styringsmodell

Nye runder om valgt eller ansatt rektor

Universitetet i Agder skal ha ny rektor neste år og må bestemme om rektor fortsatt skal velges eller heller ansettes. Også Høgskulen i Volda vurderer å bytte modell.

Det var intens spenning i styrerommet 12. september 2018 da UiA-styret med knappest mulige flertall vedtok å¨ fortsette med valgt rektor.
Publisert

For fire år siden var det helt på håret at styret ved Universitetet i Agder (UiA) bestemte seg for å fortsette med valgt rektor. Vedtaket ble gjort med 6 mot 5 stemmer.

Fakta

Valgt eller ansatt rektor

Valgt rektor som også er styreleder:

  • Høgskolen i Molde
  • Høgskulen i Volda
  • Kunsthøgskolen i Oslo
  • Norges idrettshøgskole
  • Norges musikkhøgskole
  • Samisk høgskole
  • Universitetet i Agder
  • Universitetet i Bergen
  • Universitetet i Oslo

Ansatt rektor og ekstern styreleder:

  • Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
  • Høgskolen i Innlandet
  • Høgskulen på Vestlandet
  • Nord universitet
  • Norges Handelshøyskole
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • OsloMet – storbyuniversitetet
  • Universitetet i Stavanger
  • Universitetet i Sørøst-Norge
  • Universitetet i Tromsø
  • Høgskolen i Østfold
  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

I år skal styret igjen bestemme om UiA skal ha valgt eller ansatt rektor når perioden til dagens valgte rektor, Sunniva Whittaker, er over 1. august 2023.

Valg av styringsform er nå på høring blant de ansatte og studenter med frist 29. april og høringsuttalelsene vil bli lagt fram for universitetsstyret i juni.

14. september skal styret så bestemme om tiden er inne til å endre styringsform fra dagens modell med valgt rektor som også er styreleder, og heller innføre en modell ansatt rektor og ekstern styreleder.

Volda vurderer også modell

Også ved Høgskulen i Volda skal styret avgjøre om dagens modell med valgt rektor skal byttes ut når perioden til dagens rektor Johann Roppen utløper sommeren neste år. Spørsmålet er også her om man heller skal innføre lovens normalmodell, som er ansatt rektor og ekstern styreleder. Vedtaket skal gjøres på et styremøte 16. juni.

Høgskolen i Molde, derimot, vurderer ikke å bytte ut ordningen med valgt rektor når perioden til den valgte rektoren, Steinar Kristoffersen, utløper 1. august 2023.

— HiMolde har per dato ingen prosess på gang, eller planer, om det skal være valgt eller ansatt rektor for perioden som starter 1. august 2023, opplyser høgskoledirektør Øyvind Sørensen.

Vedtak i september

Ved Universitetet i Agder er det i tillegg til høringsrunden også laget en debattside der interesserte kan si sin mening om valgt eller ansatt rektor.

– Hensikten med både høringen og debattsiden er å få frem så mange syn på saken som mulig, primært fra ansatte og studenter. Saken er nå på formell høring internt, så håper vi at debattsiden gir mulighet for å fremme synspunkter ut over den formelle prosessen, sier seniorrådgiver Rachel Funderud Syrtveit til uia.no.

Universitetet i Agder er et av ni statlige universiteter og høgskoler som har valgt rektor, mens de resterende 12 har ansatt rektor. Ifølge universitets- og høgskoleloven er ansatt rektor og ekstern styreleder normalmodellen, men institusjonene står fritt til å velge den styringsformen de mener er best for sin virksomhet.

Ønsket valg

Også i 2018 var det en høring ved Universitetet i Agder og den viste at så å si alle som uttalte seg ønsket å fortsette med valgt rektor. Bare fellesadministrasjonen tok ikke klart standpunkt og nøyde seg med å påpeke negative og positive sider ved begge modeller.

Styrevedtaket 12. september 2018 ble gjort etter en intens debatt i styret der det inntil det siste var uklart hva styret kom til å ende på.

Alle de fem ansatterepresentantene stemt for å fortsette med valgt rektor, og fikk med seg en av de eksterne. De to studentrepresentantene og tre av de eksterne stemte for å gå over til ansatt rektor fra 2019.

Flere av de som stemte for å fortsette med valgt rektor, sa likevel at de på sikt mente at modellen med ansatt rektor ville være den beste lenger fram i tid, men at tiden ikke var inne til å gjøre nye store organisatoriske endringer ved UiA nå.

Hovedargumentet for de som stemte for å endre modell var at ansatt rektor og ekstern styreleder bedre kunne ivareta strategiske prosesser og beslutninger og være i bedre stand til å utøve korrektiv og kontroll med UiAs virksomhet.

Det knappe flertallet som gikk inn for å fortsette med valgt rektor la stor vekt på medbestemmelse og demokrati, 0g at en valgt rektor kunne skape større engasjement blant vitenskapelig ansatte. Dessuten mente flertallet at den entydige høringen burde tillegges vekt.

«Liten forskjell på modellene»

I høringsnotatet lister Universitetet i Agder opp en del påstander om fordeler ved den ene modellen i forhold til den andre, men konkluderer med at det er begrenset faktabasert kunnskap som kan understøtte at den ene er bedre enn den andre.

«Det er lite som tyder på at det er store forskjeller i hvordan universitetene og høyskolene driver sine organisasjoner. Alle institusjoner forholder seg til samme regelverk, har noenlunde de samme økonomiske rammevilkårene og blir målt ut fra de samme styringsparameterne», heter det.

UiA-ledelsen skriver at debatten om styringsmodell også er basert på følelser og opplevelse av medbestemmelse og demokrati.

«Det er også et uomtvistelig faktum at det er relasjoner og mennesker det handler om, ikke systemer. Personlige egenskaper, evner og motivasjon vil være avgjørende for hvordan man skjøtter sine verv og posisjoner», står det.

Styret i Volda ønsket å vurdere modell

Ved Høgskolen i Volda var det allmøte om ledelsesmodell 4. april. Der fortalte den valgte rektoren ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, på video om sine erfaringer. Tilsvarende fortalte rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri, om hvordan det er å være ansatt rektor.

Også ved Høgskulen i Volda har en arbeidsgruppe laget en rapport med oversikt over fordeler og ulemper ved de to modellene, uten å konkludere om den ene er bedre enn den andre. Det skjer etter at høgskolestyret har bedt om at ledesesmodell blir tatt opp til vurdering i god tid før prosessen med valg eller ansettelse av neste rektor må starte.

Tar ikke stilling

Ifølge rapporten har arbeidsgruppen forsøkt å legge fram fordeler og ulemper på en så objektiv måte som mulig.

— Dette er et særs viktig valg som vil ha store konsekvenser for fremtiden til institusjonen. Hvordan man forstår fordelene og ulempene knyttet til de to modellene vil i stor grad være avhengig av hvordan man forstår og verdsetter de mer overordnede prinsippene som universitetene og høgskolene er tuftet på, og i en beslutningsprosess bør derfor også de prinsipielle og demokratiske diskusjonene stå sentralt, konkluderer arbeidsgrupppen.

Rapporten har vært på høring med frist 20.april, men høgskoledirektør Karen Lomeland Jacobsen opplyser til Khrono at flere har fått utsatt frist og at høringsuttalelsene først blir tilgjengelige neste uke. De vil bli diskutert i styremøtet 5. mai, før endelig vedtak i juni.

Powered by Labrador CMS