STUDENTENGASJEMENT

Ny NSO-rapport: Slik står det til med student­demokratiene

Tre av fire studentdemokratier mener institusjonene deres ikke informerer godt nok om studentdemokratiet til nye studenter ved studiestart.  

Ole-Markus Simonsen er nestleder i Norsk studentorganisasjon
Elise Lystad
Tekst: Elise Lystad
Publisert

FAKTA

Om undersøkelsen

  • Undersøkelsen er utført av NSO.
  • Totalt svarte 22 av 34 medlemslag på medlemslagsundersøkelsen. 
  • Blant disse er det både institusjoner med flere titalls tusen studenter og de med i overkant av noen hundre studenter, private og offentlige institusjoner, samt institusjoner med en og flere campuser. 
  • Som ved tidligere undersøkelser skilles det mellom medlemslagenes størrelse ved å dele inn i små medlemslag (opp til 3000 studenter), mellomstore medlemslag (mellom 3001 og 10.000 studenter) og store medlemslag (10.001 studenter og fler). 
  • Årets undersøkelse ble besvart av fem små medlemslag, fem mellomstore medlemslag og tolv store medlemslag. Om lag halvparten av respondentene var fra institusjoner med campus i flere byer.

Kilde: NSO

Norsk studentorganisasjon (NSO) har undersøkt hvordan det står til med studentdemokratiet i medlemslagene sine. 

Rapporten viser at studentdemokratiene møter utfordring med rekruttering, manglende informasjon om studentdemokrati fra institusjonenes side til studentene, og viktigheten av å frikjøpe tillitsvalgte for å gi dem nok tid og ressurser til å utføre oppgavene sine godt. 

— Det mest oppsiktsvekkende med rapporten er hvor få studentdemokratier som sier at de får de fasilitetene de trenger for å løse sine lovpålagte oppgaver, sier Ole-Markus Simonsen, nestleder i NSO, til Khrono.

Omtrent halvparten av studentdemokratiene opplever å få tilfredsstillende finansiering og fasiliteter, altså tilgang på egne lokaler med nødvendig utstyr. Det står i rapporten at flere av institusjonene har «en vei å gå» for å sikre studentdemokratiene forutsetningene de trenger for å gjøre arbeidet sitt. Studentdemokratiene blir i hovedsak finansiert av driftstilskudd fra utdanningsinstitusjonene. 

Spennet på finansiering går fra 10.000 kroner ved de minste institusjonene, opp til 2 millioner hos de største. I snitt har de største studentdemokratiene rundt 1,1 millioner kroner i driftstilskudd, men disse har også oftere ansattressurser eller honorerte roller.

I rapporten er et av hovedfunnene at det er klar sammenheng mellom studentdemokratier som får tilrettelegging i form av frikjøpte tillitsvalgte eller ansattressurser, og studentdemokratier som har kapasitet til «å drive reell studentmedvirkning, rekruttering og skolering av sine tillitsvalgte.» 

Informerer ikke godt nok

Cirka 75 prosent av studentdemokratiene mener at institusjonen deres i svært liten eller noen grad informerer om studentdemokratiet til nye studenter ved studiestart. 

Valgdeltakelsen på majoriteten av studentvalg ligger på under 25 prosent. Ved Universitetet i Stavanger var det i fjor rekordhøy valgdeltakelse, da det var 21,74 prosent av studentene som stemte. 

På spørsmålet om i hvor stor grad studentdemokratiene opplever at institusjonen informerer om demokratiet til nye studenter ved studiestart, svarer om lag 20 prosent og 55 prosent i svært liten og i noen grad. Kun henholdsvis 20 prosent og fem prosent svarer i stor og svært stor grad. Det er ingen tydelig sammenheng mellom hva studentdemokratiene svarer, og faktorer som størrelse eller om institusjonen har campus i flere byer. 

I rapporten står det at «NSO ser på det med stor bekymring at institusjonene ikke gjør sin del i informasjonsarbeidet ut mot studentene, da det åpenbart er institusjonen selv som har reell mulighet til å effektivt nå ut til alle studentene med informasjon gjennom et studieløp.»

Tillitsvalgte har ikke tid

I tillegg beskriver rapporten en tydelig sammenheng mellom frikjøp av tillitsvalgte og kapasiteten til studentdemokratiene. Frikjøp av tillitsvalgte innebærer at utvalgte stillinger i studentdemokratiet er lønnet på heltid eller deltid, eller honorert. Det kan gjøre det enklere å balansere studier med tillitsverv, eller å utsette studiene til man er ferdig med vervet. 

 Det er 86 prosent av studentdemokratiene som har frikjøpte tillitsvalgte i en eller annen form. 

Simonsen vil også trekke frem institusjonene som ikke har en ansatt ressurs som har i stillingsbeskrivelsen sin å følge opp studentdemokratiet. Rundt 80 prosent har en organisasjonskonsulent eller ansatt fra institusjonen som skal jobbe med å følge opp eller jobbe for demokratiet. 

— Det er viktig med en ansattressurs som kan være kontinuiteten i arbeidet deres. At studentdemokratiet får det i en eller annen form er noe institusjonene og studentdemokratiet virkelig trenger, mener han. 

student tillitsvalgte studentdemokrati nyheter rekruttering finansiering norsk studentorganisasjon
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS