Universitetet i Oslo er et av 15 universiteter med studiestart 12.august. Foto: Runhild Heggem
Universitetet i Oslo er et av 15 universiteter med studiestart 12.august. Foto: Runhild Heggem

Studiestart: 103.531 studenter har fått tilbud om plass, men det er bare planlagt 58.741 studieplasser

Studiestart. 103.531 studenter har fått tilbud om en studieplass denne høsten. Mange av dem vil ikke møte til studiestart denne uka. Institusjonene har drøyt 58.741 planlagte studieplasser. Her er rektorenes taler til de nye studentene.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Studiestartene

Mandag 12. august (26 arrangementer)

  • USN (alle campus minus Rauland som starter 19. august)
  • Universitetet i Oslo, 14.45, Universitetsplassen
  • Høgskolen på Vestlandet
  • Høgskolen i Innlandet, Hamar, Lillehammer, Rena
  • Universitetet i Agder
  • Universitetet i Stavanger
  • Universitetet i Bergen
  • NTNU, Trondheim
  • UiT, Tromsø
  • Arkitekt og designhøgskolen
  • Høyskolen Kristiania
  • BI, Bergen, Trondheim og Stavanger
  • VID, Bergen
  • NLA Høgskolen, Kristiansand

Tirsdag 13. august (9 arrangementer)

  • NTNU; Ålesund og Gjøvik
  • UiT, Hammerfest
  • OsloMet
  • Høgskolen i Østfold
  • Høgskolen i Innlandet, Blæstad, Evenstad
  • Nord universitet, Bodø
  • Norges idrettshøgskole
  • BI, Oslo
  • NLA Høgskolen, Bergen

Onsdag 14. august (8 arrangementer)

  • Nord universitet, Steinkjer, Levanger, Namsos, Mo i Rana, Stjørdal
  • UiT, Mo i Rana
  • VID, Sandnes, Oslo

Torsdag 15. august (5 arrangementer)

  • Høgskolen i Innlandet, Kongsvinger, Elverum
  • UiT, Narvik, Harstad
  • VID, Stavanger

Fredag 16. august (1 arrangement)

  • NMBU
  • UiT, Alta

Mandag 19. august (5 arrangementer)

  • USN, Rauland
  • Nord universitet, Vesterålen
  • Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO)
  • NLA Høgskolen, Oslo
  • Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH)

Tirsdag 20. august (1 arrangement)

  • Høgskulen i Volda

Onsdag 21. august (1 arrangement)

  • Høgskolen i Molde
  • Mandag 26. august (1 arrangement)
  • Norges musikkhøgskole

Tirsdag 27. august (1 arrangement)

  • Nord universitet, Nesna

(Saken blir oppdatert med utdrag fra utvalgte rektortaler i løpet av studiestartukene.)

Mandag 12. august er den store studiestartdagen.

Etter suppleringsopptaket viser tall far Samordna opptak at det nå er sendt ut rekordhøye 103.531 studietilbud til håpefulle studenter.

Samtidig viser andre tall fra Samordna opptak at det bare er planlagt 58.741 studieplasser gjennom Samordna opptak. Dette betyr at institusjonene regner med at 44.790 av studentene som har fått tilbud ikke møter opp, eller at de møter opp men faller fra de første uker og måneder. Det utgjør 43 prosent av de som har fått tilbud, og en overbookingsprosent på 76,2 prosent.

Overbookingen øker

Lærestedene i det samordnede opptaket gir tilbud til flere søkere enn det er studieplasser til på de fleste studiene. Hvor mye institusjonene overbooker baseres på tidligere erfaringer, skriver Samordna opptak på sine hjemmesider.

De trekker fram at mange svarer nei eller svarer ikke i det hele tatt på tilbudet de får. Andre svarer ja, men møter likevel ikke opp. Dette frafallet er omtrent like stort hvert år og lærestedene tar høyde for det.

Overbookingen har økt jevnt siden 2012, da den var på 54,0 prosent, skriver Samordna opptak. Ved hovedopptaket 2018 har institusjonene overbooket med 69,5 prosent mot 68,5 prosent i 2017.

Dette har altså økt til 76,2 prosent i 2019.

I 2017 var resultatet at det møtte 7,6 prosent flere studenter enn man hadde plass til.

26 arrangementer første dag ved studiestart

Landet rundt er det 26 ulike arrangementer som marker studiestart på offentlige høgskoler og universiteter, og de største private institusjonene.

Studiestartarrangementene er konsentrert i uka 12-16. august, men enkelte starter semesteret først neste uke, deriblant Volda som starter opp tirsdag 20. august og Høgskolen i Molde onsdag 21. august.

