Bare to vil bli oljeingeniør ved NTNU i Trondheim

(Saken er oppdatert 24.02.17).

Det siste året har det på landsbasis blitt 163 prosent flere ingeniører som har gått ledig i mellom ett og to år, skriver ingeniørorganisasjonen NITO på sine hjemmesider.

Ledigheten blant ingeniører fortsetter å stige over hele landet, og spesielt på sør- og vestlandet. Drøye 2400 NITO-medlemmer går for tiden ledig. I Rogaland var ledigheten i januar i år oppe i over ti prosent.

To på oljefag

Nedgangen i oljebransjen har også hatt konsekvenser for hvor mange som søker på oljeingeniørutdanningene. Ved petroleumsfag ved NTNU er det bare to studenter, skriver Dagens Næringsliv. For tre år siden startet det 60 studenter på studiet. Nå bare rundt 90 studenter igjen fordelt på fire årskull, der to av dem er på førsteåret.

I fjor kom alle søkere til bachelorstudiene i petroleum ved Universitetet i Stavanger inn, for første gang på 15 år.

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) er skremt med tanke på at det kan bli mangel på kompetanse om oljepila begynner å peke oppover igjen:

– Mange har pekt på at 2017 antakeligvis er året da det bunner ut. Jeg opplever når jeg er rundt nå, at det er gryende optimisme, forsiktig optimisme, både i leverandørindustrien og oljeselskapene. Jeg ser lyst på årene som kommer. Jeg håper bare vi ikke får en for bratt opptur igjen, at vi ender der om tre-fire år at plutselig er det ikke folk å hente inn igjen i bransjen, sier Søviknes.

Nyutdannet og ledig

I midten av januar hadde Tekna og NITO møte med Nav-direktør Sigrun Vågeng for å diskutere situasjonen i bransjen. 

— Vårt møte med arbeids- og velferdsdirektøren var konstruktivt. Vi ser på ulike forslag til hvordan ledighetssituasjonen kan bedres. Vi opplever at situasjonen for spesielt ledige ingeniører opptar NAV-direktøren, sa NITOs president Trond Markussen etter møtet, ifølge NITOs egne hjemmeside. 

Også Tekna er opptatt av arbeidsmarkedet for ingeniører. En undersøkelse som Tekna nylig har gjennomført viste at ledigheten blant nyutdannede ingeniører nå er 16 prosent. Dette er 12 prosentpoeng høyere enn for fem år siden, men den samme prosentandelen som for et år siden, og også like mange som rett etter finanskrisen i 2004.

Ikke helsvart

Til tross for tøffe tall, er det likevel ikke helsvart.

— Vi har vært gjennom et par tøffe år i arbeidsmarkedet, og da spesielt i olje- og leverandørindustrien. Da er det ikke unaturlig at studentene bruker noe lenger tid på å komme seg i jobb, sa Tekna-leder, Lise Lyngsnes Randeberg, i et intervju med Khrono tidligere i år. 

— Det er viktig å påpeke at 62 prosent av studentene hadde jobben i boks før avsluttede studier. Selv om dette er lavere enn  foregående år, er det et høyt tall sammenlignet med nyutdannede fra mange andre fagretninger, sa hun.

Les også: Høy ledighet blant ferske ingeniører

Studenter på ingeniørutdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) frykter likevel ikke for jobb i framtida. De føler ikke at ledighet som følge av oljekrisen rammer dem, og er optimistiske på arbeidsmarkedet etter fullførte studier.

— Ingen hører om det som går bra

NITO-leder for ingeniørstudentene ved HiOA, Rufus Tangen, tror det kommer til å være behov for mange nyutdannende ingeniører i framtida.

— Vi er i en teknologisk revolusjon akkurat nå. Vi utdanner for eksempel ingeniører for å bygge droner, forteller han.

Tangen synes oljekrisen har litt for stort fokus i mediene.

— Ingen hører om det som går bra. For eksempel Saab som har blitt kjøpt opp av Kina, og nå har startet en ny bedrift som har tatt inn 500 ingeniører fra oljesektoren og omskolert dem, forklarer Tangen.

— Finnes mange muligheter

Tangen understreker at oljekrisen på ingen måte påvirker alle ingeniørstudenter. Han sier det er mange områder som ikke har noe med dette å gjøre.

På HiOA finnes åtte forskjellige ingeniørlinjer. Flere av ingeniørstudentene Khrono har snakket med forteller at de ikke tenker på at arbeidsmarkedet er tøft. De tror det finnes jobber, og at oljekrisen ikke nødvendigvis påvirker deres jobbframtid.

To av disse er Kristian Tiltnes og Kristin Lillebo Bentzen. De studerer bioteknologi- og kjemiingeniør ved HiOA.

— Det er ikke noe jeg tenker på eller noe jeg tenkte på før jeg begynte på studiet. Det finnes mange muligheter der ute. Oljen er ikke nødvendigvis relevant for oss. Vi lærer mest om hvordan vi jobber på laboratorium, blant annet kan vi få jobb med å analysere DNA-prøver hos Kripos, sier Tiltnes om framtidige arbeidsmuligheter.

Bentzen ser også positivt på egen ingeniørframtid.

— Jeg er ikke bekymret, for vi er ikke helt på det feltet. Det er heller ikke det jeg har lyst til å jobbe med. Jeg vil jobbe med utforskning av ny medisin eller menneskebakterier, sier hun.

Hun forteller også at eventuelle usikre framtidsutsikter ikke er noe det snakkes om i studiehverdagen.

— Det er egentlig ikke noe som angår oss på HiOA så mye. Det er kanskje noen som kan føle på det hvis de vil velge en oljeretning, sier hun.

Møte med olje- og energiminsteren

NITO-studentleder Tangen forteller at han merker noe usikkerhet blant noen ingeniørstudenter, men ønsker å berolige studentene.

— Vi prøver å vise at selv om det har vært tungt, så finnes det mange plasser der ute. Vi prøver å si at det trengs ingeniører over alt, sier han.