Fra asken til ilden? HiOAs Torbjørn Larsen blir ny ikt-direktør i Nav fra 1.august. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Larsen går til Nav

Assisterende høgskoledirektør Torbjørn Larsen har sagt opp jobben sin ved Høgskolen i Oslo og Akershus for å bli ny ikt-direktør i Nav.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dermed slutter de to øverste administrerende lederne ved høgskolen samtidig, da høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø begynner som adm.dir i Sykehusbygg og Larsen altså går til landets mektigste - og antakeligvis mest krevende IT-jobb - som ny ikt-direktør i Nav 1.august. 

Torbjørn Larsen har vært assisterende direktør ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i tre og et halvt år. Da kom han fra lederstilling i teknologiselskapet Cisco og før det IKT-direktør i Tandberg. Han har rundt 20 års erfaring fra ledelse og bedriftsrådgivning i privat og offentlig sektor.

Bratt læringskurve

Larsen har hatt en sentral rolle i fusjonen av de to høgskolene som ble til landets største høgskole i 2011. 

Larsen sier til Khrono at han med sin hovedsaklige bakgrunn fra privat virksomhet har hatt en bratt læringskurve i møte med høgskolen og offentlig og statlig sektor. 

Nav-stillingen trigga både teknologen og endringslederen i meg.

Torbjørn Larsen

— Det var en bratt læringskurve i starten og det løsna ikke med en gang. Jeg opplevde at jeg kom godt overens med den jevne ansatte både faglig og administrativt. Der det ble mest klinsj ved høgskolen var først og fremst med lederkulturen og folks manglende forståelse for lederrollen, i en organisasjon som jeg opplevde som overadministrert og understyrt, sier han. 

Fra asken til ilden?

— Og nå går du fra HiOA til Nav - fra asken til ilden?

— Jeg synes det er spennende med omstilling. Nav-stillingen trigga både teknologen og endringslederen i meg. Jeg har rett og slett fått Norges mest spennende IT-jobb, med et viktig samfunnsmandat, sier Larsen til Khrono, og viser til at å få jobbe for den norske velferdsmodellen, det som også blir karakterisert som «The Scandinavian Miracle» inspirerer ham.

Samtidig har han også fått Norges mest utskjelte IT-jobb enn så lenge. Hans forgjenger i stillingen gikk i protest på dagen i oktober i fjor. Nina Aulie mente hun var utsatt for et umenneskelig press om å trekke seg og dermed bli syndebukk for forsinkelser og det som nå kan se ut til å bli minst halvannen milliard i overskridelser på Navs IKT-prosjekt.

Prosjektet var budsjettert til 3,3 milliarder kroner.

Rydde opp?

For en snau måned siden gikk også toppsjef, Joakim Lystad, på dagen. 

— Og nå skal du inn og rydde opp? 

—  Kjernen er at vi skal bygg en nasjonal infrastruktur, men det er en kompleks virksomhet med kompliserte systemer. Det blir feil av meg å mene noe om alt som har skjedd, utenfra er det vanskelig å se hvor problemene ligger, sier han. 

— Men du har holdt budsjettene dine ved HiOA? 

— Det har jeg, bekrefter han, som i dag har ansvaret for rundt 200 ansatte i ikt, HR, økonomi og eiendom, og med et budsjett på vel 600 millioner kroner som assisterende høgskoledirektør og direktør for Avdeling for ressursutvikling og infrastruktur ved høgskolen. 

Ved HiOA har han vel hatt det motsatte problemet, høgskolen har ikke klart å bruke opp alle pengene sine.

Les også: Ubrukte midler på HiOA fortsetter å øke i 2014

I den nye jobben vil ha få betydelig flere ansatte og større budsjetter. Ikt-avdelingen i Nav består av 500 ansatte i tillegg til vel 450 konsulenter. Driftsbudsjettet er på 1,5 milliarder kroner i tillegg til har Nav én milliard i året til utvikling og en stor del av dette går til it. 

Jobbet i Accenture

Og hvis han har måttet tåle kritikk for stor konsulentbruk ved HiOA som har konsulentavtaler for vel 50 millioner kroner, kommer han nå til en virksomhet der ett selskap alene, Accenture, har fakturert konsulenthonorarer for ikt-tjenester med over 3 milliarder kroner de siste åtte årene. 

— Du har jo selv jobbet i Accenture og kjenner konsulentbransjen? 

— Alle virksomheter må prøve å finne en god balanse mellom drift og utvikling.  Dessverre så er ikke endringstrykket jevnt fordelt over tid og derfor må de fleste fra tid til annen hente inn ekstern bistand for å ta unna større løft.  Det kan også handle om å kjøpe spisskompetanse som virksomheten mangler.  Men som en leveregel så mener jeg at det ofte er lurt å kunne tenke og tegne selv, men samtidig være langt mer selektiv i forhold til  når du også skal bygge og drifte.  Enhver sourcing-strategi må dessuten sørge for at gevinster, kostnader og risiko er fordelt på en god måte mellom partene. Noen ganger er det smartere å lease en bil enn å kjøpe en mekaniker, sier han.

— Hva kommer du til å savne mest med høgskolen? 

— Debattene i Khrono, kommer det kjapt. — Ikke alle kan holde seg med en slik debattkultur. Jeg kommer til å savne det som vi har som kjerneformål i akademia: kritisk diskusjon og meningsdannelse, sier han. 

En profilert direktør

Og Larsen har vært en profilert adminstrativ leder og en av de få som virkelig har deltatt i diskusjoner både i kommentarfeltene i Khrono, på kronikkplass og i debattmøter, særlig når det har handlet om struktur, styring og ledelse. 

Les også: Synes det er på høy tid å knuse noen myter

I tillegg til tidligere jobb i Cisco har vært ikt-ansvarlig i Tandberg, og har også bakgrunn fra da Vinci consulting, Accenture, Exie og andre bedrifter.

Av utdanning er han sivilingeniør fra NTH i Trondheim, og har en master i teknologiledelse fra NTNU med studieopphold på MIT i 2003.

48-åringen som er bosatt på Nesodden er nygift for andre gang og far til to.

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS