Lisenser tar over for kopi-avgift
Kopi. Når avtalen med Kopinor skal reforhandles i 2018 vil Universitets- og høgskolerådet at den i større grad tar hensyn til det digitale skiftet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) har forhandlet fram avtalen med Kopinor som sier hvor mye institusjonene må betale per ansatt og student. Avtalen gir muligheten til å kopiere fra pensum og annet materiale som er beskyttet av opphavsrett.
Norsk studentorganisasjon vil gjøre avtalen valgfri for studentene, all den tid det bare er NTNU og universitetene i Bergen og Tromsø som ikke krever inn avgiftene fra studentene.
Det er veldig vanskelig å undersøke hvor mye som kopieres fra slike fysiske utgivelser, men med digital litteratur og digitale plattformer har utgiverne større kontroll.
Vidar Røeggen
Avtalen som UHR har fremforhandlet med Kopinor utgår neste sommer og skal igjen forhandles om til våren.
Skifter til digitalt
Seniorrådgiver Vidar Røeggen i UHR forteller at i dagens digitale tidsalder er en stadig større del av litteraturen fremforhandlet gjennom lisensavtaler, enten som større tidsskriftpakker, e-bøker eller faktabaser.
— Kopinorvederlaget skulle kompensere for tapt salg som følge av kopiering. Det vil si at utgiver kompenseres i etterkant. Ved lisensavtaler betaler man ekstra i forkant, slik at man kan bruke innholdet fritt. UHR er opptatt av at man skal få til en ny avtale som i større grad tar hensyn til det digitale skiftet som finner sted, sier Røeggen til Khrono.
Han forklarer at de fleste av disse lisensene er innordnet slik at institusjonene betaler for en utvidet bruksrett, som her betyr at man står fritt til å skrive ut, dele og bruke innhold i pensumsammenheng innenfor institusjonen, og at rettighetshavernes interesser er ivaretatt ved at man betaler for denne retten direkte til utgiverne.
Kartlegging ikke ferdig
— Er denne avtalen ikke lenger relevant, og vil fases ut?
— Dét kommer an på hvem du spør og hvor lang tid det går før mesteparten av innholdet er digitalt. Vi ser at utgiverne har større kontroll på sluttbruken når innholdet selges digitalt, enn hva som er tilfellet for trykte bøker og tidsskrifter. Det er veldig vanskelig å undersøke hvor mye som kopieres fra slike fysiske utgivelser, men med digital litteratur og digitale plattformer har utgiverne større kontroll. Vi vil fortsatt ha behov for en avtale med Kopinor, men UHR er opptatt av at en slik avtale må ta høyde for de strukturelle endringene vi ser, sier han, og fortsetter:
— I universitets- og høgskolesektoren er man opptatt av at bruksmønsteret for litteratur og læremidler er i endring. Når man går til innkjøp av litteratur til bruk ved institusjonen så sikrer man seg rett til fri bruk for studenter og ansatte, og denne utvidede bruksretten er ikke gratis. Utgiverne tar seg selvsagt betalt for dette.
Kopinor og UHR har samarbeidet om en kartlegging av faktisk kopiering ved institusjonene og diskuterer nå resultatene av denne kartleggingen.
— Sentralt for UHR i denne sammenheng blir å identifisere hvor mye av kopieringen som stammer fra lisensiert materiale. Dette arbeidet er ikke avsluttet, men undersøkelsen vil være et sentralt underlagsmateriale i de forestående forhandlingene om ny Kopinoravtale, som starter våren 2018, sier Røeggen.
Snudd om hvem som tar regningen
UHR mente i 2014 at det var studentene som skulle betale Kopinor-avgiften selv. Nå har UHR snudd og Røeggen forteller at de ikke har noen formening om hvordan institusjonene løser betaling for studentene:
— Det er opp til institusjonene selv å avgjøre om studentene skal betale for dette gjennom studieavgiften, eller om institusjonene tar kostnaden for dem, sier han, og legger til:
— I utgangspunktet er jo dette et gode for studentene, men UHR har ikke jobbet for at institusjonene skal løse dette på én bestemt måte, sier Røeggen i UHR.