. Likevel - barnehagefeltet trenger mer forskning, og dette er også en uttalt målsetning i forbindelse med HiOAs universitetssatsning. Vi setter av mer midler til å etablere forskningsgrupper og til reisestipend og skrivestøtte, men det er i all hovedsak undervisningen som finansierer forskningen. Her er det noen dilemmaer og viktige avveininger som må foretas mellom undervisning og forskning, sier hun.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS