Økonomi på overtid

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Når klima- og miljøutfordringene er overhengende, vil kritiske spørsmål knyttet til økonomisk aktivitet, forbruk, energiproduksjon og «det grønne skiftet» melde seg. Med det kan også etablerte forestillinger om vekst, fremskritt, mål og mening bli satt på prøve.

Den økonomiske veksten som har funnet sted over tid i store deler av verden har ikke funnet sted uten at det økonomifaglige området har spilt en rolle. Utallige studentkull sluppet ut fra økonomiske høyskoler og universiteter har tatt med seg sin lærdom til næringsliv, finansiell sektor, politikk og samfunnsliv for øvrig.

Hvilken rolle økonomisk teori har spilt og spiller, og hvilken innretning økonomifaget vil få i fremtiden, har betydning for den økonomiske utviklingen. «Økonomisk teori» er et mangfold av teorier som ikke utgjør en homogen kunnskapsmasse.

Likevel har man kunnet snakke om en «økonomisk tankegang» av grunnleggende betydning. Tankegangen kretser rundt individets nytte, fornuftige valg og ressursmessige disposisjoner, og den har vært gjennomgripende. Tenkemåten har utvilsomt bidratt til den materielle fremgangen man har erfart, og den har fremmet økonomisk vekst.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Tankemønsteret har vært en viktig drivkraft bak det man kan kalle kapitalismens suksess. Gitt den økonomiske vekstens omfang, kan det sies at «den økonomiske tankegang» har vært med på å meisle ut en mer generell forestilling om progresjon -en forestilling som er dypt rotfestet og vanskelig å fri seg fra, og som går så langt som til å vedrøre både overlevelse og identitet.

Et sentralt begrep i økonomisk teori har vært nytte. «Bare alle forfølger sin egennytte, vil det gi det beste utkommet for samfunnet som helhet». Tilslutningen har vært stor, men fortolkningene har ikke vært like rikholdige.

Adam Smith selv la ikke til grunn en endimensjonal tankegang, og «the pursuit of self- interest» kan hos ham sies å ha funnet sted innenfor visse rammer av mer grunnleggende natur. Senere tider har valgt å avle på en nokså selektiv og ensformig fremstilling av «samfunnsøkonomiens grunnlegger».

Men man kunne også si at det i en viss forstand har gått utmerket. Samfunn er blitt løftet ut av fattigdom. Den kapitalistiske blandingen av (mer eller mindre) frie markeder og rett til privat eiendom har gitt resultater.

Likevel: har den usynlige hånd blitt sliten? For mens kapitalismen kan fungere innenfor nevnte rammer, fremstår mutanten nyliberalismen som mer løsrevet og prinsipielt uforpliktet. Nyliberalisme er en nyttig betegnelse, og den låner seg selv ut til beskrivelse av en kapitalisme som har laget sine egne spilleregler.

Det økonomiske fagområdet, generelt betegnet, sitter på en viktig nøkkel til reorientering og endring av samfunnets økonomiske fornuftsforståelse, både teoretisk og etterhvert praktisk.

Men hvis ikke nøkkelen blir brukt, mest sannsynlig fordi behovet ikke anerkjennes, eller ikke anerkjennes nok, fortsetter konfliktene mellom natur, økonomi og samfunn.