Omfattende krav om taushet om trakassering ved OsloMet. — Direkte lovstridig, mener advokat

«Ved å signere denne taushetserklæringen forplikter du deg til å bevare fullstendig taushet om saken. Dette innebærer blant annet at du ikke sprer eller gjør tilgjengelig informasjon om saken som du skriftlig, muntlig, elektronisk eller på annen måte får kjennskap til i forbindelse med undersøkelsen, herunder, men ikke begrenset til, samtalen med Hjort. Taushetsplikten gjelder også overfor andre personer med tilknytning til OsloMet.»

Dette er noe av innholdet i en taushetserklæring som studieleder og varsler Geir Aaserud ved OsloMet, mottok via e-post fra advokatfirmaet Hjort denne uken og ble bedt om å signere.

• Les også: Hele ordlyden i taushetserklæringen

Aaserud varslet allerede i februar universitetets ledelse, ved dekan Sarah Paulson, og etter hvert også OsloMets varslingsnemnd, ledet av advokat Lill Egeland i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, om det han først oppfattet som dårlig humor, men som han etter hvert opplevde som dårlig lederstil og trakassering fra sin nærmeste leder.

Aaserud fikk ikke støtte for sin klage og/eller opplevelser hos dekanen og heller ikke hos varslingsnemndas leder.

Tvert imot ble han tidlig i saken pålagt av dekan Paulson å gjennomføre såkalte «forsoningssamtaler» med sin leder. Samtalene ble fasilitert av dekanens og instituttlederens egen coach og hittil er det blitt fem, uten at det endret saken.

Dekan Paulson skal ha mottatt flere bekymringsmeldinger om uholdbare forhold i ledelsen ved barnehagelærerutdanning. Instituttet har om lag 2000 studenter og 115 ansatte.

Det skal være sagt fra om «uforsvarlig ledelse» samt brudd på arbeidsmiljølovens krav om et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø» ved instituttet. Det er flere enn bare Aaserud som har meldt fra.

Samtlige seksjonssjefer, verneombud og ansatterepresentanter i instituttrådet ved utdanningen har skriftlig uttrykt sterk bekymring for situasjonen ved instituttet.

Etter det Khrono kjenner til skal også faktagranskerne fra advokatfirmaet Hjort, undersøke hvorvidt det over tid har vært kritikkverdige forhold knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet, og «utøvelse av lederrollene blant ledergruppens medlemmer».

Kun et fåtall ansatte ved instituttet skal være kalt inn til møter med granskerne fra Hjort så langt.

Det er normalt fem studieledere og en instituttleder i ledergruppa. I øyeblikket er to av studielederstillingene ubesatt og universitetet sliter med å finne erstattere. I tillegg er to studieledere sykemeldt grunnet forholdene i ledelsen ved instituttet.

Les også

Sterk bekymring for høstens undervisning

Taushetserklæring bekymret

Khrono møtte studieleder Geir Aaserud torsdag denne uken for å intervjue han om varselet han har sendt inn både til dekan og Varslingsnemnda ved OsloMet.

Men etter å ha mottatt taushetserklæringen fra Hjort, som han ennå ikke hadde signert, var han i tvil om han kunne snakke med avisen.

— Kravet om taushetserklæringen har gjort meg veldig bekymret. Kan jeg egentlig snakke med dere journalister nå, selv om jeg ikke har undertegnet erklæringen? Og etter at jeg eventuelt har undertegnet ser det ut for meg at jeg har frasagt meg all rett til å snakke om min sak til noen andre, sa en sterkt bekymret og berørt studieleder Aaserud til Khrono.

De dårlige opplevelsene hans i ledergruppen ved instiuttet og i forhold til instituttlederens lederstil overfor han, har pågått siden før jul.

— Denne saken blir jo egentlig bare verre og verre. Jeg håper inderlig man får ryddet opp i praksis rundt varslere slik at varslere ved fakultetet vårt og instituttet får den beskyttelsen og behandlingen de har krav på, sier han.

Opprørt advokat Strømme

Khrono sendte fredag ordlyden i advokatfirmaet Hjorts taushetserklæring til ytringsfrihetsadvokat Vidar Strømme i Schjødt, og spurte om erklæringen Aaserud, og etter det Khrono kjenner til, minst to andre ansatte ved instiuttet er blitt bedt om å skrive under på, er rimelig og vanlig.

Etter å ha lest erklæringen ringer en opprørt advokat Strømme Khrono og mener at dette er «helt vilt».

— Dette mener jeg ikke er verd papiret det er skrevet på. Det setter dessuten arbeidstakeren sjakk matt om det skulle være bindende, er Strømmes første kommentar.

— Jeg mener det er åpenbart at man ikke kan pålegge noen taushetsplikt om absolutt alt om saken, slik det fremgår her. Ikke bare mangler man hjemmel, det er direkte lovstridig, sier Strømme og viser til at man har en grunnlovsbeskyttet ytringsfrihet og akademisk frihet.

Han minner også om det Høyesterett sa i saken om Nedkvitne: At friheten også omfatter administrative spørsmål.

— Om en slik erklæring skulle bli tatt alvorlig, pålegger man taushet i strid med grunnleggende normer, mener Strømme.

Han spør om hva som eventuelt skjer hvis den ansatte om en uke finner ut at «saken» inneholder elementer som han absolutt bør si fra om? Enten fordi det har allmenn interesse, eller fordi han må beskytte seg selv?

— Jeg vil si at det fremstår som helt utålelig at man opererer med slike absolutte erklæringer.

— Men plikter ansatte å medvirke og møte opp til et møte med granskere i en faktaundersøkelse?

