Jens Lægreid, leder for Studenparlamentet på Universitetet i Oslo. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Jens Lægreid, leder for Studenparlamentet på Universitetet i Oslo. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Studentlederne vil beholde karakterene i høyere utdanning

Karakterer. Studentlederne rundt om i det ganske land er relativt samstemte om bokstavkarakterer. Parlamentsleder Jens Lægreid ved UiO vil forsøke å reparere noen knuste ruter før man brenner huset ned.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Bokstavkarakterer

Det nåværende karaktersystemet i høyere utdanning ble innført i 2003.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har jobbet med å etablere en felles forståelse av hvordan de nye karakterskalaene skal brukes på tvers av fag og institusjoner.

I 2005 opprettet UHRs utdanningsutvalg en arbeidsgruppe, heretter kalt analysegruppen, for å koordinere arbeidet.

Analysegruppen har utarbeidet årlige rapporter om karaktersystemet i høyere utdanning.

Rapporten fra 2016 er den tolvte rapporten i rekken.

Kilde: Karakterbruk i UH-sektoren 2016/UHR

Onsdag var prorektor for utdanning ved NMBU ute og foreslo å skrote karaktersystemet på norske universiteter og høgskoler.

Les også: Prorektor vil skrote karaktersystemet

En ringerunde gjort av Khrono til en rekke studentledere rundt om i landet, viser at de er relativt samstemte. Det er viktigere for dem å få bedre oppfølging og tilbakemeldinger, enn å endre hele karaktersystemet.

Lægreid vil ha mer begrunnelser

Jens Lægreid snakker ikke som parlamentsleder på Universitetet i Oslo (UiO) da parlamentet ikke har politikk på å fjerne karakterer, eller på å la dem bestå.

— Først og fremst må jeg berømme prorektor Solve Sæbø på NMBU for å tenke nytt, det er ofte bra, sier Lægreid, og fortsetter:

Med et par knuste ruter trenger man ikke brenne ned hele huset. Man kan prøve å fikse det først.
Jens Lægreid
Leder for Student-parlamentet ved Universitetet i Oslo

— Men med et par knuste ruter trenger man ikke brenne ned hele huset. Man kan prøve å fikse det først.

Parlamentslederen mener det er noen tiltak man kan gjøre før man skroter hele ordningen: Gode sensorveiledninger, en god tilbakemeldingskultur, varierte vurderingsformer og flere vurderinger gjennom semesteret.

— Ikke legg alt til slutten av emnet, sier han.

— Sensorveiledninger er et kjempeskritt, og på UiO jobber vi for å få på plass automatisk begrunnelse, et annet kjempeskritt.

UiO-studentene vil ha flere vurderingsformer som er varierte i sin natur. Jo mer datagrunnlag man har for å sette en karakter, jo mer representativ blir vurderingen av studenten, mener Lægreid.

— Og om det da viser seg å ikke blir godt nok kan man se på å fjerne karaktervurdering. Dersom man fjerner karakteren uten å endre måtene man bedriver vurdering på, så har man kommet like langt.

Thorsen er positiv til godkjent/ikke godkjent

Studentleder ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Jonas Wettre Thorsen, tror at større bruk av godkjent/ikke godkjent vil være bedre for en del av studentene.

— De fleste studenter føler at det er en mismatch mellom læringsutbytte og vurdering i dag, sier han.

Videre forteller han at han syns at det er viktig å ha systemer som viser hva studentene faktisk kan.

— Jeg tror at godkjent/ikke godkjent er en modell som kommer til å fungere i profesjonsutdanninger og i de fleste andre fag. Det tester i større grad om du kan, eller om du ikke kan, og skaper ikke det samme kunstige skillet mellom studentene som bokstavkarakterer gjør.

Avslutningsvis sier Thorsen at det er viktig at studentene får være med å bestemme hvor nivået på godkjent/ikke godkjent skal ligge.

— Jeg tror at det er viktig å være tidlig på banen, når man eventuelt skal innføre en sånn løsning, så studentene kan få være med å definere hva som skal være godkjent og hva som skal være stryk, for å finne en så god modell som mulig.

Alvsvåg vil ikke ha A-leger og C-leger

Sindre Alvsvåg er leder i Studenttinget på NTNU. Han sier til Khrono at han ønsker at studentene skal ha et godt læringsutbytte, heller enn å bli gode til å ha eksamen.

Den typiske vurderings-formen i dag måler ren gjengiving av kunnskap, men ikke studentenes evne til å sette kunnskap inn i kontekst for å bruke den
Sindre Alvsvåg
Leder, Studenttinget NTNU

— Vi ønsker ikke å fjerne en karakterskala som vurderingsform, men vi jobber for mer og bedre vurdering og evaluering gjennom semesteret, for å sikre at man bedre kan vise kunnskapen man har opparbeidet seg. Studenter skal ikke bli gode på eksamen, de skal ha et godt læringsutbytte, sier han før han legger til;

— Legestudenter vurderes i dag med godkjent/underkjent. Løsningen fungerer godt der, for enten blir du lege eller så blir du ikke lege. Sammfunnet burde ikke forholde seg til A-leger og C-leger.

Likevel mener Alvsvåg at modellen ikke bør overføres til alle andre studier, siden det vil medføre at kravet for å bestå faget vil bli høyere.

— Det er langt i fra umulig å bli en fremragende naturfagsunderviser enda man kun oppnår minstekravet, E, i for eksempel biokjemi.

