Sintefsjef vinner internasjonal klimapris

NTNU satte opp to eksamener på samme tidspunkt, skriver Adresseavisen.

Avisen har intervjuet tre studenter som forteller at de meldte seg opp til to eksamener 10. desember, en fra klokken 9 til 12 og en annen fra klokken 15.

Etter at fristen for å melde seg opp til eksamen var ute, fikk de tre vite at eksamenen som skulle begynne klokken 15 var flyttet til klokken 9. Da de fikk vite om eksamenskollisjonen, var det for seint å melde seg opp til andre fag i stedet. Fristen hadde gått ut for lengst, skriver Adresseavisen.

Studentene er kritiske til hvordan NTNU har behandlet saken. De må nå vente i åtte måneder for å ta den siste eksamenen.

Avdelingsdirektør ved avdeling for utdanning, Anniken Løe, forteller til Adresseavisen at NTNU har prøvd å finne en løsning, dessverre uten hell.

— Vi må ta hensyn til alle studenter som følger et ordinært studieløp, skriver hun i en e-post.

Nils Forren er valgt til ny leder i Senterungdommen, melder Altinget.

Valgkomiteen i Senterungdommen ønsket seg Erik Lillebakken som leder, men Forren var ønsket av landsmøtet. Det ble kampvotering og Forren ble valgt med 92 mot 61 stemmer.

— Det å bli valgt som leder av Senterungdommen, er sykt stas! Nå gleder jeg meg til å ta fatt på valgkampen og jobbe for at folk skal leve gode liv i hele Norge, sier Forren til Altinget.

Forren er student ved NTNU, og Khrono har tidligere intervjuet ham om lærerstudiet. Han mener det er problematisk når ikke undervisere selv har vært lærere på grunnskolen. Han ser også andre større utfordringer:

— Da jeg søkte meg til lærerutdanningen som 18-åring gikk jeg ikke inn på sidene til universitetet for å se hvordan studiet var bygd opp. Jeg gikk inn på utdanning.no for å se hvordan yrket jeg skulle utdanne meg til er. Det er lav lønn, lav status og mye byråkratisering. Hadde vi fikset de tre tingene tror jeg det hadde gjort underverker for antallet personer som vil bli lærere, sa Forren den gang.

Forren er tredjegenerasjonslærer og skal etter planen være ferdig studert våren 2025.

27 forskere får opptil 8 millioner kroner hver til sine prosjekter i Kreftforeningens årlige forskningstildeling.

Det melder NTB mandag.

— Dette får garantert enorm betydning for fremtidens kreftpasienter, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i en pressemelding fra Kreftforeningen.

Pengene kommer inn gjennom medlemskontingenter, aksjoner, testamenter og rause gaver fra privatpersoner og næringsliv. Kreftforeningens årlige forskningstildeling mottok i år 141 søknader.

Både blant de innsendte prosjektene og blant dem som får støtte, er det flest som retter seg mot forskjellige former for immunterapi.

Ajna Jusić, Alen Muhič og Lejla Damon får Universitetet i Oslos menneskerettighetspris for sitt nybrottsarbeid på vegne av krigsbarn.

Det skriver UiO i en nyhetsmelding.

Trioen driver organisasjonen The Forgotten Children of War Association, som er en bosnisk organisasjon som samler krigsbarn på tvers av etnisitet i et polarisert samfunn.

Menneskerettighetsprisen deles ut 5. desember under Oslo Peace Days. Prisen er en anerkjennelse av deres personlige innsats og sterke engasjement for at krigsbarn skal bli sett og hørt, skriver UiO i sin nyhetsmelding.

På tross av at de utgjør en spesielt sårbar gruppe, har de ingen spesiell beskyttelse eller rettigheter nedfelt i Barnekonvensjonen. Priskomiteen påpeker at vinnerne bidrar til å skape bedre forståelse for krigsbarnas unike utfordringer.

I 2023 var det Ingrid Gjessing Linhave og Demenskoret med Kim Wigaard som vant UiOs menneskerettighetspris. Les mer om det her.

Universitetet i Bergen (UiB) inviterer til demonstrasjon.

«Tomten står klar i Møllendal, vi er klar for å bygge, men vi mangler politisk vilje til å støtte kulturen på Vestlandet. Nå må pengene komme!» skriver UiB på sin nettside.

Den 14. november inviterer UiB til demonstrasjon på Griegakademi-tomten med appeller og musikk.

Det er ikke første gangen det demonstreres for musikkutdanningen. I oktober og november i fjor sto både studenter og ansatte sammen om demonstrasjoner i Oslo og Bergen. Der spilte studentene instrumentene sine på kryss og tvers for å vise hvordan studiehverdagen var. De protesterte også da på manglende finansiering.

