Nyutdannede kan ha tapt åtte mrd. på koronakrisen

Nedgangskonjunkturer fører lite godt med seg for mange, men spesielt for de yngste på arbeidsmarkedet fører kriser som koronapandemien til at jobb og lønn tar en annen bane enn om det hadde vært økonomiske oppgangstider.

Professor Katrine Vellesen Løken ved Norges Handelshøyskole har sammen med professorkollega Kjell Gunnar Salvanes beregnet hva som skjer i kroner og øre når nyutdannede skal på jobbmarkedet i økonomisk magre tider, skriver forskning.no.

— Unge på vei inn i arbeidslivet er en spesielt utsatte i økonomiske kriser, sa Katrine Vellesen Løken da hun holdt et innlegg på NAV-konferansen torsdag.

Forskningen viser at bare de som gikk ut i arbeidslivet i høst til sammen kan tape så mye som åtte milliarder kroner.

les også

Dette henger ikke på greip, Henrik Asheim!

Tar andre jobber

Det som er mest åpenbart om du er ung og nyutdannet og leter etter jobber denne høsten, er at det ikke er mange jobber å søke på.

Forskningen viser også at om du får en jobb i en nedgangskonjunktur, er det oftere en jobb med dårligere match mellom kunnskapen din og jobben du får, går det frem av artikkelen.

Studien er basert på undersøkelser av studenter som kom inn på arbeidsmarkedet i nedgangskonjunkturen tidlig på 90-tallet, sammenlignet med de som kom i jobb mot slutten av 1990-årene.

De som gikk ut i jobb i nedgangskonjunktur hadde 6 prosent lavere lønn enn de som startet i jobb når økonomien gikk i positiv retning. Effekten hang ved i fem år. Først etter det var de som kom i jobb tidlig på 90-tallet tilbake på samme lønn som oppgangskonjunktur-starterne.

Tok ti år

Forskning.no skriver at regnestykket som Løken og Salvanes har satt opp, er basert på estimater fra studien av 1990-årene. De har undersøkt dette for den kohorten som var ferdig utdannet i vår og fikk seg jobb i høst.

De har sammenliknet gjennomsnittslønnen for denne kohorten med en kohort som var nyutdannet i 2019.

Bare denne ene kohorten vil tape til sammen åtte milliarder kroner i tapt inntekt, finner forskerne.

– Og dette er altså bare for én kohort. De fleste økonomiske kriser vil ramme flere. Hvor fort vi kommer tilbake til normalen etter pandemien vil påvirke hvor mange kohorter som vil bli rammet, sier professor Katrine Vellesen Løken.

Hun forteller at det er gjort mye internasjonal forskning på problemstillingen. Estimater fra USA viser et enda mørkere bilde. Her tok det ti år før effektene forsvant av å gå ut i arbeid i nedgangstid.

— Det blir veldig viktig å ha fokus på å finne en riktig mach mellom utdanning og jobb, og det blir ekstremt viktig å hindre langvarig utenforskap, mener Løken.

Rammer svært ulikt

På NAV-konferansen la også forskere fra Frischsenteret frem tall for arbeidsmarkedet.

De ser at den økonomiske krisen rammer folk i Norge veldig forskjellig.

Tallene viste at det er langt høyere ledighet blant de som har manglende videregående enn de som har videregående, bacheloregrader eller mastergrader.

Ledigheten er omtrent dobbelt så høy blant de som kommer fra andre resten av verden og nye EU-land som den er blant de som er født i Norge.

— Tallene er ikke overraskende. At det er langt høyere ledighet blant de som har hatt lav inntekt tidligere enn blant de som har tjent godt, er også som ventet. Men denne forskjellen har blitt mye sterkere, sa samfunnsøkonom og seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret.

les også

Stort behov for ikt-folk, men det tar tid å få jobb

Entreprenørskap

Frischsenteret har også sett på hvordan pandemien har påvirket de som allerede var arbeidsledige før krisen startet. Det viser seg at denne gruppen har fått en verre situasjon. Bare 22 prosent av de som var ledige i januar 2020 var tilbake i jobb i juni. I 2019 var det sammenlignbare tallet 31 prosent.

Mange av de som er arbeidssøkere hos NAV i dag har også masse utdanning og ressurser.

Markussen mener at denne krisa burde være en god anledning for NAV å satse på entreprenørskapsprogrammer og etableringstilskudd for arbeidsledige.

– Det er mange arbeidsledige med mye ressurser nå som kunne brukt tiden til å etablere andre virksomheter. Kanskje kunne man finne en mulighet for å bytte rettigheten til dagpenger mot penger til å etablere tiltak? spør han.