Statsråd Iselin Nybø venter spent på Norges 11.universitet. Foto: Siri Øverland Eriksen
Statsråd Iselin Nybø venter spent på Norges 11.universitet. Foto: Siri Øverland Eriksen

Støtte til sammenslåingen i Innlandet

Støtte. Regjeringen støttet opp om samarbeid, arbeidsdeling og sammenslåing for Høgskolen i Innlandet med ekstra penger, skriver statsråd Nybø og avviser kritikk.

Publisert   Sist oppdatert

Etter et omfattende arbeid de siste årene har Norge gått fra å ha 33 statlige universiteter og høyskoler til 21. Sammenslåinger er en viktig forutsetning for å heve kvaliteten i høyere utdanning. Vi har nå fått færre og mer solide institusjoner med sterkere fagmiljøer.

Som mange andre, er jeg spent på om en søknad om universitetsstatus kan gi oss Norges 11. universitet.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdanningsminister

I Gudbrandsdølen Dagningen 11.oktober mener lederen at Høgskolen i Innlandet straffes etter at fusjonsprosessen mellom Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer er gjennomført og at de får for lite penger i 2019. Endringer og fusjoner gir mange muligheter, men det er også ressurskrevende. Derfor har regjeringen støttet opp om samarbeid, arbeidsdeling og sammenslåing med ekstra penger. Målet er å styrke kvalitetsutviklingen i universitets- og høyskolesektoren. Høgskolen i Innlandet har fått til sammen 47,5 millioner kroner til fusjonsprosessen. GD viser til at høgskolen fikk 12 millioner kroner i 2017, og mener at dette siden ikke er fulgt opp. Det stemmer ikke. Så sent som i mars i år fikk Høgskolen i Innlandet 15 millioner kroner ekstra til dette formålet.

Ekstramidlene til arbeidet med sammenslåing har imidlertid aldri vært ment som en årelang jevn strøm, men som en hjelp på veien. I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen derimot å tildele Høgskolen i Innlandet 8 millioner kroner mer enn i 2018, hvorav 4,6 mill. kroner skal dekke opptrapping av studieplasser og rekrutteringsstillinger som høgskolen har fått tilført de par siste årene.

Universitetene og høgskolene har tatt den utfordringen regjeringen ga dem og vist vilje til å gjøre nødvendige endringer. Det heier vi på og nå er det opp til Høgskolen i Innlandet å vurdere om det er mulig å ta enda et skritt og realisere ønsket om å bli et universitet. Sammenslåingsprosessen har gjort et slikt utfall mulig, og de midlene høgskolen har fått har bidratt til kvalitetsutviklingen. Det aller viktigste er at Innlandet nå har fått en høyere utdanningsinstitusjon med en størrelse som gjør det mulig å være en betydelig regional aktør og en attraktiv samarbeidspartner. Som mange andre, er jeg spent på om en søknad om universitetsstatus kan gi oss Norges 11. universitet.

Innlegget er først publisert i Gudbrandsdølen Dagningen