— Vi mener at det ikke er karaktersystemet som fører til «pugging, stress, angst og andre ting som er hemmende for studentenes læring». Den typiske vurderingsformen i dag måler ren gjengiving av kunnskap, men ikke studentenes evne til å sette kunnskap inn i kontekst for å bruke den, sier Alvsvåg til Khrono.

— Alternative vurderingsformer, og en høyere grad av vurdering underveis i studieløpet vil sikre studentenes læring uten å kreve skippertak og tunge eksamensperioder.

Mikalsen er enig i problematikken

Lederkandidat i Norsk studentorganisasjon, og parlamentsleder på Universietetet i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, ser poenget, men vil heller ha fokus på bedre undervisning.

— Synes du det er en god idé å skrote karakterer?

— Umiddelbart er jeg enig i problembeskrivelsen. Pugging, stress, angst, og at man belønner å reprodusere kunnskap heller enn kreativitet, forståelse og læring. Men jeg tror heller man burde ha fokus på hvordan man underviser, hva man underviser, og at man gir oppgaver som krever god forståelse og som fremmer læring.

— Og så det å gå bort fra pensum og heller over til anbefalt litteratur.

Mikalsen mener det optimale ville være eksamener der alle kilder er tillatt, at det får en bort fra reproduksjon av kunnskap og over til å forstå og formidle innholdet.

Han tror også det er viktig at arbeidslivet er med på å fremme en forståelse av karakterene for det de er.

— Jeg kjenner til flere studenter med A- eller B-snitt som har gått helt i kjelleren og ikke fatter hvordan de skal formidle til en arbeidsgiver at de har fått én C, sier han, og fortsetter:

— C er gjennomsnittskarakteren. Det er oppsiktsvekkende å ha A- eller B-snitt, det er ikke normalt.

Det eksisterer en pugge-mentalitet og et karakterjag blant studentene, samtidig som det jo er det viktig å ha måle-indikatorer for å skille studentene fra hverandre
Marte Øien
Tidligere Studenttingsleder, NTNU og lederkandidat i NSO

Østensen vil utrede muligheten

— Nei, jeg synes ikke det er en god idé å fjerne karakterene - over natten, sier leder for Studentorganisasjonen i Agder, og lederkandidat til Norsk studentorganisasjon, Kai Steffen Østensen.

Han er usikker på hvilke konsekvenser det vil ha for studenter som skal konkurrere om både studier og arbeid i et internasjonalt marked uten det internasjonale måleverktøyet som ligger i karakterer.

— Så langt jeg vet har vi ikke et kvalitetssikret grunnlag for hvordan vi best kan gi studentene tilbakemeldinger. De fagfeltene som vil må få lov til å prøve det ut, men ikke på bekostning av studentene.

— Dersom dette handler om prestasjonsangst så må man heller løse det. Å gjøre ting strengere fordi kvaliteten i utdanningen krever det er alltid positivt, men å bare fjerne karakterene for å fjerne dem er mindre lurt, sier han, og viser til karakterkrav for opptak til studier som en annen interessant debatt i denne sammenhengen.

Øien tror ikke sektoren er klar

Marte Øien, tidligere studenttingsleder på NTNU og lederkandidat til Norsk studentorganisasjon, synes NMBU-prorektorens innlegg var modig.

— Jeg tror imidlertid ikke sektoren er helt klar for det enda. Han er inne på veldig mange gode og viktige poenger vi må ha fokus på. Det eksisterer en puggementalitet og et karakterjag blant studentene, samtidig som det jo er det viktig å ha måleindikatorer for å skille studentene fra hverandre. Men det trenger ikke være karaktersystemet i dag.

— Hva med å gå over til en godkjent/ikke godkjent-ordning?

— Det vil jo føre til mindre fokus på eksamen, mindre karakterjag og pugging, og få fokuset over til hva man skal lære.

Øien mener karakterer er en kilde til motivasjon for mange, og en bekreftelse på hva man kan. Mens «godkjent» ofte betyr minst C, så får man ikke noen indikator på hva eller om man kan gjøre ting bedre.

— Jeg tror det finnes mange andre måter man kan fjerne presset og karakterjaget på, for eksempel ved å innføre flere og mer varierte vurderingsformer.

— Eksamenssituasjonen gagner dem som er gode til å pugge og sitte stille og skrive fem timer i strekk. Og det er ikke alle norske studenter.

Austgulen vil ha kontinuerlig oppfølging gjennom semesteret

Tidligere studentleder på Høgskolen i Bergen (HiB), og lederkandidat i Norsk studentorganisasjon, Ida Austgulen,

— Jeg tror ikke at å droppe hele karaktersystemet er eneste løsning. Karakterer kan fungere for å måle en del kunnskap, men vi må innarbeide vurderingsformer som i større grad faktisk måler studentenes helhetlige kompetanse utover bare kunnskap om enkeltemne, sier hun til Khrono.

— En karakter viser ikke hele mennesker og alle dets evner, så vi må heller jobbe for det vi kaller vurdering for læring, heller enn vurdering av læring.

Hun trekker også fram at det stadig blir mer fokus på livslang læring.

— Vi befinner oss i dag i en omstillingsfase, hvor man snakker stadig mer om for eksempel livslang læring. Høyere utdanning må gjennom helhetlig tankegang og korrelasjon mellom undervisnings- og læringsformer gi studentene kompetanse til å reflektere og tilstrebe å gi verktøyene som trengs for at studenter kan tilegne seg mer kunnskap også etter endt utdanning, sier hun før hun avslutter:

— Kontinuerlig tilbakemelding på vurdering gjennom hele semesteret vil gi studentene høyere læringsutbytte, enn en slutteksamen som kun vurderes ut fra en karakterskala.