NSO vil ha valgfri løsning

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) tar, som en rekke andre universiteter og høgskoler, betalt fra studentene for å dekke en avgift til Kopinor. I motsetning til de fleste andre, går HiOA med 600.000 kroner i overskudd på ordningen.

— Betalingen må ikke overstige de reelle kostnadene, sier avdelingsdirektør Lars Vasbotten i Kunnskapsdepartementet, og viser til forskrift om egenbetaling.

— Det er helt feil at institusjonene skal akkumulere et overskudd på å ta for mye betalt, sier Mats Johansen Beldo, leder for Norsk studentorganisasjon.

Hvert semester skal Kopinor, organisasjonen for rettighetshavere og utgivere, ha betalt for studenter og ansattes mulighet til å kopiere fra bøker og annet som er omfattet av opphavsrett.

Brukerbetaling

Beldo mener i utgangspunktet at ordningen til Kopinor burde være valgfri for studentene, og at NTNU, Bergen og Tromsø står for riktig praksis ved å ta hele regningen for sine studenter.

— De går foran med et godt eksempel. Det er institusjonene som skal betale for dette, all den tid studentene ikke kan velge det bort, sier han.

Studentlederen forteller at de vil fronte muligheten til å velge bort ordningen når avtalen med Kopinor skal reforhandles før den utløper i juni 2018.

— Det må være mulig å velge dette bort. Studenter som ikke benytter seg av avtalen, skal slippe å betale, på samme måte som det nå er med støtten til SAIH, sier han.

— Er dette brukerbetaling?

— Ja, og det er vi imot, svarer Beldo.

Må få en slutt på

Læringssenterdirektør ved HiOA, Lars Egeland, bekrefter Khronos funn.

— Dette er en riktig påpekning av Khrono, og det må vi få en slutt på, sier han, og legger til at det er prinsipielt viktig å ikke ta inn mer fra studentene enn høgskolen skal betale videre til Kopinor.

— NTNU og universitetene i Bergen og Tromsø tar hele denne regningen for sine studenter. Vil dere vurdere det samme?

— Det vil i så fall være et politisk spørsmål som jeg ikke vil svare på, men jeg tenker at de kanskje er institusjoner med bedre økonomi enn HiOA, svarer Egeland.

Tar for mye betalt

Mens NTNU og universitetene i Tromsø og Bergen spanderer avgiften på samlet omtrent 24 millioner i året på sine studenter, henter resten av institusjonene inn avgiften direkte fra studentene. Disse tar da betalt samtidig med innbetaling av semesteravgiften, som alle studenter må betale i starten av semesteret.

Da Kopinor skal ha betalt per heltidsekvivalent, altså per student-årsverk, og ikke per student, gjør det ordningen lite forutsigbar. Heltidsekvivalentene tar utgangspunkt i hvor mange studiepoeng studentene faktisk tar og er først klar i etterkant av semesteret.

Uklare overskudd

Institusjonene tar ulikt betalt, og noen skiller mellom heltids- og deltidsstudenter. Khrono har sett på de 11 største offentlige høgskolene og universitetene og funnet at fire institusjoner ser ut til å tjene penger på avgiften.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Universitetet i Stavangers (UiS) ordninger tilsier at de går i overskudd med henholdsvis 1,2 millioner og 800.000 i året. Bildet er imidlertid mer komplisert enn som så:

HiOA opplyser å ta betalt 200 fra alle studenter hvert semester. Likevel viser regnskapstallene for våren 2017 at det er over 1600 studenter ved høgskolen som ikke har betalt Kopinor-avgift, som gir HiOA et overskudd på 300.000 i semesteret. Disse 1600 studentene er også å anse som subsidierte av resten.

Subsidier i Stavanger også

I Stavanger kan økonomi- og virksomhetsdirektør Eli Løvaas Kolstø oppklare at avgiften der var på 190 kroner forrige semester, mot 200 nå, og at blant annet utvekslingsstudenter og «diverse studier finansiert fra utdanningsdirektoratet» har fritak for betaling av Kopinor-avgiften.

— Vi ved UiS er opptatt av å reflektere mest mulig reelle kostnader i forbindelse med studentinnbetalingen, skriver hun i en epost til Khrono.

UiS betalte 1.718.432 til Kopinor for vårsemesteret 2017, men tok inn 1.887.170 fra studentene, som gir et årlig overskudd på vel 330.000.

I tillegg er det verdt å påpeke at studentene som er unntatt fra Kopinor-avgiften fortsatt inngår i avtalen med Kopinor, og blir dermed subsidiert av resten av Stavanger-studentene.

Små overskudd

Den fjerde på listen er Universitetet i Agder med et overskudd på 145.000 i året. Nord universitet gikk med vel 300.000 i underskudd på ordningen i vår, og har oppjustert satsen de tar fra studentene for å kompensere, og ender muligens på Agders nivå høsten 2017. Dette utgjør imidlertid noen få prosent av totalsummene de tar inn.

Høgskolen i Sørøst-Norge går i minus med 150.000 i året. Universitetet i Oslo har fram til nå tatt 100 kroner per student, og halvparten per deltidsstudent, og ellers subsidiert Kopinor-avgiften fra salg av kompendier. Fra våren 2018 vil UiO heller doble satsene og kutte i prisene på kompendier.

Skal dekke kostnader

Avdelingsdirektør Lars Vasbotten i Kunnskapsdepartementet viser generelt til at statlige universiteter og høyskoler ikke kan kreve egenbetaling fra studenter for ordinære utdanninger som fører frem til en grad eller yrkesutdanning. Dette følger av universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften.

— Institusjonene kan kreve betaling for reelle kostnader knyttet til læremidler, og dette kan inkludere vederlag for vernet materiale etter opphavrettslovgivningen. Institusjonene kan kreve inn slike avgifter for grupper av studenter. Betalingen må ikke overstige de reelle kostnadene, sier han, og legger til:

— Vi forutsetter at institusjonene følger gratisprinsippet og regelverket for egenbetaling, og anbefaler at spørsmålene tas direkte opp med de aktuelle høyskolene.

Atter en grunn

Mats Johansen Beldo i NSO mener det at noen institusjoner tjener penger på avgiften er enda en grunn til at lærestedene burde betale dette for studentene.

— Dette er ikke de store summene for sektoren sett under ett, men man kunne fått mye studentvelferd for det, sier han.

Beldo legger til at det er viktig at kopiavgiften synliggjøres som et tillegg til semesteravgiften.

— Det er viktig at det er synlig for studentene hva de betaler for. Semesteravgiften skal komme tilbake til studentene som et godt velferdstilbud i løpet av studiene, og må ikke forveksles med andre avgifter.