— Jeg kan ikke se at det oppstår noe plikter av dette heller. Det helt banale er at plikter kan oppstå ved et pålegg fra noen som har kompetanse til å gi pålegg, slik som lovgiver eller domstoler. Den andre måten er at man kan pålegge seg selv noe gjennom en avtale. Men avtaler eller løfter må være overfor noen. Man kan ikke ha plikter i «løse luften». Hvem er det man har plikt overfor her? Advokatfirmaet Hjort, spør Strømme.

— Når dette ikke er forankret i en lovbestemmelse, vil jeg si det nærmer seg en meningsløshet, sier advokaten.

Han minner også om at man etter universitets- og høyskoleloven og forvaltningsloven uansett har taushetsplikt om noens «personlige forhold».

Strømme viser til arbeidsmiljøloven der det står at arbeidstakeren har plikt til å medvirke når det er nødvendig med tiltak eller undersøkelser for å bedre arbeidsmiljøet.

— Men jeg mener det må være helt klart at man ikke har noen plikt til å medvirke til undersøkelser som forutsetter at man påtar seg en slik altomfattende og ubegrunnet taushetsplikt som her, avslutter han.

Universitetet og advokatfirmaet Hjort snur

Khrono har opplyst dekan Sarah Paulson om advokat Vidar Strømmes innvendinger mot den omfattende taushetserklæringen og spurt om OsloMet har undersøkt lovligheten av omfanget av kravene i erklæringen og vurdert konsekvensen som vil være at Aaserud og flere andre som er innkalt til møte hos faktagranskerne i realiteten får forbud mot å snakke med noen andre, og hverandre, om saken i det hele tatt.

Fredag kveld snudde dermed fakultetsledelsen og advokatfirmaet Hjort i saken, og skal utforme en ny taushetserklæring:

— Jeg har tatt opp spørsmålet med Advokatfirmaet Hjort som gjennomfører undersøkelsen for oss. De opplyser at de er enige i at taushetserklæringen er formulert for vid fra deres side, skriver dekan Sarah Paulson i en e-post.

Og hun fortsetter:

— De som intervjues, vil bare ha taushetsplikt om opplysninger som de mottar i forbindelse med innkallingen og undersøkelsen, ikke de opplysningene de selv allerede sitter på. Det er dermed ikke hindringer for at en ansatt kan snakke om sin egen sak. Advokatfirmaet Hjort opplyser at det vil bli utstedt nye taushetserklæringer i tråd med dette, skriver dekanen.

Vurdere brudd på personalpolitikk

De innleide faktagranskerne ved OsloMet skal også etter det Khrono kjenner til vurdere om det har foregått brudd på virksomhetens interne personalpolitikk og spilleregler for adferd og samhandling mellom ansatte.

Faktaundersøkelsen skal kun omfatte ledelsen ved instiuttet. Andre konflikter, klager, eller varslingssaker ved instituttet skal, etter det Khrono forstår, ikke undersøkes nærmere.

Advokat Anne Marie Due, ved Hjort, er ansvarlig for faktaundersøkelsen som fakultetsledelsen ved OsloMet har satt igang denne uka.

Due, som er spesialist på arbeidsrett og varslingssaker, ledet også den eksterne varslingsnemnda ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) som ble opprettet etter flere alvorlige varsler om seksuell trakassering ved høgskolen i kjølvannet av metoo-kampanjen som startet verden over i 2017.

OsloMets HR-direktør sentralt i administrasjonen, Geir Haugstveit, var også medlem av KHiOs nemnd.

Geir Aaserud er en av studielederne som sitter helt sentralt i den vanskelige situasjonen på BLU. Varselet han leverte inn ble raskt ble avvist av dekanen, og er foreløpig kun håndtert administrativt i varslingsnemnda ved OsloMet, ved ekstern leder Lill Egeland, fra advokatfirmaet Simonsen, Vogt og Wiig.

— Jeg er ikke i nærheten av å føle at mitt varsel blir behandlet slik det skal. I en rapport fra varslingsnemndas leder ved OsloMet heter det på den ene siden at dekanen har gjort alt etter boka, men i neste setning skriver man at konsekvensen av dekanens håndtering av saken er at jeg «har hatt et uforsvarlig arbeidsmiljø». Hvordan kan det være etter boka da, undrer Aaserud.

— Jeg er ingen bråkmaker og jeg har virkelig prøvd i uker og måneder i linja og blant lederne her for å bli tatt på alvor. Denne saken er utrolig lei, og jeg forstår at det også er vanskelig for min motpart, instituttlederen, noe jeg også har understreket overfor ham i alle møter, men jeg kan ikke la være å si fra av den grunn, legger Aaserud til.

Mandag skal han sammen med og med bistand fra en jurist i Utdanningsforbundet møte tre advokater i Hjort i forbindelse med faktaundersøkelsen.

Instituttleder Torgeir Alvestad har så langt ikke ønsket å kommentere saken. Også lørdag bekrefter han at han viser til dekan Sarah J. Paulson for uttalelser.

Helsefarlige faktagranskinger

Aaserud har reagert skriftlig på Lill Egelands konklusjoner og venter en ny behandling av saken. Geir Aaserud sier at han er sjokkert over den manglende håndtering av situasjonen fra instituttleder, dekan og varslingsnemnda ved universitetet.

Aaserud selv har vært sykmeldt i deler av denne perioden fra saken eskalerte i februar og fram til i dag.

Det er få uker siden to forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) ved OsloMet lansert en bok som var sterkt kritisk til universiteters og arbeidslivets omfattende bruk av faktaundersøkelser for å løse trakasseringssaker og arbeidsmiljøkonflikter. De mener metoden er helsefarlig.

les også

Forskere mener fakta­under­søkelser er farlige