— Studenter skjønner ikke hva digitalisering handler om

For fjerde året på rad har NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) spurt studentene i tredje semester på bachelor og master om deres studiehverdag.

Resultatene blir presentert mandag 6. februar fra klokken 08.00.

Et av tre nye spørsmålsområder i 2016 i Studiebarometeret for 2016 er digitalisering. Her svarer studentene at de er negative at til at digitalisering av utdanningen gir bedre kvalitet.

NTNU-professor Arne Krokan tror at studentene ikke vet hva de snakker om.

NSO-leder Marianne Andenæs er langt på vei enig med Krokan.

Les også: «Internasjonale studenter beriker ikke vår utdanning»

Sprik i svar på digitale spørsmål

De aller fleste studenter mener ifølge rapporten at digitale verktøy/medier er viktige hjelpemidler, at det letter samarbeid, gir frihet til å studere når og hvor man vil, og at det bidrar med nye måter å lære på.

Studentene er langt mindre enige i at digitale verktøy gir økt motivasjon og innsats, mer strukturert og kreativt arbeid, og er «klart mindre positive» til om digitalisering bidrar til å øke kvaliteten på utdanningen.

Les også: «Internasjonale studenter beriker ikke vår utdanning»

Fra papir til Word

Arne Krokan (bildet under), professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, er skeptisk til hva studentene legger i «kvalitet».

— Man tenker ofte tradisjonelt når det gjelder hva som øker kvaliteten, men spørsmålet handler om hva man legger i kvalitet. Dersom man tenker bedre forelesninger - det å ta teknologi inn i samme studiedesign som vi har nå - da er det lett å være enig med studentene, sier han.

— Dersom oppgaven er å skrive fem faktasetninger om Elverum, og digitalisering kun er å skrive det i Word istedenfor med blyant på papir, da får man ikke bedre læring, sier han.

Krokan mener at dersom kvalitet handler om læringsutbytte, interesse og motivasjon så gir teknologi muligheten til å gå fra forelesningsbaserte til mer egenaktivitetsbaserte læringsdesign.

— Alle undersøkelser jeg har lest viser at aktivitetsbasert læringsdesign gir bedre læring, sier han og legger til:

— Min erfaring er at studentene ikke vet hva digitalisering handler om, de har aldri blitt utsatt for det før.

Les også: Foreslår å forby forelesninger

Disse er spurt

Studiebarometeret for 2016 er altså det fjerde i rekken, og det er rundt 28.740 studenter i tredje semester både på bachelor og master som er spurt en rekke forskjellige spørsmål tematisert innen fagområder.

Svarene er rangert på en skal fra 1 til 5, hvor 5 er best. Spørsmålene handler stort sett om tilfredshet med forskjellige aspekter av utdanningen.

Så og si samtlige universiteter og høgskoler deltar i undersøkelsen, 46 institusjoner og drøyt 1800 studieprogrammer.

Studentene ble i år for første gang spurt om forventningene de blir møtt med fra de faglig ansatte ved studieprogrammet, om internasjonalisering, og om bruk av digitale verktøy/medier.

Nedgang i studienes relevans

NOKUT skriver i rapporten til Studiebarometeret at studentene er godt fornøyde med kvaliteten på studiene og at resultatene i stor grad samsvarer med tidligere år. 77 prosent er tilfredse eller svært tilfredse, det samme som studentene svarte i 2015.

Studentene er i 2016 også mest fornøyd med arbeidslivsrelevans, selv om andelen studenter som finner studiet relevant eller i stor grad relevant har sett en nedgang på tre prosentpoeng til 85 prosent sammenlignet med svarene i barometeret for 2015.

Variasjonen i total tilfredshet mellom ulike typer utdanninger er små, mens det på studieprogramnivå er større variasjon. Likevel viser tallene at de fleste programmene ligger nær det nasjonale gjennomsnittet på 4,1, skriver NOKUT i sin hovedrapport.

