— Hvorfor teller man publikasjoner, men ikke nyttiggjøringen av kunnskap, spør Gisle Østereng . Han pendler fra Oslo til Trondheim i jobben som daglig leder av Seram Coatings som har utspring i forskning på NTNU. Foto: David Engmo
— Hvorfor teller man publikasjoner, men ikke nyttiggjøringen av kunnskap, spør Gisle Østereng . Han pendler fra Oslo til Trondheim i jobben som daglig leder av Seram Coatings som har utspring i forskning på NTNU. Foto: David Engmo

Forskning på vei til skyene

Innovasjon. Seram Coatings begynte som en forskningsidé på NTNU. Nå, tre år senere, begynner de kanskje å tjene penger. Men daglig leder, Gisle Østereng, mener vilkårene for å kommersialisere forskning er for dårlige.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Kommersialisering fra NTNU TTO

Siden starten i 2003 har NTNU TTO jobbet med å kommersialisere ideer fra forskningsmiljøene på NTNU og Helse Midt-Norge.

Noen av dem har blitt selskaper eller grunnlag for patenter og lisensavtaler. Noen lever i dag, andre ble solgt og en del har gått under.

Fra oppstarten i 2003 og ut 2016 har de sendt 599 patentsøknader og etablert 26 selskaper.

Noen spin-off-selskaper fra NTNU TTO:

  • Eelume
  • Kahoot!
  • Solution Seeker
  • Seram Coatings
  • Memoscale
  • MemfoACT
  • Playpulse
  • OT Membranes
  • Heavelock
  • ArcISo
  • Eir Solutions
  • Ecotone
  • Serious Games
  • Optimeering Aqua
  • HyBond
  • Bitreactive
  • D-ICE
  • Mito.ai

Oslo/Trondheim (Khrono): Det er fremdeles mørkt når ombordstigningen til 08-flyet fra Gardermoen til Værnes begynner. Gisle Østereng er på sin ukentlige tur til Trondheim og hovedkontoret til bedriften han er daglig leder for: Seram Coatings.

En gründerbedrift med utgangspunkt i forskning fra NTNU og med starthjelp fra NTNU Technology Transfer (NTNU TTO).

De siste tre årene har de drevet med testing av produktet de skal levere: En bearbeidet type silisiumkarbid som det går an å spraye termisk. Det skal gi en hard «coating» som er slitesterk og tåler høy temperatur, til bruk på for eksempel fly.

Dette er det tredje selskapet basert på forskning som Østereng driver, og han mener vilkårene for å kommersialisere forskning er for dårlige.

Det er særlig mangelen på insentivordninger for forskerne som frustrerer ham.

— Hvorfor teller man publikasjoner, men ikke nyttiggjøringen av kunnskap, spør han.

— Jeg synes det er et paradoks at vi bruker så mange milliarder på forskning, men veldig få på å sørge for at vi får noe igjen for den forskningen i form av arbeidsplasser og næringsliv – samt løste samfunnsproblemer, sier Østereng, og fortsetter:

— Noe av det mest utfordrende er at det ikke finnes gode insentivordninger for forskere til å ville kommersialisere ideene sine, selv om alle ville tjent på det; Samfunnet, industrien, institusjonene og forskerne selv, både økonomisk og erfaringsmessig.

Jeg synes det er et paradoks at vi bruker så mange milliarder på forskning, men veldig få på å sørge for at vi får noe igjen for den.
Gisle Østereng
Daglig leder, Seram Coatings

— Lite samarbeid med næringslivet

På vei inn i flyet forteller Østereng om da han var ferdig med masteroppgaven sin og lurte på hva han skulle gjøre.

— Veilederen min lurte på om jeg ikke ville ta doktorgrad. «Hva bør jeg forske på, da?» spurte jeg. Da fikk jeg beskjed om at jeg kunne velge selv. Det synes jeg er litt rart, og det hadde kanskje vært bedre om institusjonene selv kunne ha bedt meg fokusere på noe som samfunnet og industrien trenger, sier han og fortsetter:

— Hadde jeg vært instituttleder ville jeg sørget for å framheve mulighetene for kommersialisering av forskning. Hatt en oppsummering av kommersialiseringer på julebordet, og sørget for å ha en plakett i resepsjonen med de ti største utfordringene «vår» industri har, som forskere ved instituttet kan velge å gå løs på.

