Andelen av innvandrere som tar høyere utdanning går ned

I 2017 var det 5,57 prosent av den totale befolkningen i Norge som tok høyere utdanning. I 2007 var andelen 4,69 prosent, en økning på 0.9 prosentpoeng.

Hvis vi ser på tallene for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre viser statistikken motsatt tendens.

Mens andelen av de med innvandrerbakgrunn som tok høyere utdanning i 2007 var 5,06 prosent er andelen 10 år senere 4,45 prosent. En nedgang på 0,6 prosentpoeng.

Hver femte i Oslo

Ved Universitetet i Oslo (UiO) har hver femte student denne typen minoritetsbakgrunn. På NTNU har hver tiende student samme bakgrunn.

OsloMet har omtrent like stor andel som UiO, mens den private vitenskapelige høgskolen Det teologiske menighetsfakultet har flest. Her er hver tredje student innvandrer eller har foreldre som er innvandrere.

Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som har utarbeidet tallene for hver institusjon på oppdrag fra Khrono.

Vi har her regnet kategoriene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre sammen. I offentlig statistikk er innvandrere definert som personer som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre (og fire utenlandskfødte besteforeldre) og som på et tidspunkt har innvandret til Norge.

Utenlandske studenter som er i Norge mer enn 6 måneder må melde flytting til Norge, og vil dermed bli regnet som innvandrere.

Flere flyktninger

Curt Rice er rektor på OsloMet, som har høyest andel studenter med innvandrerbakgrunn av de store universitetene og høgskolene.

Vi spør Rice hva han tenker kan være årsakene til at andelen av innvandrere som tar høyere utdanning er svakt synkende, mens det er motsatt tendens for resten av befolkningen, der større andel av befolkningen tar høyere utdanning.

— Jeg må ta all mulig forbehold om at tallene, da jeg ikke har sett grunnlaget for materialet du presenterer, men når det er sagt: Jeg tror dette kan handle om at en større andel av dagens innvandrere er flyktninger, og at de sliter med å komme i gang med eller avslutte sine utdanninger, sier Rice og fortsetter:

— Jeg synes det er hjerteskjærende å se hvor mange motiverte mennesker det er som venter altfor lenge på å få nødvendige godkjenning, språkhjelp med videre for å komme i gang med å gjøre ferdig sine ofte påbegynte utdanninger.

— Vil at vi skal gjøre enda mer

Rice sier at det jo ikke er overraskende at OsloMet og UiO er de to som har høyest andel innvandrere blant sine studenter.

— Institusjonene rekrutterer først og fremst i sitt nærområde, og andelen innvandrere i Oslo-området er høyest, derfor henger disse to tallene sammen.

Rice trekker fram at OsloMet likevel driver offensivt rekrutteringsarbeid overfor skoler og miljøer med høy tetthet av mennesker med flerkulturell bakgrunn.

— Men jeg kunne faktisk ønske meg at vi gjorde enda mer og ble enda flinkere i dette rekrutteringsarbeidet, sier OsloMet-rektoren.

Vil også ha enda flere

MiFA (Mangfold i Fokus i Akademia) jobber for et større kulturelt mangfold ved UiO.

Arbeidet organiseres gjennom et kursopplegg for elever ved utvalgte videregående skoler i Oslo-området.

Stine Øfsdahl jobber med MiFA på daglig basis. Hun forteller at UiO siden 2008 har invitert elever ved 10 samarbeidsskoler til å bli bedre kjent med UiO gjennom kurset MiFA-Pilot.

— Hver høst kjører vi et rekrutteringsopplegg opp mot kurset. Elevene i tredje klasse på de videregående skolene vi samarbeider med søker om å få bli med. I år har vi plukket ut 10 elever fra hver skole, mens vi tidligere har valgt ut fem elever, sier Øfsdahl.

Hun beskriver at kurset har som mål å inspirere ungdom til å tenke nytt omkring studievalg.

— Elevene blir kjent med utdanningsretninger som ikke er så godt kjent blant elever i videregående skole, og følges tett opp av studenter som deler sine studenterfaringer, forklarer Øfsdahl.

