Vi må møte morgendagens utfordringer i helsevesenet

Det var få sykepleiere i hjemmetjenesten som for 20 år siden kunne forestille seg at man kjørte rundt i el-bil med pasientlister på nettbrett, fra dør til dør. På samme måte er det vanskelig for dagens sykepleiere å forestille seg hvordan sykepleie skal utøves om 20 år. Hvordan skal vi da kunne utdanne morgendagens sykepleiere? En ting er sikkert. Vi kan ikke utdanne sykepleiere med kort holdbarhetsdato.

En skiftende demografi

Vi står overfor store omveltninger i helsetjenesten.

SSBs prognoser sier at vi i 2030 vil ha 30 000 sykepleiere for lite i landet vårt. For å imøtekomme dette kravet om sykepleierdekning må hver tredje person som velger høyere utdanning, velge sykepleierutdanning. Jeg tror de aller fleste forstår at det ikke kommer til å skje. Det statistikken imidlertid ikke tar i betraktning, er at man i 2030 ikke vil jobbe på samme måte som man gjør i dag.

Hvis ingeniørene fikk bestemme

Tidligere i år avholdt Norsk sykepleierforbund (NSF) og NSF Student en E-helsekonferanse. Her var NITO-studentene bidragsytere. NITO-studentene, som representerer ingeniørene, hadde fått i oppdrag å presentere en fiktiv, men troverdig fremtidig løsning for å effektivisere pasientbehandlingen. Deres løsning var å implantere en chip i mennesker, som kunne lese av vitale parametere og sette dem inn i journalen. Man kunne også overvåke hvor pasienten befant seg, slik at man slapp å lete, når de har time til ultralyd. Det er klart det ville spare tid.

Dette er selvsagt satt på spissen for å illustrere de etiske utfordringene som oppstår når ingeniørene alene er premissleverandør for en helsetjeneste som drives av helsepersonell.

Det illustrerer også hvorfor sykepleieres deltakelse i tjenesteutviklingen er nødvendig. Hvis ikke vi skal ivareta pasientperspektivet og etikken, hvem skal gjøre det da?  Samtidig beviser jo dette hvor viktig etikk er, men kanskje må dagens etikkundervisning heller ta for seg de etiske problemstillingene i Terminator-filmen, enn de av Aristoteles tid.

Pasientens perspektiv

Dette helsevesenet som beskrives, høres kanskje kaldt og mekanisk ut, men sannheten er en annen. Velferdsteknologi er teknologi som er laget for mennesker for å oppnå økt mestring i hverdagen. Det kan være hjelpemidler for den eldre damen med demens som glemmer å skru av ovnen, eller tablettdispenser som minner farfar på at han må ta pillene til rett tid. Altså ting som gjør hverdagen enklere og gjør folk i stand til å bo hjemme lengre enn tidligere.

Det tror jeg vi kan være enige om at er en gevinst, både for pasienten og samfunnet. Hva er vel verre enn å måtte vente på hjemmetjenesten hver dag til et bestemt tidspunkt, for å få en tablett som man fint kunne ordnet med selv, dersom det var lagt til rette for det?

Forberedt på hva?

Det er altså hensiktsmessig at man forbereder sykepleierstudenten både på utfordringer og muligheter knyttet til teknologien. Ved å forberede sykepleierstudenten på dette, vil studenten selv evne å reflektere rundt dette når man en dag står der som ferdig utdannet sykepleier med flyvende ambulanser og kirurger som fjernopererer via Skype. Det er viktig å presisere at det på ingen måte er slik at en sykepleier skal lære seg ett system, eller én robot, men heller bli satt i stand til å fort ta nye systemer i bruk. På samme måte som i dag vil sykepleieren være knutepunktet ved pasientens side, som organiserer alle de ulike prosessene som foregår rundt pasienten.

Digital dømmekraft

Stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet» tar opp problemstillingen vi står overfor. Så mye som en tredjedel av landets arbeidsplasser kan bli automatisert. Dette inkluderer helsefag, hvor man lenge trodde at man aldri kunne erstatte mennesker. Stortingsmeldingen sier man trenger økt teknologiforståelse for å ha beslutningskapasitet i de situasjonene fremtiden bringer. Digital dømmekraft kaller de det. Dette begrepet innebærer at sykepleierstudenten må være reflektert rundt temaer som hacking av pacemakere, selektering av forskning og nyheter, og bruken av big data. Dette er bare eksempler, men det viser samtidig noe av kompleksiteten av et helsevesen som står overfor en dramatisk endring. Eksemplene er ikke enestående for sykepleie. Teknologi vil gjennomsyre hele vårt samfunn.

Eksamen technologia

Arbeiderpartiet presenterte et forslag om obligatorisk studieforberedende, som skulle inneholde vitenskapskritikk i sin strategi for kvalitet i høyere utdanning.  Nina Waaler, prorektor for utdanning ved HiOA, kom da på banen med forslag om at alle studenter heller burde gjennomgå en teknologiforberedende studie. Altså, ut med ex.phil, inn med ex.tech. Det er mer i tråd med sammfunnsbehovet, men på sykepleierutdanningen har man allerede emner som tar for seg forskning og kildekritikk, men ingen emner som tar for seg teknologiforståelse. Derfor synes ikke jeg at en økning av studiebelastningen er veien å gå. For å møte fremtidens krav til sykepleiere, mener jeg heller at man burde oppgradere de eksisterende emnene.

Studentene må med

Fremtidens helsetjeneste vil altså se annerledes ut, selv om en ikke kan fremskrive hvordan i detalj. Jeg anser det likevel som helt sikkert at sykepleiere må settes i stand til å delta i diskusjonen og utviklingen, for å ivareta viktige menneskelige perspektiver i en voksende teknologiverden. Dette blir utdanningenes ansvar. Fremtiden starter i dag, og i disse dager skal nye programgrupper nedsettes for å forme fremtidens sykepleierutdanning.

Der må sykepleierstudentenes stemme være representert. Vi representerer omtrent 12 000 av landets sykepleierstudenter, og vi vil være med på å sikre at vi får en utdanning som gjør oss rustet til å ivareta våre pasienter. Også i fremtiden.