Østereng har vært med på å bygge opp to selskaper allerede, begge ble etter hvert solgt til større aktører.

— Hadde jeg vært instituttleder ville jeg sørget for å framheve mulighetene for kommersialisering av forskning, sier Gisle Østereng, daglig leder i Seram Coatings. Foto: David Engmo
— Hadde jeg vært instituttleder ville jeg sørget for å framheve mulighetene for kommersialisering av forskning, sier Gisle Østereng, daglig leder i Seram Coatings. Foto: David Engmo

Seram Coatings er nå rundt tre år gammelt, men har ennå ikke solgt noe. De har heller ikke endelige testresultater på reelle applikasjoner som gjør at de kan selge produktet.

Samtidig har både NTNU TTO, Finansavisen, Dagens Næringsliv og andre fortalt om dem som en suksess-historie.

— Hvordan er det at alle forteller denne suksess-historien om dere, mens dere ikke har tjent noen penger, og heller egentlig ikke vet om dere har et produkt dere kommer til å kunne selge?​​

Det kjennes litt schizofrent, men vi vet vi har et produkt som mange vil ha når vi lykkes, og nå venter vi på å få meddelt patent i viktige land, og få produksjonen stabil i alle leddene. Det tar lenger tid enn vi trodde, men optimismen er der fremdeles, sier Østereng.

Lysene dempes idet flyet rettes opp og forberedes på oppstigning. I den ennå mørke torsdagsmorgenen kryper vanndråpene bakover på vinduet og på under et minutt er det ikke annet enn tåke utenfor.

Overgang fra forskning til næringsliv

Det finnes flere selskaper som det Østereng leder, som har sitt utspring i forskning, og som har blitt til gjennom TTO-er eller kommersialiseringsselskaper.

Etter en lovendring i 2003, som fjernet det såkalte «professorprivilegiet», eier universiteter og høgskoler i utgangspunktet to tredjedeler av ideen, mens forskeren eier en tredjedel av en idé som har blitt til på jobben. Det gjør også at universiteter og høgskoler plikter å gjøre noe med den ideen.

Å gå fra jobben som forsker til å jobbe i en gründerbedrift var som å komme inn i en helt annen verden.
Nuria Espallargas
Forsker og gründer

Løsningen ble en amerikansk modell, med såkalte Technology Transfer Offices (TTO-er). De er ofte helt eller delvis eid av en høyere utdanningsinstitusjon og regionale helseforetak, mens noen har nasjonale innovasjonsaktører og private selskaper på eiersiden. TTO-ene er finansiert gjennom støtte fra Forny-programmet til Forskningsrådet, rammeavtaler med universitetene, investeringer fra privat næringsliv og inntekter fra kommersialiseringsarbeidet.

Tanken er at de skal fungere som en overgang til næringslivet, hente gode ideer fra forskningen og kommersialisere dem, koble forskerne sammen med gründere, men kritikerne mener det går for sakte.

  • Les også:

Må lage flere tonn

Framme på laben ikke langt fra NTNU på Gløshaugen rydder Daniel Perello i noe verktøy. Opprinnelig fra Valencia i Spania jobber han nå i Seram Coatings sitt forskerteam.

— Det finnes press når man jobber med en fantastisk oppfinnelse som dette. Det blir lange dager med opp- og nedturer, men det er veldig morsomt også, sier han.

Daniel Perello titter ned i sprøytetørkeren, som er et ledd i foredlingsprosessen. Foto: David Engmo
Daniel Perello titter ned i sprøytetørkeren, som er et ledd i foredlingsprosessen. Foto: David Engmo

Østereng forteller at de så langt har fått til å lage rundt 600 kg i løpet av et par måneder.

— Det som både er kjipt og fint er at alle potensielle kundene vil ha mye mer enn det. De vil ha flere tonn.

Ville ikke jobbe med kjedelige ting

Nuria Espallargas og Fahmi Mubarok er de to oppfinnere som står bak ideen som Seram Coatings er bygget på. Mubarok var stipendiat ved NTNU og er nå tilbake i hjemlandet Indonesia.

Espallargas jobber 80 prosent hos Seram Coatings og 20 prosent hos NTNU. Hun har vært med i selskapet fra starten. Espallargas var innom NTNU TTO for første gang i 2012. Hun fikk i utgangspunktet spørsmålet om hun ønsket å være daglig leder.

— Det ville jeg ikke, jeg hadde ikke lyst til å bruke tid på kjedelige ting, sier Espallargas, halvt spøkende.

Forsker Nuria Espallargas ville forske - ikke lede en bedrift. Foto: David Engmo
Forsker Nuria Espallargas ville forske - ikke lede en bedrift. Foto: David Engmo

Men hun har hatt en bratt læringskurve likevel. Espallargas beskriver en brå overgang fra livet som forsker til livet i en start-up.

— Det var som å komme inn i en helt annen verden, forteller hun.

Nå har hun lært mye av det, men når hun ser tilbake på de siste fem årene, er det ting hun gjerne skulle ha visst mer om på forhånd.

— Jeg hadde ingen bakgrunn, jeg visste ikke noe om hva som kreves, og vi bestemte oss kanskje litt fort. Jeg skulle gjerne visst mer i 2012. Det kan godt hende de gjør det helt annerledes nå, men jeg skulle gjerne ha blitt bedre forberedt på hva vi gikk til. De burde hatt en større database med rådgivere, som kunne fortalt nye forskere om hva de begir seg ut på. Vi fikk ikke noe kurs eller noe om hvordan det er å starte en privat bedrift.

Hun tror noe av problemet var kommunikasjon om hvilket stadium oppfinnelsen var på.

Jordmor for forskerne

— Vi holder til helt ytterst, på kanten av stupet, spøker Lasse Olsen i telefonen når han forklarer hvordan man finner kontorene til NTNU Technology Transfer. I en lysegul bygning øverst på Gløshaugen, nærmest parken på østsiden, har de ansatte utsikt over byen fra øverste etasje. På den ene siden ligger NTNU, på den andre St. Olavs Hospital.

NTNU TTO er eid 85 prosent av NTNU, 15 prosent av Helse Midt-Norge, og har ansvaret for at de forskningsideene som lar seg kommersialisere, fra begge steder, blir nettopp det.

— Vi ser på oss selv først og fremst som en tjeneste for forskerne. Vi er en jordmor, som hjelper barnet ut og sender det hjem med klær og pledd, sier Olsen.

Finansdirektør i NTNU TTO, Lasse Olsen. Foto: David Engmo
Finansdirektør i NTNU TTO, Lasse Olsen. Foto: David Engmo

Han er finansdirektør i NTNU TTO, og møter Khrono mens daglig leder Stein Eggan er på reise i Kina.

— Det er tre premisser for at aktiviteten vår skal lykkes: Nok ideer, nok folk (i alle ledd) og nok finansiering. Vi måler suksessen vår i tre andre faktorer: Hvor mye ny teknologi vi får ut i verden, den økonomiske avkastningen og i økt attraksjon for NTNU, sier Olsen.

Vi måler suksessen vår i tre faktorer: Hvor mye ny teknologi vi får ut i verden, den økonomiske avkastningen og økt attraksjon for NTNU.
Lasse Olsen
Finansdirektør, NTNU TTO

— For oss er det viktig med et stort tilfang av potensielle kommersialiseringer. Det er som barneidretten: vi må lete bredt for å finne talentet.

— Innovasjon prioriteres ikke

— Det vi gjør, handler om å skape bedrifter som har livets rett. Det er fort gjort å tenke at det er viktig å gjøre noe ut av alt, men det er ikke slik vi driver.

Olsen mener også at det burde finnes bedre insentivordninger for forskere til å ville kommersialisere forskningen sin.

— Dette er jo Norge sin IP (intellectual property, journ. anm.), og jeg mener det er viktig å ha et aktivt forhold til den. NTNU har tre hovedoppgaver: forskning, undervisning og innovasjon, men de forskjellige aktivitetene prioriteres ikke likt.

Når det gjelder Nuria Espallargas' erfaring, og ønsket om bedre kursing i starten av løpet, mener Olsen at de gjør så godt de kan.

— Vi har et kurs for ph.d.-studenter og informerer så godt vi kan. Vi har mange møter med oppfinnerne i løpet av prosessen. Det er en læringsreise for alle, og vi ønsker å hele tiden være på forskerens side.

Men, poengterer han, det er en annen forretningsverden de møter.

— Vi er en støtte, men det er selvfølgelig tøft å jobbe i en start-up, sier Olsen, og fortsetter:

— Det som først og fremst driver oss er samfunnsoppgaven, deretter er selvfølgelig avkastning viktig og følelsen av personlig stolthet over at en idé man har hjulpet fram gjør det bra.

— Finnes mye patenterbar forskning

Toril A. Nagelhus Hernes er prorektor for innovasjon på NTNU. Hun tror det finnes mye forskning man kan ta patent på, både i fagmiljøene på NTNU og hos Helse Midt-Norge.

— Vi har en jobb å gjøre når det gjelder merittering av innovasjonsaktivitet. Det er jo en del av samfunnsoppdraget vårt, sammen med forskning og undervisning, sier Hernes og fortsetter:

Toril A. Nagelhus Hernes. Foto: NTNU
Toril A. Nagelhus Hernes. Foto: NTNU

— I 2017 har vi hatt en gjennomgang av hele økosystemet og innovasjonsarbeidet på NTNU. Det gjøres veldig mye bra som vi vil videreføre, så det vi ser på nå er hvordan vi jobber med innovasjon og nyskaping ut i fagmiljøene, og hvordan støtteapparatet fungerer i ulike faser av innovasjonsforløpet. Min hypotese er at det finnes masse forskningsresultater som har potensiale for innovasjon, men som ikke blitt utviklet.

Skal lage indikatorsett

Hernes trekker fram at fram til nå har det vært den enkelte professors engasjement og ønske om å ta forskningsresultatene videre som har ført til kommersialisering.

— Vi ønsker at det ikke blir så sårbart, men at det er forankret og at det finnes mer hjelp til fagmiljøene slik at innovasjonspotensialet kan realiseres. Vi ønsker også å legge til rette for at forskere og andre kan få tid til å jobbe med innovasjon, for eksempel gjennom noe frikjøpt fra for eksempel undervisning eller andre oppgaver, sier hun.

Vi har fått i oppdrag å utvikle et helhetlig indikatorsett for innovasjon og nyskapning.
Toril A. Nagelhus Hernes
Prorektor innovasjon, NTNU

— I vår utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet har vi fått i oppdrag å utvikle et helhetlig indikatorsett for innovasjon og nyskapning ved universitetene, for dette er en aktivitet det er vanskelig å måle, spesielt hvis man inkluderer kunnskapsoverføring som bidrar til omstilling og innovasjon i eksisterende arbeidsliv, forteller hun.

I avtalen står det blant annet: «NTNU skal etablere et nytt kunnskapsgrunnlag, som også inneholder forslag til tiltak og virkemidler for økt nyskapingsaktivitet» og at «NTNU skal utvikle et helhetlig indikatorsett for måling og synliggjøring av nyskapingsaktiviteten.»

Hernes sier hun tror universitetenes rolle og bidrag når det gjelder innovasjon og omstilling er underkommunisert.

— Det er på den ene siden at det ikke er synliggjort nok, men også at vi i større grad selv må evne å omsette mer av forskningsresultatene som finnes til kommersialiserbare idéer, sier NTNUs prorektor.

Når penga renner inn går Østereng videre

Gisle Østereng og Seram Coatings håper å tjene penger i løpet av året.

— Du har vært med på å starte to selskaper før, og så solgt dem. Er det sånn at når dette begynner å tjene penger, så går du?

— Når vi tjener virkelig gode penger, da går jeg. Da er jobben min gjort og selskapet er inne i en ny fase, sier Gisle Østereng og avslutter:

— Selv om jeg har alle insentiver for å bli med videre, er det andre som kan den jobben bedre enn meg. Jeg burde resirkuleres og bruke den kunnskapen og erfaringen jeg har tilegnet meg til å starte noe nytt.

(Khrono skal i 2018 se nærmere på næringslivets og de private pengenes rolle i akademia, deriblant samarbeid med næringslivet, innovasjon og kommersialisering. Suksess eller fiasko? Bra eller dårlig? For mye eller for lite? Problematisk eller uproblematisk? Send oss gjerne tips og innspill til [email protected] Prosjektet er støttet av Fritt Ord).