31. oktober la Danmarks regjering frem sin strategi om å bli Europas ledende livsvitenskapsnasjon. Litt over en uke senere følger Sverige opp med sin strategi om å bli en ledende livsvitenskapsnasjon.

— En av Danmarks viktigste styrker

Danskene har som mål å doble livsvitenskapseksporten til 350 milliarder danske kroner.

— Helseforskning i verdensklasse, løsninger på fremtidens helseutfordringer og eksport som gavner dansk økonomi. Livsvitenskap er blitt dominerende i dansk industri og en av Danmarks viktigste styrker, skriver den danske regjeringen i sin pressemelding.

Livsvitenskap er studiet av levende organismer og livsprosesser. Fagfeltet inkluderer biologi, biokjemi, genetikk, mikrobiologi, medisinsk forskning, økologi, og bioteknologi.

Trapper opp kliniske prøver og digital infrastruktur

Den svenske strategien har som mål å bidra til sterk konkurransekraft, utvikling av næringslivet og samfunnets motstandsdyktighet. Videre trekker den frem satsinger på kliniske prøver, nasjonal digital infrastruktur, medisinteknikk og presisjonshelse. I dag står livsvitenskap for 10 prosent av Sveriges eksport.

— Sammen med sektoren trapper vi nå opp en rekke områder, som er avgjørende for å sikre vår plass som ledende livsvitenskapsnasjon, sier næringsminister Ebba Busch i pressemeldingen.

Egne eliteskoler for livsvitenskapstalentene

Danskene vil sette av 400 millioner danske kroner for å fremtidssikre den danske livsvitenskapen.

— Vi skal også sørge for, at flere idéer fra forskningsverdenen forvandles til virksomheter, vekst og arbeidsplasser, sier den danske næringsministeren Morten Bødskov.

Danmark vil også opprette egne internasjonale elite-sommerskoler for livsvitenskap.

— På disse skolene skal vi utvikle danske talenter og bygge opp internasjonale nettverk. Danmark må åpne seg mer mot verden også på utdanningsområdet, om vi skal sikre kvalifisert arbeidskraft nå og i fremtiden, sier utdanningsminister Christina Egelund.

Fagskolen i Viken går sammen med arbeidsliv og store norske industriaktører om å etablere Fagskolens sekretariat for kompetanseutvalg i industrien.

— Etableringen gjør at vi knytter enda sterkere bånd til arbeidslivet. Som utdanningsinstitusjon vil vi enda raskere kunne skreddersy og utvikle nye utdanningsløp basert på kompetansebehovet i arbeidslivet og blant fagarbeiderne, sier Nils-Ivar Pedersen, prorektor ved Fagskolen i Viken i en pressemelding.

Kompetanseutvalget har som mål å styrke konkurranseevnen til norske bedrifter. Fagskolen i Viken er ansvarlig for videreutdanning til flere store konsern, slik som Kongsberg Gruppen og Hydro. Det nye rådet vil styrke konkurransedyktigheten til norske bedrifter, noe de kan gjøre gjennom mer skreddersydd videreutdanning.

— Videreutdanningstilbud som kan kombineres med jobb er veldig positivt. Det åpner for at ny læring raskt kan iverksettes og vil gi oss som bedrift økt effektivitet og kvalitet, sier Bredo Larsen, HR-direktør i Kongsberg Defence and Aerospace.

Når forskningsskipet Helmer Hansen pensjoneres snart, ønsker tre aktører i nord 20 millioner til en arvtaker.

UiT Norges arktiske universitet mener man ikke lenger kan reparere og modernisere Helmer Hansen, som ble bygget i 1988. Derfor ber de om en siste bevilgning på 25 millioner til vedlikehold på Helmer Hansen, og 20 millioner til et nytt forskningsskip, melder iTromsø.

UiT samarbeider med NTNU og Universitetssenteret på Svalbard om det nye forskningsskipet. prosjektet mellom de tre aktørene kalles et flytende, arktisk campus.

— En ny flytende arktisk campus legger til rette for å samle data fra satellitter i rommet like effektivt som trålen i havet. Dette gjør det mulig å kartlegge våre enorme havområder i en helt annen skala enn på dagens fartøy, sier Jørgen Berge, dekan for UiTs fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi i en pressemelding.

Helmer Hansen vil være ferdig seilet i 2030.

Marie Lindsjørn Nordvik har nylig blitt instituttleder for Institutt for barnevern og sosialt arbeid (IBS).

Nordvik startet i rollen i midten av oktober, og kommer fra en postdoktorstilling fra Juridisk fakultet ved UiT. Hun forteller til iHarstad at instituttets primære fagfelt også er noe hun engasjerer seg i.

— Som jurist har min primære faglige interesse hele tiden kretset rundt spørsmål om rettssikkerheten for barn og familier i kontakt med velferdstjenester, og menneskers rett til sosiale tjenester, barnevernstjenester og helse- og omsorgstjenester, forklarer hun.

— Instituttet har også en veldig gledelig og solid utvikling på forskningssiden, med store prosjekter og store satsinger, noe instituttet og UiT kan være stolte av, sier hun.

Kunnskapsdepartementet og HK-Dir har invitert franske myndigheter til en felles komité for å vurdere forslag til ny omregningstabell for karakterer fra fransk baccalauréat.

Sammen med franske myndigheter skal Kunnskapsdepartementet nedsette og lede den nye komitéen.

Ordningen kan tidligst innføres ved opptak til studieåret 2029/30. Dagens tabell for omregning av karakterer har vært uendret siden 2002. Forslaget til ny omregningstabell har vært ute på høring og ifølge Kunnskapsdepartementet skapt stort engasjement og ført til mange innspill.

Franske karakterer går fra 1 til 20, mot de norske 1 til 6. I den nåværende ordningen vil alt over 15,5 poeng tilsvare en norsk 6-er. I den nye ordningen vil franske 15,5 nå tilsvare 5,24 i norske karakterer, og det er kun 20 poeng som vil konverteres til norsk 6-er. Konverteringen av karakterene skjer i forbindelse med at norske elever som har vært på utveksling i Frankrike søker høyere utdanning med sine vitnemål.

«I praksis betyr dette at det blir umulig for elever med fransk vitnemål å konkurrere på rettferdig grunnlag mot elever med norsk vitnemål om studieplasser i Norge, noe som vil gjøre det svært vanskelig å rekruttere elever til de norske seksjonene og andre utdanningstilbud i Frankrike,» skriver Les Anciens, en interesseforening for tidligere og nåværende norske elever ved de norske seksjonene i Rouen, Bayeux og Lyon i sitt høringssvar.

«Det norske opptakssystemet ligner på det i Sverige og Danmark. Den nye omregningstabellen vil, i likhet med tabellene som benyttes i disse landene, basere seg på statistikk fra franske utdanningsmyndigheter», skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Endringslogg. 8. november kl. 11:47 har enkelte referanser til HK-Dir blitt byttet ut med Kunnskapsdepartementet.

Fredag 8. november er det duket for offisiell åpning av Campus Kristiansund, som blant annet skal benyttes av Høgskolen i Molde, Høgskolen i Volda og NTNU.

Prosjektdirektør for det nye storbygget, Tore Rusten i Bane NOR Eiendom, skriver i en e-post til Khrono at den offisielle åpningen skjer etter en storslått åpningsuke der blant andre forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) var til stede under Campus-konferansen onsdag.

Fredag kommer statsminister Jonas Gahr Støre til Kristiansund for å overvære den offisielle åpningen.

Arbeidet med campusen har pågått i totalt syv år, men det er spesielt de siste to årene at Campus-tomten har vært gjennom en stor endring.

— Mange husker nok markeringen av rivestart høsten 2022, med ordfører Kjell Neergaard og daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Nå er alle leietakerne på plass og de fleste har beskrevet innflyttingen som et gåsehudøyeblikk. Det er vi utrolig stolte av, uttaler Trond Rusten i en pressemelding.

Etter at de siste leietakerne flyttet inn i oktober, huser Campus Kristiansund i det daglige rundt 1000 mennesker fra privat næringsliv, utdanningsinstitusjoner, offentlig sektor og kunnskapsmiljøer i regionen.

— Åpningen av Campus Kristiansund er et stort løft for Nordmøre og for fylket. Vi er enormt stolte over hva vi har klart å få til lokalt gjennom godt samarbeid over mange år, sier daglig leder i Campus Kristiansund Drift AS, Roland Maurseth.

I tillegg til de ovennevnte høyere utdanningsinstitusjonene, er også Fagskolen i Møre og Romsdal og Dronning Mauds Minne Høgskole representert i den nye campusen.

Gunnerusbiblioteket ble stengt 3. september etter funn av asbestholdig materiale. Siden har omfanget og alvoret blitt større.

