Støtter OsloMets ønske om satsing på tegnspråk

Daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet, fremmet i 2017 ønske om å få penger over statsbudsjettet, men utenfor rammen, fra og med 2019 til en satsing på nasjonalt senter for tegnspråk. SV har fanget opp utspillet og foreslår i sitt alternative budsjett 20 millioner til tiltaket.

Les også: Ønsker seg 60 millioner til satsing på tegnspråk

Ber om 62,4 millioner

Rektor Curt Rice begrunnet ønsket på denne måten i sakspapirene i høsten 2017:

— Behovet for økt tegnspråklig kompetanse er stort, og særlig barn og unges lovfestede rett til utdanning på deres eget språk blir ofte ikke fulgt godt nok opp i mangel på kvalifisert arbeidskraft. Denne satsningen vil bidra til å realisere tverrpolitiske vedtak som har blitt fattet over mange år, skrev rektor Curt Rice i sakspapirene og han legger til:

— Derfor foreslår rektor en storsatsning på å løfte kapasiteten og kvaliteten i det tegnspråklige tilbudet, slik at dette i økende grad kan bli en tverrprofesjonell kompetanse.

Høgskolen ba om henholdsvis 21,3 millioner i 2019, 22,2 millioner i 2020 og 18,9 millioner til satsingen i 2021, til sammen 62,4 millioner kroner over.

SV skuffet over manglende tiltak fra Venstre-statsrådene

Mona Fagerås fra SV trekker fram at regjeringens to statsråder fra Venstre besitter de to departementene (Kultur- og Kunnskapsdepartementet) som sitter med ansvaret og virkemidlene til å ivareta og styrke norsk tegnspråk gjennom utdanning av tolker, lærere med tegnspråkkompetanse, forvaltningen av norsk språkpolitikk mm.

Hun påpeker at både Trine Skei Grande og Iselin Nybø også var veldig opptatt av norsk tegnspråk da de satt i opposisjon.

— Det er svært skuffende at de nå ikke bruker muligheten til å gjøre et krafttak for tegnspråk når de sitter i posisjon, sier Fagerås og fortsetter:

— Det mest synlige språket vi har her i landet, tegnspråk, er dessverre usynliggjort og glemt i regjeringens forslag til budsjett.

Fagerås trekker fram at behovet for økt tegnspråklig kompetanse er stort, og blant annet rammer mangelen på lærere med tegnspråkkompetanse hørselshemmede barns rett til opplæring i og på tegnspråk- sitt eget morsmål.

— SV bevilger derfor over 20 mill kroner for å starte opptrapping av en nasjonal statsing for tegnspråk, slik Oslo Met har gode planer for, sier Fagerås.

— Etterlyser nasjonal satsing

Daværende HiOA trakk i sin utredning også fram at mange kommuner opplever å ikke få kvalifiserte søkere på stillinger som krever tegnspråkkompetanse innen særlig barnehage og utdanning, og det er også mangel på læremidler.

Høgskolen, nå OsloMet, påpekte også at både Språkrådet og Norges Døveforbund etterlyser en nasjonal satsing på dette fagområdet, for å styrke kvalitet og kapasitet i det tegnspråklige tilbudet det offentlige gir.

Forslaget om den nasjonale satsingen er derfor utarbeidet i samarbeid med nettopp Døveforbundet og Språkrådet.

Det ble også understreket at en kapasitet- og kompetansesatsing bør trekke på kompetansen i alle de tre fagmiljøene for tegnspråk ved HiOA, Høgskulen på Vestlandet (HVL) og NTNU, samt utdanningen for tolker i talespråk hvor HiOA (nå OsloMet) har nasjonalt eneansvar.