Ny undersøkelse: Åtte av ti har tillit til forskning

Tallene fra Forskningsrådets siste befolkningsundersøkelse viser at 83 prosent av befolkningen har meget eller ganske stor tillit til forskningen.

Dette skriver Forskningsrådet selv i en pressemelding.

Det er selskapet Kantar som har gjennomført en befolkningsundersøkelse på vegne av Forskningsrådet. 1047 nordmenn svarte på undersøkelsen.

Røttingen urolig

Respondentene er spurt om hvor stor tillit de har til forskning generelt, og de er også spurt om hvor stor tillit de har til forskning innen utvalgte områder. Forskning innen helse skårer best, der sier tre av fire at de har stor eller svært stor tillit. Innen fornybar energi er tallet to av tre, mens bare halvparten av de spurte svarer at de har stor eller svært stor tillit til forskningen på klimaendringer.

— Det er betryggende å se at nordmenns tillit til forskning generelt er høy, men det er urovekkende at klimaspørsmålet synes å være noe som skaper polarisering blant folk også når det gjelder forskningen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, i pressemeldingen.

Også Henrik Asheim, forskning- og høgere utdanningsminister, er bekymret over disse funnene.

— Politikken kan vi godt være uenige om og diskutere, men det er veldig problematisk når vi er uenige om fakta. Jeg vil bidra til at tilliten til forskning øker. Vi har et ansvar for å gå tilbake til start å forklare hvorfor vi er opptatt av dette, og begrunne det med forskningen vi har. Vi ta et tydelig oppgjør mot falske nyheter og usannheter. Vi må ta for oss påstander som florerer i sosiale medier og tilbakevise dem med fakta, sier Asheim til Forskerforum.

Kristin Halvorsen, tidligere SV-politiker og nå direktør ved Cicero - Senter for klimaforskning, er ikke overrasket over funnene i undersøkelsen.

— Det er ikke overraskende at forskning om omdiskuterte temaer får litt lavere score på tillit enn forskning på områder som ikke er politisk kontroversielle. Det er et kjent fenomen fra flere områder, sier Halvorsen til Dagbladet.

Mener politikere bruker det som gagner dem

Nær ni av ti sier seg ganske eller helt enige i påstanden om at forskning er til nytte for allmennheten, og et stort flertall oppfatter at forskere ønsker å dele sin kunnskap med andre. Men tre av fire er ganske eller helt enige i påstanden om at politikere kun bruker de forskningsresultatene som underbygger deres egne standpunkter.

– Vi lever i en verden hvor tilliten til forskning er under angrep. Enkelte opplever at deler av forskningen er kjøpt og betalt av noen, mens andre opplever at forskningen påvirkes av forskernes egen politiske overbevisning. Samtidig er vi helt avhengig av at også næringslivet forsker mer. Her er det viktig at både de som betaler for forskningen og de som forsker er ryddige, sier statsråd Asheim.

Bråk i 2017

Kantar gjennomførte en befolkningsundersøkelse for Forskningsrådet også i 2017. Da ble det bråk.

— Måten undersøkelsen er utført på er misvisende om hva folk sannsynligvis egentlig mener, sa Ottar Hellevik til forskning.no.

Han er professor emeritus ved Institutt for statsvitenskap ved Universtietet i Oslo.

Undersøkelsen viste at 46 prosent sa de ikke stoler på forskning, og to av fem mener resultatene er preget av forskernes egne synspunkter. Omkring halvparten er enig i at journalister og medier kun presenterer resultater som underbygger deres egne synspunkter.

Knut H. Sørensen, professor ved Institutt for tverfaglige kulturstudier ved NTNU var også skeptisk:

Det finnes mye forskning om allmennhetens forhold til forskning. Den viser at spørsmål som «Har du tillit til forskning?» er meningsløst generelle. Folks forhold til forskning varierer med kontekst, tema, egen bakgrunn, etc. I mange tilfeller godtar folk forskningsresultater, men de kan også være skeptiske, avvisende eller fortolke forskningen på kreative måter som gir mening i deres egen hverdag, skrev han i et debattinnlegg i Universitetsavisa, og skrev at det åpenbart ikke ville vært positivt om alle hadde tillit til forskning.

En faktasjekk fra faktisk.no viste at det ikke var grunnlag i Kantar TNS og Forskningsrådets meningsmåling for å trekke konklusjonen om «økt mistillit» og «større tro» på konspirasjoner. Ingen av rådets tidligere målinger har stilt spørsmål som direkte kan sammenlignes med disse i den siste målingen. Dette skrev redaktør Tove Lie i sin kommentar om saken.

Heller ikke årets undersøkelse kan direkte sammenlignes med tidligere. De samme spørsmålene er stilt til de samme menneskene tre ganger i løpet av 2019, men dette er ikke bare de samme spørsmålene som ble stilt i 2017. Khrono får opplyst fra Forskningsrådet at spørsmålet om hvor stor tillit man generelt har til forskning ikke er blant de som ble stilt i 2017.