Khrono omtalte nylig at det nå er funnet asbestplater i 16 rom. NTNU blir sterkt oppfordret til å fjerne asbestplatene i en rapport av Rambøll, som har kartlagt omfanget. Kun en liten bevegelse kan være nok til at asbestfibre kommer ut i lufta, het det i rapporten.

Onsdag melder NTNU Eiendomsavdelingen til Khrono at det er uvisst når Gunnerusbiblioteket åpner igjen. Antakelsen er at åpning kan skje en gang mellom februar og mai neste år.

Mye skal avklares framover. Blant annet vurderer Bedriftshelsetjenesten behov for arbeidshelseundersøkelser. De jobber med å sammenstille fakta om asbest i Gunnerusbiblioteket. De skal ha et møte med de ansatte når de har konkludert om behovet for slike undersøkelser.

Mandag 21. oktober var det en befaring for å dokumentere hull etter utskifting av alarm- og adgangskontrollsystemet og andre generelle skader i kartlagte forekomster.

Dette gjøres for å kunne si noe om historisk eksponering. I verste fall kan ansatte og andre brukere av biblioteket blitt eksponert for asbestfibre i mange år.

Polygon er engasjert som saneringsfirma og er i gang med planlegging av framdrift for videre sanering, melder NTNU.

De asbestholdige platene som så langt er funnet, er eternittplater med hvitasbest, ikke Asbestolux-plater med brunasbest som først antatt. Dette påvirker ikke hvordan det asbestoldige materialet skal håndteres. Alle typer asbest håndteres etter de samme forskriftene.

To fagskoler har fått nye rettigheter til å opprette utdanninger uten å søke Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Fagskolen i Innlandet får såkalt fagområdeakkreditering innen økonomi, administrasjon og ledelse. Dette er det femte fagområdet fagskolen får slik akkreditering for.

Fra tidligere har Fagskolen Innlandet fagområdeakkrediteringer innen bygg- og anleggsteknikk, teknologifag, helsefag og landbruksfag.

– Gjennom mange år har fagskolen jobbet målrettet for å oppnå disse fullmaktene, og nå er Fagskolen Innlandet Norges første fagskole med fem fagområdeakkrediteringer. Det er bare å gratulere, sier Nokut -direktør Kristin Vinje.

Fagskolen i Agder har fått sin tredje fagområdeakkreditering, denne gang innen maritime fag.

– Vi gratulerer Fagskolen i Agder. De har på kort tid fått tre akkrediterte fagområder, og med denne dekker de nå hele studieporteføljen sin. Det er godt nytt for både lokalt og regionalt arbeidsliv som vil nyte godt av kvalifiserte fagfolk fremover, sier Kristin Vinje.

Professor Hedvig Nordeng ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo er tildelt Hjernekraftprisen for 2024.

Prisen ble delt ut under Forskerforbundets forskningspolitiske seminar tirsdag 5. november. Den er blitt delt ut hvert år siden 2013 til et medlem av Forskerforbundet som gjennom sitt kunnskapsarbeid har gitt et spesielt viktig bidrag til samfunnet.

Nordeng har bidratt til å tilgjengeliggjøre komplisert forskning om bruk og sikkerhet av legemidler i svangerskapet og ammeperioden for et bredt publikum, heter det i begrunnelsen.

- For meg er prisen en bekreftelse på at formidling av kunnskap er en sentral del av forskerrollen. Hjernekraftprisen setter et positivt fokus på forskningsformidling, og fremmer å bygge bro mellom forskning og samfunn, sier Nordeng.

Prisen er på 200.000 kroner.

Norsk studentorganisasjon (NSO) ledet studentene i demonstrasjon mot regjeringens statsbudsjett i går, 31. oktober.

NSO ledet an da en rekke appeller ble gitt fra Eidsvoll plass foran Stortinget. Studentene hadde på seg hjelm og refleksvest mens de ba regjeringen om å stoppe studentfabrikken. De mener nemlig at regjeringens politikk forutsetter et samlebånd der man skal fortest mulig ut i arbeid etter studiene sine.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel var til stede og snakket med studentene om statsbudsjettet.

Leder i NSO Kaja Ingdal Hovdenak opplyser at NSO ønsker en økning av studiestøtten og at den knyttes til 1,5 G, at innføring av eksamensavgift stoppes og at konverteringsordningen blir reversert til å gi mindre, heller enn større, lån.

Espen Bjertness, professor i samfunnsmedisin og helse ved Universitetet i Oslo (UiO) tildeles et æresdoktorat ved Prince of Songkla University (PSU) i Thailand.

