Vil ha studenter på heltid

I stortingsmeldingen «kultur for kvalitet i høyere utdanning» kan vi med glede lese at det er politisk vilje til å heve kvaliteten i norsk høyere utdanning. Her presenteres det flere utmerkede tiltak som pedagogisk merittering, økt fokus på studentenes læringsmiljø og tettere kobling mellom forskning og utdanning gjennom for eksempel forskerlinjer.

Meldingen nevner opptrapping mot elleve måneders studiestøtte. Dette skal regjeringen naturligvis ha velfortjent ros for. Men man bruker fremdeles konsumprisindeksen (KPI) for å vise at støtten økes. At stipend og lån økes mer enn KPI, som gir studentene økt kjøpekraft, er vel og bra. Men studentene selv ønsker å knytte støtten opp mot folketrygdens grunnbeløp (G). #Studentkravet er 1,5 G og vi må helt tilbake til 1995 for å se en studiestøtte som var på dette nivået. Den gang mange av våre politikere var studenter selv.

I studiebarometeret kan man lese at en student bruker i gjennomsnitt 35 timer per uke på studiet. I kvalitetsmeldingen nevnes det at studenter kan jobbe opp mot ti timer i uken før det går utover faglige prestasjoner. Studentene forventes altså å jobbe 45 timer per uke. Godt over en normal arbeidsuke. Men større problemer oppstår når man ser på enkelte studieprogram. Ved for eksempel arkitektstudiene rapporteres det om 50 timer faglig innsats, og medisin ligger like bak med 45 timer. Med 10 timer deltidsjobb på siden er studentene oppe i 55 - 60 timers innsats per uke. I Morgenbladet 10. mars kunne man lese om studentene som jobber 50 - 60 timers uker og dermed naturlig nok opplever mye stress.

Det må være et mål at arbeid ved siden av studiet skal være et valg. Studiestøtten skal være til å leve av, så kan de som skaffer seg relevant deltidsarbeid eller ønsker seg høyere levestandard gjøre det. Men stipend og lån bør som et minimum dekke de nødvendige kostnadene en student har hver måned.

Det andre punktet om støtteordningen lyder som følger: «vurdere hvordan støtteordningene gjennom Statens lånekasse for utdanning kan innrettes for å stimulere til progresjon og fullføring av grader …» En omlegging til gradsbelønning fra produserte studiepoeng kan høres logisk ut. Det passer jo med de nye indikatorene i finansieringssystemet. Men det man må huske på er at mange studenter, spesielt fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn, opplever stor lånevegring. Dersom omgjøringen til stipend blir mer usikker vil denne gruppen få større aversjon mot å ta høyere utdanning. Vi lager da et hinder som kan øke forskjellene i samfunnet i stedet for å bygge dem ned, slik høyere utdanning skal gjøre.

Lik rett til utdanning skal være studentbevegelsens fanesak!  Vi skal kjempe for gode forutsigbare ordninger som sikrer oss smør på bordet og salt på grøten. Ingen studier skal være forbeholdt studenter med rike foreldre.

Og en ting til. Vi skal kjempe med nebb og klør for å holde skolepenger langt unna vårt utdanningssystem! Studentbevegelsen fylte 80 år i fjor og om nødvendig skal vi også de neste 80 år holde fanen høyt for lik rett til utdanning.