NTNU vil ha flere

Ved NTNU var andelen studenter med innvandrerbakgrunn 9,21 prosent i 2017, sammenlignet med 6,96 prosent i 2007.

Avdelingssjef ved Avdeling for studenttjenester, Jenny Bremer, sier at NTNU har hatt fokus på rekruttering av minoritetsungdom siden 2007.

— Vi har i flere år hatt egne handlingsplaner for å rekruttere denne studentgruppen. Vi vil vurdere å gjenoppta dette arbeidet, sier hun.

Bremer sier at det er flere grunner til at ungdom med innvandrerbakgrunn er attraktive søkere for NTNU.

— NTNU ønsker å rekruttere de beste studentene, som er motivert og engasjert. Flere undersøkelser viser at innvandrerungdom ofte velger høyere utdanning, og da gjerne prestisjetunge retninger, litt avhengig av kulturelle særtrekk, sier hun, og legger til:

— Med høyere utdanning øker muligheten til å få en sikker jobb. Høyere utdanning er derfor viktig for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller. NTNU ønsker å bidra til at personer med innvandrerbakgrunn er bredt representert i ulike utdanninger.

• Les også: Flest ikke-vestlige studenter hos teologene

Vil ha mangfoldskoordinator

Jens Lægreid er leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO). Han studerer til vanlig på Det teologiske fakultet.

— Jeg kan ikke vurdere hvordan det oppleves å være minoritet på UiO, all den tid jeg ikke er minoritet selv. Men vi i parlamentet vil ha en egen koordinator for mangfoldsarbeidet på UiO, sier han.

Han trekker fram at UiO nå har fått en ny plan for arbeidet med likestilling og mangfold.

— Dette er kjempebra, men vi trenger en egen koordinator som kan jobbe aktivt med dette området og har ansvaret for at planen blir fulgt opp, sier Lægreid.

Han bemerker også på den andre siden at han synes over tid at det er en tendens at studenter med minioritetsbakgrunn er dårlig representert i studentpolitikken.

Prøver å snu tallene

Norges idrettshøyskole (NIH) ligger lavt på statistikken og hadde 4,59 prosent studenter med innvandrerbakgrunn i 2017, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå.

I 2012 var andelen 5,5 prosent og i 2007 var den 4,29 prosent.

Ifølge Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for 2016 var det bare 1,8 prosent av studentene ved NIH som var ikke-vestlige innvandrere.

Rektor på Norges idrettshøgskolen (NIH), Lars Tore Ronglan, sier at de på ingen måte er fornøyd med tallene som viser mangel på mangfold i studentmassen på idrettshøgskolen.

— Vi er veldig opptatt av å få flere studenter med flerkulturell bakgrunn, og vi jobber på mange områder for å øke rekrutteringen. Vi har sett at vi så langt ikke har lykkes i stor grad, men vi må bare jobbe videre og bedre på dette rekrutteringsområdet, understreker Ronglan.

Han legger også til at det også er idrettshøgskolens ambisjon å kunne speile mangfoldet i samfunnet i sine studentgrupper.

— Jeg tror også at vi må bli enda flinkere til å kommunisere ut og synliggjøre jobb- og karrieremulighetene man har etter å ha gått på vår høgskole. Jeg tror det også ville vært nyttig for disse potensielle studentgruppene.

Andelen av innvandrere blant studenter øker likevel

I 2007 var andelen av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av befolkningen generelt 8,9 prosent, i 2017 er andelen 17,3 prosent.

I 2007 var 9 prosent av studentene i Norge selv innvandrer eller hadde innvandrerforeldre.

Prosentandelen i 2017 var drøyt 13 prosent viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Selv om tendensen er at det er færre innvandrere i Norge i 2017 som er studenter er det likevel relativt sett flere av studentene som er innvandrere eller har foreldre som er innvandrere.

Årsaken er at det er mange flere innvandrere i Norge i 2017 enn i 2007.

Oversikt over andel innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn på de ulike institusjonene innen høyere utdanning, 2007, 2012, 2017. Kilde: SSB

​