Ny satsing på atom­forskning åpnet i dag

I mars ble det klart at regjeringen trapper opp sin satsing på nukleær forskning. Gjennom Forskningsrådet tildelte regjeringen 200 millioner kroner over åtte år til opprettelsen av et nytt senter for nukleær forskning.

Tirsdag var det duket for storstilt åpning i Fysikkbygningen ved Universitetet i Oslo (UiO).

På plass for å klippe snoren var forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp). 

Hun var opptatt av å trekke fram det russiske angrepet på Ukraina i sin tale, gjengitt av Uniforum. 

— Vi har fått jevnlige meldinger om voldshandlinger i nærheten av atomkraftverk i Ukraina. Faren for atomulykker har økt mye de siste to årene.

Kjernekraft

Gir 200 millioner til forskning på kjernekraft. Etablerer nytt senter

Mange søkere

Det er forskningsmiljøene ved UiO, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Institutt for energiteknikk (IFE) som skal samarbeide om det nye, nasjonale senteret. 

— Vi må ha fagmiljøer som kan utvikle ny kompetanse innenfor strålevern, atomtrygghet, atomberedskap og ikke minst radioaktiv forurensning, sa Borch.

I tillegg til opprettelsen av senteret, har regjeringen styrket utdanningskapasiteten med midler til 40 studieplasser i nukleære fag i årets statsbudsjett. 

De nye studieplassene er likt fordelt mellom UiO og NMBU, og de ferske studentene er på plass denne høsten. 

Det nye studietilbudet har raskt vist seg å være populært. Den nye bachelorgraden «Kjernefysikk og nukleærteknologi» ved UiO fikk 594 søkere til sine 12 studieplasser. Et trangt nåløye, kommenterte Borch. 

En merkedag

Senteret skal ledes av professor i kjerne- og energifysikk, Sunniva Siem. Under åpningen av senteret pekte hun på fem områder innen nukleær forskning som blir viktige for senteret: Egenskapene til atomkjernen, fisjon, reaktorsimuleringer, radioaktive kilder for medisin og industri, og radioøkologi.

Rektor ved UiO, Svein Stølen, mente åpningen av senteret var en merkedag for universitetene, IFE og for nasjonen. 

— Med de utfordringene vi har i verden nå, kreves det også en nasjonal beredskap. Vi har mye av den beredskapen i dag, men vi må sørge for at den også finnes i fremtiden, sa Stølen ifølge Uniforum.