nokut-ordning

Nyttig, men lite kjent godkjenningsordning

Jobbsøkere med høyere utdanning fra utlandet kan søke om å få utdanningen godkjent av Nokut, men ordningen er lite kjent blant arbeidsgivere, ifølge ny rapport.

Nokut-direktør Kristin Vinje under et tidligere frokostmøte. Tirsdag er temaet godkjenning av høyere utenlandsk utdanning.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert Sist oppdatert

Nokuts generelle godkjenningsordning for utenlandsk høyere utdanning er et tilbud til de som har tatt høyere utdanning i utlandet, og som ønsker å benytte seg av denne utdanningen i Norge.

Ifølge en rapport som Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) på oppdrag fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), er det mye som tyder på at ordningen er lite kjent, både blant potensielle jobbsøkere og arbeidsgivere.

Kunnskapsmigrantene, som de kalles, får et papir på hva slags kompetanse de har, noe som skal minske arbeidsgiveres opplevde risiko ved å ansette personer med utenlandsk utdanning.

Godkjenningsordningen gjelder kun for uregulerte yrker, der det ikke kreves autorisasjon, i motsetning til for eksempel sykepleier, lege eller advokat.

Rapporten presenteres på et frokostseminar tirsdag morgen under tittelen: «Høyere utdanning fra utlandet – en underutnyttet ressurs? Får de som søker seg til Norge brukt sin kompetanse fullt ut?»

Seminaret kan følges nederst i denne saken fra kl 8.30.

De fleste sier ordningen er nyttig

Selv om godkjenningsordningen er lite kjent, ifølge rapporten, har det vært nok av søknader å gå gjennom, i alt 18.000 søknader om godkjenning av utenlandsk utdanning fra 2018, 2019 og 2020.

En spørreundersøkelse blant de som har søkt om godkjenning av høyere utdanning fra utlandet, viser at de fleste søkte om godkjenning fordi de tenkte at et godkjenningsvedtak ville gjøre det lettere for arbeidsgivere å vurdere deres kompetanse, og dermed gi dem bedre muligheter på arbeidsmarkedet. Undersøkelsen ble sendt ut til over 14.000 og svarprosenten var 37.

Mer enn 40 prosent av de som har søkt om godkjenning sier at de ønsket seg til Norge fordi de har familie eller partner i landet. Blant søkerne var det også flyktninger, asylsøkere og nordmenn som har tatt utdanning i utlandet. Et klart flertall av søkerne er kvinner, og mange er i 30 årene, ifølge undersøkelsen.

Flertallet søker godkjenning av utdanninger tatt i europeiske land, der Storbritannia og Polen er de vanligste. Det er også mange med ikke-europeiske utdanninger, spesielt fra Syria og India.

Ifølge rapporten opplever majoriteten av søkerne godkjenningsordningen som nyttig, men en mindre, likevel betydelig andel, opplever at den har hatt liten betydning for dem.

Ser det sjelden

I tillegg til å spørre søkerne, har Nifu-forskerne også intervjuet 21 arbeidslivsaktører om hvordan de vurderer godkjenningsvedtak når det kommer til ansettelser av personer med utenlandsk høyere utdanning.

Mens hele 80 prosent av søkerne sier at de har benyttet seg av godkjenningsvedtaket minst én gang, først og fremst i forbindelse med jobbsøking, er det få av de intervjuede arbeidsgiverne som opplever å få godkjenningsvedtak lagt ved jobbsøknadene. De er likevel positive til ordningen, blant annet fordi den kan redusere deres opplevde risiko ved å ansette personer med utenlandsk utdanning.

– Fordi mange arbeidsgivere ikke vet hva et godkjenningsvedtak fra Nokut faktisk innebærer, gjenkjenner de heller ikke verdien av et slikt vedtak dersom det blir lagt ved en jobbsøknad, sier Nifu-forsker Lene Korseberg.

De som synes ordningen er nyttig peker på at en del arbeidsgivere krever formell godkjenning av utenlandsk utdanning. Et slikt vedtak minsker også arbeidsgivers arbeidsgiveres opplevde risiko ved å ansette personer med utenlandsk utdanning. Videre brukes vedtaket til å kreve høyere lønn eller bedre stilling, ifølge rapporten.

Nokut mister ordningen

Generell godkjenning av høyere utenlandsk utdanning er en av oppgavene som Kunnskapsdepartementet har foreslått å overføre til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) fra 1. januar 2023.

Hvis Stortinget vedtar overføringen i vår vil Nokut bli kraftig krympet, for i dag jobber rundt 50 av Nokuts 160 ansatte med godkjenning av utenlandsk utdanning.

Nokuts-direktør Kristin Vinje sier at det likevel er viktig for dem å få en vurdering av godkjenningsordningen.

— For Nokut er det viktig at vi med jevne mellomrom får eksterne vurderinger av tjenestene vi leverer. Det gir oss mulighet til å se hva som fungerer bra og hva som kan forbedres. Formålet med denne undersøkelsen har vært å øke kunnskapen om betydningen av den generelle godkjenningsordning for utenlandsk høyere utdanning. Undersøkelsen har være planlagt over lang tid og kunnskapen som kommer frem vil også være nyttig når godkjenning av utenlandsk utdanning flyttes fra Nokut til HK-dir, sier hun.

På frokostseminaret vil Nifu-forsker Lene Korseberg presentere hovedpunktene fra rapporten, etterfulgt av en samtale mellom Kristin Vinje, forsker Jannecke Wiers-Jenssen ved Nifu og Carina Hundhammer, som er leder for høyere utdanning og forskning i Abelia.

frokostseminar utenlandsk utdanning nokut nyheter nifu
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS