Studenter etterlyser tiltak for likestilling

Likestilling og mangfold i studier og arbeidslivet må sees i sammenheng med større historiske og sosiale prosesser:

Norge har kommet langt i likestillingsarbeidet, men vi har fremdeles en lang vei å gå hva angår tradisjonelle kjønnsmønstre i akademia. Målrettet rekruttering er nødvendig for å få bukt med kjønnsubalansen.

Kjønnsubalansen i toppstillinger i akademia er stor. Kjønnsmangfoldet øker stadig, men med mindre det settes inn tiltak anslår et NIFU-notat fra 2018 at vi ikke kan forvente kjønnsbalanse før i 2040.

Ubalansen viser seg også fremdeles som en utfordring hva angår valg av studieretninger, ifølge tilstandsrapporten fra 2017. Denne viser at de studieretningene som tradisjonelt har hatt stor kjønnsubalanse, er de som fremdeles har dette i dag.

Et kjønnsmangfold i lærings- og arbeidsmiljøet bidrar til et bredere spekter av ulike erfaringer og perspektiver i faglig utvikling. Undersøkelser og ulik forskning viser til at kjønnsbalanse på studiet, og i arbeidslivet for øvrig, også er utslagsgivende hva angår god gruppedynamikk, trivsel, opplevd kvalitet, samt faglig og sosial utvikling.

At arbeidslivet fremdeles i stor grad er kjønnsdelt kan ha en direkte effekt på hvilke valg unge mennesker tar når de søker seg til høyere utdanning, eller når de bestemmer seg for hvilken yrkesvei de ønsker å gå. Selv om biologisk kjønn isolert sett ikke legger føringer for valg av studie og yrke, bærer kjønnsubalansen i universitets- og høyskolesektoren preg av samfunnets historiske kjønnsstereotypier som fremdeles opprettholder kjønnsstrukturer i samfunnet.

En elev som i løpet av grunnskolen ikke møter en eneste mannlig lærer før i 8. klasse vil, i tillegg til å gå glipp av viktige rollemodeller i faglig og sosial utvikling, potensielt sitte igjen med et inntrykk av at normalen er at menn ikke arbeider med de yngste barna. Den virkeligheten barnet opplever som «normalen» kan igjen ha en utslagsgivende effekt på hvilke valg eleven senere tar - det være seg bevisst eller ubevisst. Dette viser at det ikke kun er et problem for akademia, men et problem for samfunnet.

En rapport fra Institutt for Samfunnsforskning viser at lønnsforskjellene mellom mannlige og kvinnelige forskere i staten var like stort i 2014 som i 2004. Leder for Forskerforbundet, Petter Aaslestad, uttalte i fjor at det er problematisk om talentene velger seg bort fra universiteter og høyskoler på grunn av lønn.

Vi deler hans bekymring.

Vi etterlyser reell likestilling i akademia. For at vi skal oppnå dette trenger vi tiltak og strategier som hjelper oss på veien. Likt arbeid skal lik lønn gi, og vi trenger bedre kjønnsbalanse i alle ledd for økt kvalitet. Vi kan ikke lenger sitte på gjerdet og se at søkertall og yrkesvalg ikke gjenspeiler det kjønnsmangfoldet samfunnet trenger: Tiltakene må komme nå.