Rektor Stølen: — Vi vet dere har store ambisjoner

Universitetet i Oslo har i tradisjonen tro sin studiestartmarkering og immatrikulering på Universitetsplassen i Oslo. Hovedtaler er rektor Svein Stølen.

Immatrikulering på UiO 2019. Foto: Runhild Heggem
Immatrikulering på UiO 2019. Foto: Runhild Heggem

«Vi vet dere kommer til oss med store ambisjoner. Ambisjoner som ikke handler om dere selv, men om samfunnet. Ambisjoner for den verden vi lever i; at dere vil bidra til noe som er større enn dere selv. Dere vil løse klimakrisen. Bekjempe hat og fordommer. Utvikle nye, alternative energikilder. Gi håp til pasienter som lider av uhelbredelige sykdommer. Bli læreren som ser den ene eleven i klasserommet som trenger litt ekstra støtte for å kunne vokse.»

Slik startet Stølen i følge sitt manus sin tale til de nye studentene.

Og han avrundet med:

«Men ikke glem mitt råd når studiestart er over, og hverdagen kommer. Det er ikke minst da det blir viktig å ta kontakt, være inkluderende og raus. Vi skal gjøre alt vi kan for å møte dere på en god måte, men ber dere også være med å skape det læringsmiljøet dere selv ønsker.»

Rokne, HVL: — Vi kan alle gjøre en forskjell

Rektor Berit Rokne. Foto: Siri Øverland Eriksen
Rektor Berit Rokne. Foto: Siri Øverland Eriksen

Også Berit Rokne, rektor på Høgskulen på Vestlandet, tok imot nye studenter i Bergen mandag 12. august.

Hun var, som Stølen i sin tale, opptatt av mange av vår tids store utfordringer.

«Denne våren har det vært et ungt klimaopprør i Norge og en rekke land. Unge mennesker har gått til streik for klimaet, og kanskje har du selv deltatt i en slik streik, eller en lignende markering denne våren. Vi lever i en tid der valgene du og jeg tar ikke er tilfeldige for klimaet og jordkloden vi lever på. Våre valg har betydning. Og vi kan alle gjøre en forskjell.»

Dette var noe av det Rokne i følge sitt manus vektla i sin tale.

Skretting, Innlandet: Kanskje siste kull høgskolestudenter?

Fra den første studiestarten for Høgskolen i Innlandet på Hamar høsten 2017, rektor Kathrine Skretting. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Fra den første studiestarten for Høgskolen i Innlandet på Hamar høsten 2017, rektor Kathrine Skretting. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Rektor på høgskolen Innlandet, Kathrine Skretting, har en travel uke med studiestarter på Lillehammer, Hamar og Rena mandag 12. august. Studiestedene Blæstad og Evenstad har åpning tirsdag 13. august, mens Kongsvinger og Elverum markerer studiestart torsdag 15. august.

Skretting er i sin åpningstale til studentene opptatt av å markere at Høgskolen i Innlandet jobber hardt for at de skal oppnå universietststatus i nærmeste framtid.

«Kjære nye studenter, kanskje blir dere det siste kullet som ønskes velkommen til Høgskolen i Innlandet. Vi regner med at det vil stå Universitetet i Innlandet på vitnemålet, når dere avslutter studiene. Dere har søkt dere til Lillehammer, og kommet inn her. Dere har medstudenter på fem andre studiesteder; nemlig Evenstad og Rena i Østerdalen, på Elverum, på Hamar og på Blæstad utenfor Hamar. Hvert studiested har sin faglige profil», trekker Skretting fram i sin tale.

Bovim, NTNU: — Kunnskap for en bedre verden

Gunnar Bovim, rektor på NTNU, tok imot mange tusen nye studenter i Trondheim mandag 12. august.

Også Bovim var opptatt av dagens utfordringer med klimautfordringer, bærekraft og behovet for internasjonale løsninger i sin tale til studentene.

I hans manus står det blant annet:

Rektor Gunnar Bovim. Foto: NTNU
Rektor Gunnar Bovim. Foto: NTNU

«NTNU er også en del av noe større. En gang var vi motoren i omstillingen av Norge fra vannkraftnasjon til oljenasjon. Nå legger vi kreftene til for en mer bærekraftig samfunnsutvikling, det vi kaller det grønne skiftet. Uansett hva du skal studere, kan du bidra i noe større. Bedre demokrati, bedre helse, bedre teknologi, bedre skole, bedre samfunn. Noe bedre. Ha dette som grunntanke gjennom studiene: At du skal bidra til noe bedre. Vi vil også bidra til en bedre utvikling internasjonalt. De store, globale utfordringene krever ny kunnskap, nye løsninger og samarbeid på tvers av landegrensene. Derfor løfter vi fram internasjonalisering dette året.»

Immatrikuleringen i Trondheim ble streamet.

Mohn, Stavanger: Utdanning det kraftigste våpen for endring

Mandag deltok Klaus Mohn på sin første studiestart som rektor ved Universitetet i Stavanger.

Han var også opptatt av utfordringer samfunnet står overfor, også i et internasjonalt perspektiv.

— Utdanning er det kraftigste våpenet vi kan bruke til å oppnå endring i verdenen. Det sa Nelson Mandela i 2003 . Frigjøringslederen som satt i fengsel i 27 år for deretter å bli president. Han brukte livet sitt på å avskaffe apartheid i Sør-Afrika og gikk i bresjen for en politikk for forsoning og samarbeid. Idealet til Mandela var et multietnisk demokrati med likhet og rettvise for alle, heter det i manuset til Mohn.

Og videre:

«Mandela lærte oss at det går an å forandre verden. Og den troen kan komme godt med nå til dags. Og utdanning er en viktig faktor for å få til endring. Riktig nok er det mye som går fremover, og mange har fått det vesentlig bedre de siste tiårene. Men de gode tidene har gagnet rike mer enn fattige. Større forskjeller har gitt næring til populisme og ekstreme politiske holdninger, og dermed økete risikoen for politisk uro, opprør og omvelting. Ytringsfrihet er ikke lenger noe selvsagt. Demokratiske prinsipp er under angrep flere steder i verdenen.»

Aasen, USN: Høyere utdanning viktigere enn noensinne

Petter Aasen fra da han talte under markeringa av studiestart på campus Drammen 2019.
 
Foto: Knut Jul Meland / USN
Petter Aasen fra da han talte under markeringa av studiestart på campus Drammen 2019. Foto: Knut Jul Meland / USN

Denne uka har rektor Petter Aasen og Universitetet i Sørøst-Norge hatt oppstart på alle sine åtte campus, med unntak av Rauland, der det er studiestart mandag 19. august.

— I en tid med store samfunnsendringer, utfordringer tilknyttet bærekraftig samfunnsutvikling og polariserte og opphetede samfunnsdebatter, er tverrfaglige perspektiv, dannelsesmandatet og verdifundamentet i høyere utdanning viktigere enn noensinne, skriver Aasen i sin kronikk og hilsningstale til sine nye studenter.

Han trekker videre fram at dette er også verdier som vi skal ha med oss i de relasjonene vi inngår i hverdagslivet, både på og utenfor studiestedet.

— Verdiforankra selvrefleksjon skal demme opp for overgrep, trakassering og annen utilbørlig framferd som f.eks. er avdekket i forlengelsen av mee-too-kampanjen i sosiale medier – dessverre også ved universitetene. Skulle du oppleve noe i denne retningen ved universitetet vårt så ikke nøl med å varsle. Kanalen du skal bruke finn du på studentene sine intranettsider, skriver Aasen.

Husebekk, UiT: Universitetet bygger på viktige verdier

Anne Husebekk, rektor ved UiT Norges arktiske universitet er som sine kolleger opptatt av klima, verdier og bærekraft når hun møter sine nye studenter.

Anne Husebekk, rektor UiT. Foto: Siri Øverland Eriksen
Anne Husebekk, rektor UiT. Foto: Siri Øverland Eriksen

I manuset til Husebekk står det blant annet:

«Jeg vil bruke denne muligheten til å snakke om verdier. Universitetet bygger på viktige verdier som troverdighet, akademisk frihet, nærhet, kreativitet og engasjement. I tillegg til institusjonelle verdier, har universitetet et globalt ansvar knyttet til verdiene som ligger i FNs 17 bærekraftmål; agenda 2030. »

Og Husebekk fortsetter:

«Dere representerer en generasjon som etterspør og roper høyest om politiske beslutninger som fører til mindre klimaendringer. Mange av dere har gått i tog for å tvinge politikere til å tenke på at vi er på ville veier – CO2 nivået i atmosfæren er høyere enn noensinne. Selv om vi stanset alle menneskebaserte CO2 utslipp i dag, ville klimaendringene fortsette i flere tiår fremover.»

