Ny NSO-rapport: Slik står det til med student­demokratiene

Norsk studentorganisasjon (NSO) har undersøkt hvordan det står til med studentdemokratiet i medlemslagene sine. 

Rapporten viser at studentdemokratiene møter utfordring med rekruttering, manglende informasjon om studentdemokrati fra institusjonenes side til studentene, og viktigheten av å frikjøpe tillitsvalgte for å gi dem nok tid og ressurser til å utføre oppgavene sine godt. 

— Det mest oppsiktsvekkende med rapporten er hvor få studentdemokratier som sier at de får de fasilitetene de trenger for å løse sine lovpålagte oppgaver, sier Ole-Markus Simonsen, nestleder i NSO, til Khrono.

Omtrent halvparten av studentdemokratiene opplever å få tilfredsstillende finansiering og fasiliteter, altså tilgang på egne lokaler med nødvendig utstyr. Det står i rapporten at flere av institusjonene har «en vei å gå» for å sikre studentdemokratiene forutsetningene de trenger for å gjøre arbeidet sitt. Studentdemokratiene blir i hovedsak finansiert av driftstilskudd fra utdanningsinstitusjonene. 

Spennet på finansiering går fra 10.000 kroner ved de minste institusjonene, opp til 2 millioner hos de største. I snitt har de største studentdemokratiene rundt 1,1 millioner kroner i driftstilskudd, men disse har også oftere ansattressurser eller honorerte roller.

I rapporten er et av hovedfunnene at det er klar sammenheng mellom studentdemokratier som får tilrettelegging i form av frikjøpte tillitsvalgte eller ansattressurser, og studentdemokratier som har kapasitet til «å drive reell studentmedvirkning, rekruttering og skolering av sine tillitsvalgte.» 

studentvalg

Håper valgomat skal trigge UiA-studenter til å stemme

Informerer ikke godt nok

Cirka 75 prosent av studentdemokratiene mener at institusjonen deres i svært liten eller noen grad informerer om studentdemokratiet til nye studenter ved studiestart. 

Valgdeltakelsen på majoriteten av studentvalg ligger på under 25 prosent. Ved Universitetet i Stavanger var det i fjor rekordhøy valgdeltakelse, da det var 21,74 prosent av studentene som stemte. 

På spørsmålet om i hvor stor grad studentdemokratiene opplever at institusjonen informerer om demokratiet til nye studenter ved studiestart, svarer om lag 20 prosent og 55 prosent i svært liten og i noen grad. Kun henholdsvis 20 prosent og fem prosent svarer i stor og svært stor grad. Det er ingen tydelig sammenheng mellom hva studentdemokratiene svarer, og faktorer som størrelse eller om institusjonen har campus i flere byer. 

I rapporten står det at «NSO ser på det med stor bekymring at institusjonene ikke gjør sin del i informasjonsarbeidet ut mot studentene, da det åpenbart er institusjonen selv som har reell mulighet til å effektivt nå ut til alle studentene med informasjon gjennom et studieløp.»

Tillitsvalgte har ikke tid

I tillegg beskriver rapporten en tydelig sammenheng mellom frikjøp av tillitsvalgte og kapasiteten til studentdemokratiene. Frikjøp av tillitsvalgte innebærer at utvalgte stillinger i studentdemokratiet er lønnet på heltid eller deltid, eller honorert. Det kan gjøre det enklere å balansere studier med tillitsverv, eller å utsette studiene til man er ferdig med vervet. 

 Det er 86 prosent av studentdemokratiene som har frikjøpte tillitsvalgte i en eller annen form. 

Simonsen vil også trekke frem institusjonene som ikke har en ansatt ressurs som har i stillingsbeskrivelsen sin å følge opp studentdemokratiet. Rundt 80 prosent har en organisasjonskonsulent eller ansatt fra institusjonen som skal jobbe med å følge opp eller jobbe for demokratiet. 

— Det er viktig med en ansattressurs som kan være kontinuiteten i arbeidet deres. At studentdemokratiet får det i en eller annen form er noe institusjonene og studentdemokratiet virkelig trenger, mener han.