NTNU har hjulpet Kahoot og 99 andre ut i verden

Læringsspillselskapet Kahoot er lokalisert i Oslo, London og Austin, USA. De har rundt 40 ansatte og 12 av dem sitter i Oslo.

— Hvis du skal ha noen kule bilder må du bli med oss bort til Austin senere i mars. Der har vi masse gøy i lokalene, sier Åsmund Furuseth.

Vi treffer ham en snøslapsete Oslomorgen utenfor lokalene i sentrum.

— Vi er tolv stykker her og deler lokalet med noen andre bedrifter. Vi trives her og har vært med på å designe lokalene selv, legger han til.

Furuseth (bildet over) er selv utdannet i fysikk fra NTNU. Han jobbet tidligere med vindmølleteknologi, men kom med i Kahoot i 2013.

5 år som fødselshjelper

I fem år har NTNU Discovery vært fødselshjelper for bedrifter. NTNU Discovery er en finansieringsordning rettet mot kommersialiserbare forskningsresultater fra NTNU. Søknader kan sendes fra studenter og ansatte på NTNU.

Søknaden må kunne resultere i et produkt, en prosess eller en tjeneste som er ny på det internasjonale markedet.

— Alle universiteter og høgskoler fortjener et klekkeri for ideer og bedrifter. Og flere fagfelt enn teknologi og medisin, fortjener den samme sjansen, sier prorektor for nyskaping på NTNU, Johan Einar Hustad til Khrono.

Hustad var også initiativtaker til fødselshjelperen NTNU Discovery.

En av suksessene

Bøyelige mobiltelefoner, en app for å finne gulsott, lossebøyer for naturgass eller et læringsspill. Slik som Kahoot.

Kahoot er en av bedriftene som har fått helt essensiell fødselshjelp fra NTNU.

Johan Brand er en av grunnleggerne av Kahoot og i dag daglig leder. Han roser NTNU Discovery og deres betydning for oppstart av bedrifter a la Kahoot.

— Når du er i den fasen at du mener du har en veldig bra idé, men fremdeles ikke har utviklet den, og derfor ikke har noe å vise fram, er det utrolig vanskelig å få finansiering eller støtte. Det var i en slik fase NTNU Discovery var livsviktig for Kahoot, forklarer Brand.

Fra 1-25 millioner brukere

I mars 2014 hadde Kahoot 1 million brukere, nå har de 25 millioner månedlige brukere.

— Men hva er Kahoot egentlig?

— Det er et læringsspill. I dag brukes det i skoler og på universiteter. Lærere og studenter kan selv lage sine egne «kahoots». I dag finnes det 6 millioner kahoots som andre har laget og som brukere verden over kan benytte helt gratis, forklarer Furuseth.

Han forteller at Kahoot typisk brukes i skolen for å se og måle om elever og studenter har fått med seg det som er gjennomgått i en time.

Basis sett er det et quizbasert læringssystem, som med en enkelt drag and drop-teknologi gjør det svært brukervennlig ikke bare å spille, men også bygge sine egne såkalte «kahoots». Det er også gratis i bruk.

Tenker bedriftsmodeller etterhvert

— Hva tjener dere penger på?

— Så langt har vi stor grad jobbet med bygge merkevaren Kahoot og få en så stor internasjonal utbredelse som mulig. I dag har vi investorer i ryggen, sier Furiseth og fortsetter:

— Kahoot slik vanlige folk kjenner det skal fortsette å være gratis og enkelt, men vi jobber også med løsninger der bedrifter kan kjøpe seg inn i mer avanserte varianter av Kahoot, eventuelt sine egne «rom» som bare de har tilgang på.

Han er også rask til å presisere at dette ikke kommer til å gå på bekostning av dagens brukere, eksempelvis lærere.

— De skal fortsatt kunne bygge og bruke Kahoots løsninger gratis, slik som i dag.

Store deler av gjengen bak Kahoot samla på ett brett:  Morten Versvik, co-founder, teknisk leder, Johan Brand, daglig leder, Jamie Brooker , co-founder, kreativ leder og professor Alf Inge Wang fra NTNU. Foto: Kahoot

Kjernen til teknologien i Kahoot hadde sitt utspring i en masteroppgave skrevet av Morten Versvik. Som lærer hadde han NTNU-professor Alf Inge Wang. Versvik traff så Johan Brand som i dag er administrende direktør og engelske Jamie Brooker. 

Og så kom altså også Furuseth med på Kahootlaget i 2013.

— Det har vært en eventyrlig reise så langt. Utrolig mye jobbing, men å få jobbe med et produkt som gjør at folk blir klokere mens de har det gøy, er bare veldig fint, sier han.

Hjelper til i bedriftens aller første fase

Initiativtaker og prorektor Hustad forteller at NTNU Discovery skal hjelpe til i en bedrifts aller, aller første fase.

— Faktisk før det blir en bedrift, mens det ennå er en idé, kanskje til og med en vill idé, sier han, og beskriver at de prøver å hjelpe forskere og gründere til å teste om ideen er god nok, lage prototyper, tester og verifiserer produkt og tjenester.

— Har NTNU Discovery blitt det du håpet på for fem år siden?

— Absolutt og her taler tallene for seg. Det er etablert 41 bedrifter. Ved utgangen av 2015 hadde disse bedriftene 136 ansatte. Vi har puttet inn 45 millioner, men i etterkant har bedriftene klart å få investorstøtte på tilsammen over 300 millioner. Det er bortimot en sjudobling av det de har fått av oss, og må vel kalles god uttelling, sier Hustad.

Han ser at det at NTNU Discovery er med som fødselshjelper ofte legger grunnlaget for at industrien tør å ta nyvinningen i bruk eller for at investorer tar sjansen på å satse penger på prosjektet.

— Vi har evaluert tiltaket nå etter fem år, men det er klart at det stadig må evalueres, men så langt er jeg godt fornøyd med effektene, sier Hustad til Khrono.

Konferanse, kake og cava

Torsdag 3.mars inviterer han til «barnebursdag» i Trondheim for å markere Discoverys fem første år. På menyen står det konferanse, kake og cava. 

Kahoot! Assitech, Seram og Havtek vil delta og noen av foredragsholderne er blant annet Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet og Vidar Sannerhaugen fra Akershus Teknologifond i Forskningsparken på Kjeller. 

Se programmet: Jubileumskonferansen NTNU Discovery