Nyttig, men lite kjent godkjenningsordning

Nokuts generelle godkjenningsordning for utenlandsk høyere utdanning er et tilbud til de som har tatt høyere utdanning i utlandet, og som ønsker å benytte seg av denne utdanningen i Norge.

Ifølge en rapport som Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) på oppdrag fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), er det mye som tyder på at ordningen er lite kjent, både blant potensielle jobbsøkere og arbeidsgivere.

Kunnskapsmigrantene, som de kalles, får et papir på hva slags kompetanse de har, noe som skal minske arbeidsgiveres opplevde risiko ved å ansette personer med utenlandsk utdanning.

Godkjenningsordningen gjelder kun for uregulerte yrker, der det ikke kreves autorisasjon, i motsetning til for eksempel sykepleier, lege eller advokat.

Rapporten presenteres på et frokostseminar tirsdag morgen under tittelen: «Høyere utdanning fra utlandet – en underutnyttet ressurs? Får de som søker seg til Norge brukt sin kompetanse fullt ut?»

Seminaret kan følges nederst i denne saken fra kl 8.30.

utenlandsk Utdanning

Tar fra Nokut og gir til nytt direktorat

De fleste sier ordningen er nyttig

Selv om godkjenningsordningen er lite kjent, ifølge rapporten, har det vært nok av søknader å gå gjennom, i alt 18.000 søknader om godkjenning av utenlandsk utdanning fra 2018, 2019 og 2020.

En spørreundersøkelse blant de som har søkt om godkjenning av høyere utdanning fra utlandet, viser at de fleste søkte om godkjenning fordi de tenkte at et godkjenningsvedtak ville gjøre det lettere for arbeidsgivere å vurdere deres kompetanse, og dermed gi dem bedre muligheter på arbeidsmarkedet. Undersøkelsen ble sendt ut til over 14.000 og svarprosenten var 37.

Mer enn 40 prosent av de som har søkt om godkjenning sier at de ønsket seg til Norge fordi de har familie eller partner i landet. Blant søkerne var det også flyktninger, asylsøkere og nordmenn som har tatt utdanning i utlandet. Et klart flertall av søkerne er kvinner, og mange er i 30 årene, ifølge undersøkelsen.

Flertallet søker godkjenning av utdanninger tatt i europeiske land, der Storbritannia og Polen er de vanligste. Det er også mange med ikke-europeiske utdanninger, spesielt fra Syria og India.

Ifølge rapporten opplever majoriteten av søkerne godkjenningsordningen som nyttig, men en mindre, likevel betydelig andel, opplever at den har hatt liten betydning for dem.

Ser det sjelden

I tillegg til å spørre søkerne, har Nifu-forskerne også intervjuet 21 arbeidslivsaktører om hvordan de vurderer godkjenningsvedtak når det kommer til ansettelser av personer med utenlandsk høyere utdanning.

Mens hele 80 prosent av søkerne sier at de har benyttet seg av godkjenningsvedtaket minst én gang, først og fremst i forbindelse med jobbsøking, er det få av de intervjuede arbeidsgiverne som opplever å få godkjenningsvedtak lagt ved jobbsøknadene. De er likevel positive til ordningen, blant annet fordi den kan redusere deres opplevde risiko ved å ansette personer med utenlandsk utdanning.

– Fordi mange arbeidsgivere ikke vet hva et godkjenningsvedtak fra Nokut faktisk innebærer, gjenkjenner de heller ikke verdien av et slikt vedtak dersom det blir lagt ved en jobbsøknad, sier Nifu-forsker Lene Korseberg.

De som synes ordningen er nyttig peker på at en del arbeidsgivere krever formell godkjenning av utenlandsk utdanning. Et slikt vedtak minsker også arbeidsgivers arbeidsgiveres opplevde risiko ved å ansette personer med utenlandsk utdanning. Videre brukes vedtaket til å kreve høyere lønn eller bedre stilling, ifølge rapporten.

omorganisering

Lite motstand mot forslag om å krympe Nokut

Nokut mister ordningen

Generell godkjenning av høyere utenlandsk utdanning er en av oppgavene som Kunnskapsdepartementet har foreslått å overføre til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) fra 1. januar 2023.

Hvis Stortinget vedtar overføringen i vår vil Nokut bli kraftig krympet, for i dag jobber rundt 50 av Nokuts 160 ansatte med godkjenning av utenlandsk utdanning.

Nokuts-direktør Kristin Vinje sier at det likevel er viktig for dem å få en vurdering av godkjenningsordningen.

— For Nokut er det viktig at vi med jevne mellomrom får eksterne vurderinger av tjenestene vi leverer. Det gir oss mulighet til å se hva som fungerer bra og hva som kan forbedres. Formålet med denne undersøkelsen har vært å øke kunnskapen om betydningen av den generelle godkjenningsordning for utenlandsk høyere utdanning. Undersøkelsen har være planlagt over lang tid og kunnskapen som kommer frem vil også være nyttig når godkjenning av utenlandsk utdanning flyttes fra Nokut til HK-dir, sier hun.

På frokostseminaret vil Nifu-forsker Lene Korseberg presentere hovedpunktene fra rapporten, etterfulgt av en samtale mellom Kristin Vinje, forsker Jannecke Wiers-Jenssen ved Nifu og Carina Hundhammer, som er leder for høyere utdanning og forskning i Abelia.