Leder av Studenttinget <span class="caps">NTNU</span> vil ha igang pilotprosjekt på automatisk begrunnelse på eksamen. Foto: Jonas Halse Rygh
Leder av Studenttinget NTNU vil ha igang pilotprosjekt på automatisk begrunnelse på eksamen. Foto: Jonas Halse Rygh

Vil teste automatisk begrunnelse på NTNU

Studenteleder ved NTNU, Marte Øien, vil ha automatisk begrunnelse på eksamen, er lei av å få foreleserne på nakken på grunn av det, og gleder seg til studentombud kommer i oktober.

Publisert   Sist oppdatert

— Hva er de tre viktigste tingene du vil jobbe for dette året?

— Samlokalisering av campus, og tilrettelegging for at studentene kan bruke campus hele døgnet, med alt det måtte innebære av aktiviteter og tilbud. Og jeg vil jobbe for å starte et pilotprosjekt for automatisk begrunnelse på NTNU, sier hun, og beskriver:

— Med en gang vi går ut og sier at vi vil ha automatisk begrunnelse på eksamen så får vi foreleserne på nakken. Men de har fått det til på UiO, og da vil vi teste om det faktisk kan fungere hos oss også.

— Og så ønsker jeg å forbedre skikkethetsvurderingen, formidling av informasjon rundt ordningen, og få oss bort i fra praksisen med at studenter blir veiledet ut av studiene.

«Partiene jevnt over gode»

Jeg synes Isaksen er en utrolig god kunnskaps-minister, men jeg tror de neste fire årene krever en annen retning - ikke nødvendigvis politisk, men med fokus på andre ting.

Marte Øien
Leder, Studenttinget NTNU

— Hvilket parti er best på høyere utdanning?

— Ja, du får ikke noe konkret svar, tror jeg, starter hun, og utbroderer:

— Partiene er jevnt over gode på høyere utdanningspolitikk. Utover det har jeg ikke veldig lyst til å trekke frem noen. Men, jeg vil oppfordre studenter til å sette seg inn i partienes politikk og bruke stemmeretten.

— Jeg vil heller ikke si at å være vaktbikkje er synonymt med å ha den beste politikken, sier hun, og viser til Mats Johansen Beldo sitt svar på samme spørsmål.

Stor jobb gjenstår etter fusjonene

— Har man fusjonert nok innen høyere utdanningssektor, eller bør det gjøres mer?

— Ja, jeg synes fokuset må bort fra fusjoner, nå holder det. Vi har kjent på det siste året at det er en stor jobb som gjenstår, og det har nok flere andre fusjonerte institusjoner også følt på. Det skal mye til å samles til ett universitet, fokuset må nå ligge på utdanning og forskning.

— Men bør det være ett eller to universiteter i nord?

— Det er vanskelig å si noe om. Så lenge de klarer å levere høy kvalitet, sier hun og blir avbrutt av neste spørsmål:

— Hvem blir det neste universitetet i Norge?

— Jeg tror muligens det er Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som er neste ut der ja.

Krever annen retning neste fire år

— Og hvem håper du blir kunnskapsminister etter valget?

— Det er vanskelig å skulle nevne enkeltnavn. Jeg håper det er noen som ikke har altfor mye fokus på store endringer, men som kan ha mer fokus på de mindre detaljene som har mye å si for institusjonene og studentene lokalt, sier Øien, og fortsetter:

— Vi trenger ikke flere store endringer nå, vi må stå på og for eksempel legge til rette for at institusjonene kan lande fusjonsprosessene. Vi trenger noen som ikke vil ha navnet sitt på kartet, men som fokuserer på jobben.

— Har Isaksen vært en som bare har villet ha navnet sitt på en reform?

— Nei, overhodet ikke. Jeg synes Isaksen er en utrolig god kunnskapsminister, men jeg tror de neste fire årene krever en annen retning - ikke nødvendigvis politisk, men med fokus på andre ting.

Klarer ikke velge

— Kan du gi tre råd til den som blir kunnskapsminister etter valget?

— Lytte til studentene, fokusér på resultatet etter fusjonene, og jobb for å realisere heltidsstudenten.

— Mer i studiestøtte eller flere studentboliger?

— Det er faktisk et helt umulig valg, begge er like viktige. Jeg har prøvd å finne ett svar, men det går bare ikke.

— Hvordan engasjerer man best studentene?

— Jeg tror svaret der er at dersom jeg hadde hatt svaret på den, så hadde jeg nok gjort ting annerledes. Men vi må gi god informasjon om hvorfor engasjere seg, hvordan engasjere seg, og være inkluderende. Tror jeg.

Endelig studentombud

— Er heltidsstudenten viktig?

— Ja, jeg synes det skal legges opp til at de som ønsker det kan studere på fulltid, men at vi samtidig beholder muligheten til deltidsjobb for dem som ønsker det. 

— Trakassering har vel vært sommerens tema i sektoren. Vet studentene hvor de kan gå for å si fra om denne type alvorlige hendelser, og er studentene hos dere godt nok i varetatt på dette området?

— Jeg tror nok ikke alle studenter vet hvor de skal henvende seg, men NTNU har et veldig godt varslingssystem, så jeg håper at man tar seg tid til å informere om det lokalt på instituttene. Og så har vi jo veldig gode tillitsvalgte som har oversikt over hvor man henvender seg, sier hun, og legger til:

— Og så hjelper det nok at vi endelig får på plass studentombud i oktober.

Endte opp på statsvitenskap

— Hvordan havnet du i lederstolen?

— Ja, nei… Jeg kommer fra en familie der det er forventet å ta høyere utdanning, så inngangen var heller et spørsmål om hva, og der har jeg jo prøvd litt av hvert og nå endt opp på statsvitenskap. Samtidig har jeg vært politisk engasjert siden jeg var 15, så kombinasjonen med studie var naturlig og da ble det studentpolitikken, forteller hun.

— Og så har jeg tripp-trappet meg opp til lederstolen.