Whittaker, UiA: Framhever betydning av livslang læring

Rektor Sunniva Whittaker, UiA. Foto: UiA/Stian Herdal
Rektor Sunniva Whittaker, UiA. Foto: UiA/Stian Herdal

Sunniva Whittaker hadde som Klaus Mohn sin første studiestart som rektor på sitt universitet. Mandag møtte Whittaker sine nye studenter og i sin første åpningstale sa hun blant annet:

«I dagens samfunn er man aldri utlært. Det du bør ha som mål med studiene er derfor ikke bare å tilegne deg en solid kompetanse innenfor det fagområdet du har valgt, men også gode læringsstrategier som du kan dra nytte av gjennom hele livet. »

Videre heter det i Whittakers manus:

«UiA er en lærende organisasjon – det vil si at alle som arbeider her er også på en måte studenter. De som forsker og underviser må hele tiden tilegne seg nye innsikter for å kunne være med å utvikle ny kunnskap som samfunnet trenger – etter hvert som du kommer videre i studiene dine skal du også være med å utvikle ny kunnskap f.eks. gjennom bachelor og masteroppgaver og andre typer prosjekter og bidra på din måte til at samfunnet vårt utvikler seg i en positiv retning. »

UiB-rektor, Dag Rune Olsen: Hvor går balansen mellom klima, naturmangfold og samfunn?

Rektor på Universitetet i Bergen Dag Rune Olsen under årets studiestart i Bergen. Foto: Tor Farstad
Rektor på Universitetet i Bergen Dag Rune Olsen under årets studiestart i Bergen. Foto: Tor Farstad

I sin tale til de nye studentene mandag starter rektor på Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen med å trekke fram at universitets faglige utveksling og forståelse motarbeider økende polarisering, spredningen av konspirasjonsteorier og falske opplysninger.

— Tidligere i år fremhevet The Guardian det stadig voksende fenomenet med mennesker som tror jorden er flat. Kanskje en tilsynelatende triviell konspirasjonsteori, men «Flat-Earthers» er et symptom på en negativ trend, heter det manus til Olsen.

Men som sine kolleger er Olsen også opptatt av klima og bærekraft. Han skriver:

«Ungdommens klimastreiker har vist et enormt engasjement for bærekraft, og dette er jeg svært begeistret for. For vårt universitet leder an i det norske forsknings- og utdanningssamarbeidet rettet mot FNs bærekraftsmål. Og UiBs studenter har gått i bresjen for mange av de store klima- og miljøorienterte gjennomslagene hos oss og for landets universitetspolitikk.»

Og han legger til:

— Det er ingen liten bragd, for bærekraft handler om å planlegge i et evighetsperspektiv. Det handler om å navigere gjennom ekte dilemmaer.

Henjesand, BI: Viktig med meningsmot

Rektor på BI, Inge Jan Henjesand, var i sin tale til de nye studentene, tirsdag 13. august opptatt av å poengtere at BI er et godt valg.

Rektor, BI: Inge Jan Henjesand. Foto: BI
Rektor, BI: Inge Jan Henjesand. Foto: BI

— Nesten halvparten av våre studenter får jobbtilbud før de er ferdige med studiene. De fleste går rett ut i jobber de sier er relevante med tanke på utdanningen de har tatt. Det er bra, understreker han, men så la han til:

— Vi er opptatte av å se mot fremtiden når vi utvikler våre studier. Vi lever i en stadig mer polarisert verden der usikkerhet fører til spenninger og store forandringer. Vi tror at de som lykkes best i fremtiden blir de som tør å mene noe, stå for noe og som griper mulighetene foran seg. Folk som mestrer å jobbe i en stadig mer internasjonal kontekst, står det i manus til Henjesand.

Videre trekker han fram:

«De som klarer å bruke ny teknologi mest effektivt, og som forstår hvordan de mest bærekraftige virksomhetene, vil bli de mest lønnsomme virksomhetene. Som student vil du oppleve at disse temaene gjennomsyrer studiet du har valgt. »

Jelness-Jørgensen, HiØ: Inkluder våre internasjonale studenter

Tirsdag tok også Lars-Petter Jelness-Jørgensen, som Whittaker i Agder og Mohn i Stavanger for første gang i mot nye studenter som rektor.

Han oppfordret blant mange ting til internasjonal engasjement på flere plan.

— Kjære nye studenter, å være en verdensborger forplikter. Inkluder våre internasjonale studenter i vårt fellesskap, sosialt og faglig, trakk han fram i følge manus og fortsatte:

«Som studenter hos oss har også hver og en av dere en unik mulighet til å reise på internasjonal studieutveksling. Som rektor forventer jeg at dere benytter muligheten til å berike studietiden, berike livsreisen deres, med internasjonal kunnskapsutveksling, om det er i Danmark, Frankrike, Canada, Australia, Polen, Sør-Afrika eller andre land hvor Høgskolen i Østfold har utvekslingsavtaler. Et studieopphold i utlandet kan øke utbyttet av den utdanningen du er i ferd med å starte hos oss, det kan gi deg språklig utvikling, og det kan ikke minst ha positive gevinster når du før eller senere skal søke arbeid. For fremtidige arbeidsgivere kan personlige egenskaper du tilegner deg under et slikt opphold, som selvtillit, toleranse og nysgjerrighet gjøre deg mer attraktiv.»