Nedgang i deltidsjobb

Norske studenter opplever videre at de faglig ansatte stiller klare forventninger, at det er forventet at studentene forbereder seg og at de deltar aktivt. Det er stor variasjon mellom typer utdanning i hvordan studentene oppfatter de faglige ansattes forventning til dem.

Bruk av engelsk i undervisning og bruk av utenlandske gjesteforelesere er lite utbredt. Flertallet av studentene har også liten erfaring med internasjonale studenter, og det er mange som mener de er dårlig informert om mulighetene for utveksling.

Tidsbruken blant heltidsstudenter øker stadig noe, og i denne undersøkelsen oppgir norske heltidsstudenter at de bruker 35,5 timer i uken på studier, mot 35 året før.

Studentene oppgir at de bruker 7,2 timer i uka på betalt arbeid, mot 8 timer året før.

Digitalisering hever ikke kvalitet i seg selv

Marianne Andenæs, leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), er langt på vei enig med Krokan:

— Jeg tror det ligger et stort potensial for økt kvalitet gjennom digitalisering. Men studentene har ikke sett det - det er ikke utbredt nok.

— Og digitale verktøy i seg selv øker jo ikke kvalitet. Det handler om hvordan de tas i bruk for å utvikle undervisning og evaluering, og her er det et stort potensiale for forbedring, understreker hun, og viser til hvordan Studiebarometeret, om undervisnings- og arbeidsformer, poengterer at studentene finner større verdi i de enkelte undervisningsmetodene dersom flere benyttes samtidig.

Et stort etterslep

Studiebarometeret viser at studentene ikke ser digitalisering som noe som fører til økt motivasjon eller høyere innsats. Studentleder Andenæs synes det er logisk:

— Studentene er veldig vant til å bruke digitale verktøy i hverdagen, noe jeg tror kan medføre at det ikke er noe automatikk i at man blir motivert av digitale verktøy, kanskje fordi man anser det som en selvfølge. 

Hun forteller at NSO spilte inn til kvalitetsmeldingen at det burde settes inn tiltak for å øke digitalkompetansen for både ansatte og studenter.

— Det er viktig at høyere utdanningssektor følger med i tiden. Man har et stort etterslep i digital kompetanse i sektoren som man ikke har i grunnskolen. Å øke kompetansen vil også bidra til mer variert undervisning, sier hun, og legger til:

— Vi har en lang vei å gå.

Tror det er snakk om tilfredshet

Asbjørn Seim, direktør i Avdeling for digitalisering og infrastruktur på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), synes det er interessant at studentene i mindre grad ser digitalisering som et middel før økt kvalitet.

— Jeg er usikker på hva barometeret i den sammenhengen egentlig viser. Digitalisering er alene ikke noe som øker kvaliteten, men når det kombineres med læringsformer eller undervisning, eksempelvis mer individualisert og hyppigere veiledning, sier han og tenker seg om:

— Jeg tror rett og slett at det studentene gir uttrykk for er tilfredsheten med dagens tilstand, hvordan de ser på det tilbudet de i dag har på digitale verktøy, og ikke på om det bidrar til kvalitet eller ikke.

På de fleste andre spørsmålsområdene i Studiebarometeret er det nettopp tilfredsheten til studentene som måles.

Ser Krokan sitt poeng

— Det høres ut som om det er noe riktig i det at man ikke helt snakker om samme sak, sier Seim og forklarer at man på HiOA ser digitalisering som det primære målet, og effektivisering som det sekundære:

— Så her er det mulig vi snakker forbi hverandre - tar man eksamen på pc og kaller det digital eksamen så oppleves ikke det som en positiv forbedring når studentene er vant til å bruke pc, sier han og legger til at han tror man over tid vil merke en større utvikling:

— Det vil bli interessant å se hvordan svaret på det spørsmålet blir om et år eller to eller tre.

Les også: Seim gjør klart for det digitale universitetet 1.0

Krokan allerede godt i gang

NTNU-professor Arne Krokan stiller videre spørsmål ved hva det er studentene forbinder med digitale verktøy.

— Egentlig sier Studiebarometeret ingenting om forholdet til digitalisering, sier han.

Krokan forteller om hvordan studentene før første forelesning i hans kurs i digital markedsføring på Høyskolen Kristiania måtte kjøpe et domene, leie webhotell, installere Wordpress, Google Analytics og Google Tag Manager.

— Jeg ga dem en lenke til en 13-minutters instruksjonsvideo og en gruppe på Facebook der man kunne spørre de andre studentene om man trengte hjelp, sier han og fortsetter:

— Noen plundret litt, men en uke inn i kurset hadde alle fått det til. Dette var unge mennesker som ikke har vært interessert i slikt tidligere.

Studentene vet ikke hva det handler om

Han problematiserer også forskningen som skjer på læringsområdet, og viser til hvordan studentene i hans kurs umiddelbart ble satt til å samskrive i Google Docs.

— Det er gjennomført en studie ved NTNU som viser at jenter lærer bedre når de skriver for hånd, men ingen har undersøkt hva som skjer når man samhandler, og hva som skjer når digitaliseringen går videre fra det å bruke klikkere på forelesninger, sier han.

Et prøveprosjekt

Norgesuniversitetet og NOKUT har i 2016 samkjørt førstnevntes studentundersøkelse «Digital tilstand» med Studiebarometeret, et prøveprosjekt som også ga studentene et valg om å motta flere spørsmål om temaet.

Spørsmålene handler om studentenes syn på hvordan bruk av digitale verktøy/medier bidrar i egen studiehverdag. De skiller seg fra de fleste spørsmålene i Studiebarometeret, der man i stor grad spør om studentenes tilfredshet.

Studentene ble spurt om digitale verktøy/medier: «I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene:»

(Dårligst 1 - Best 5)

• De er viktige hjelpemiddel i min studiehverdag - snittsvar: 4,2
• De gjør det lettere for meg å samarbeide med andre studenter - snittsvar: ikke oppgitt
• De gir meg frihet til å studere når jeg vil og hvor jeg vil - snittsvar: 4,2
• De åpner for nye måter å lære pensum på - snittsvar: ikke oppgitt
• De motiverer meg og øker arbeidsinnsatsen min - snittsvar: 3,5
• De bidrar til at jeg jobber mer strukturert med fagene - snittsvar: ikke oppgitt
• De bidrar til at jeg jobber mer kreativt med fagene - snittsvar: 3,3
• De øker kvaliteten på utdanningen min - snittsvar: 3,8

Få endringer på Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har gått gjennom sine resultater på årets Studiebarometer.

De forteller i en pressemelding at resultatet på studiebarometeret i 2016 er veldig likt fjoråret.

— På studiebarometerets hovedspørsmål om overordnet tilfredshet med studieprogrammet har vi hatt en god utvikling fra 2014 til 2015, og vi har klart å beholde 2015-nivået i 2016, sier prorektor for utdanning, Nina Waaler, i en første kommentar.

HiOAs resultater ligger, med små marginer, på det nasjonale gjennomsnittet, hevder høgskolen.

Høgskolen forteller at sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet er studentene ved HiOA minst fornøyd med studie- og læringsmiljøet ved HiOA.

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) går opp 0,10 poeng på dette området, mens Fakultet for helsefag (HF) og Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) går ned 0,10 poeng.

— Mest fornøyd er de med studiets relevans for arbeidslivet. Her ligger HiOA-studentene rett over det nasjonale gjennomsnittet, forteller Waaler.

Hun sier at svarprosenten ved HiOA var svært høy, og økte fra 2015 til 2016.  Svarprosenten på HiOA økte fra 48 % i 2015 til 55 % i 2016. Gjennomsnittet for sektoren er 45 %.