– Det var en uforglemmelig feiring. Det var et blomsterhav. Det var fem andre som ble tildelt æresdoktorgrad samtidig – de var alle fra Thailand. Alt var godt forberedt, jeg ble hentet på hotellet kl. 06.30, møte med rektor ved PSU og dekanus ved Det medisinske fakultet, fotografering, lunsj, intervjuer på storskjerm i seremonihallen, forteller Bjertness til UiO.

Bjertness har i mange år jobbet med å bygge kompetanse innen forskning og høyere utdanning i akademiske institusjoner, fremme internasjonalt samarbeid og å styrke folkehelsen i lavinntektsland og konfliktland. Det er noe av bakgrunnen for æresdoktoratet.

Prince of Songkla University har vært en samarbeidspartner for Bjertness de siste årene mens han har arbeidet i Sørøst- Asia. Sammen har de utdannet en rekke master- og phdstudenter som har disputert ved UiO eller PSU. Det har bidratt til at mange tidligere studenter får arbeidet akademisk i sine hjemland, og hjulpet med å styrke helsesystemer og medisinerutdanning.

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) feiret denne uken både 20-årsjubileum og høyeste antall doktorgradskandidater på ett år.

Hele 87 kandidater har oppnådd den høyeste akademiske graden UiS kan gi. I tillegg ble det delt ut priser på feiringen, der også forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel var til stede.

— Universitetet, og forløperne til universitetet, har vært helt avgjørende for å utdanne kompetent arbeidskraft til oljeindustrien og andre viktige næringer. Forskere kan forske i tett samspill med næringslivet og studentene har gode karrieremuligheter, sa Hoel.

Jubileet markerer 20 år siden Høgskolen i Stavanger ble Universitetet i Stavanger, og med det Norges femte universitet.

Blant prisvinnerne er professor i samfunnsøkonomi Mari Rege, som fikk Lyses forskningspris for forskning på læring og motivasjon i tidlig barndom, skole og arbeidsliv. Nasjonalt lesesenter ved UiS vinner Sparebank 1 Sør-Norge sin innovasjonspris for utvikling av verktøy som kan forutsi lesevansker.

Ida Pinnerød er Nords nye stabssjef, annonserer Nord universitet i en pressemelding.

— Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede og utvikle rektors stab, en stab med veldig dyktige og dedikerte folk, og tilstedeværelse i hele Nords region, sier Pinnerød.

Pinnerød satt som ordfører i Bodø kommune mellom 2015—2023 for Arbeiderpartiet. Hun har erfaring fra universitets- og høgskolesektoren fra før, og var tett på prosessen med universitetssøknad da Høgskolen i Bodø ble Universitetet i Nordland, nå Nord universitet.

— Det er veldig moro å være tilbake på Nord universitet. Universitetet har et enormt viktig samfunnsoppdrag. Hver dag utgjør vi en forskjell for flere tusen studenter og ansatte i Trøndelag og Nordland. Jeg håper at min erfaring vil komme til nytte når vi skal løse samfunnsoppdraget framover, sier Pinnerød.

Stillingen hadde ni søkere. Rektor Hanne Solheim Hansen er svært glad for å få med Pinnerød på laget.

— Hun har allsidig og relevant erfaring som vil bli til stor nytte i rollen som stabssjef. Universitetet er i en spennende omstilling og Idas personlige egenskaper kommer godt med i de prosessene, sier Hansen.

Etter tilsyn med kvalitetsarbeid har styret i Nokut vedtatt at Høgskolen Barratt Due og Norsk Gestaltinstitutt Høyskole må rette opp mangler i sitt systematiske kvalitetsarbeid.

— Komiteen trekker fram at det skjer mye godt kvalitetsarbeid ved begge høgskolene, men at de samtidig har noe de må rette opp for å få godkjent, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje i en uttalelse på Nokut sin nettside.

Begge høgskoler får en frist på et år til å rette opp, i tråd med vurderingene til den sakkyndige komiteen. Kvalitetsarbeidet bør bli tilpasset størrelsen og egenartet til høgskolene, og det påpekes at begge høgskolene har rom til å forenkle kvalitetssystemene sine.

Ved Barratt Due ser komiteen at fagmiljøet ikke har tilstrekkelig med tid til forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Det har også høgskolen avdekket, men ikke fått rettet opp innen rimelig tid. I tillegg ser ikke komiteen en tydelig systematikk i høgskolens ordninger for å kontrollere at studietilbudene tilfredsstiller krav til akkreditering.

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole har de siste årene fått på plass et godt kvalitetssystem for å sikre og videreutvikle kvalitet i utdanning. De kan dog ikke dokumentere kvalitetsarbeid som har vært utført før studieåret 2022/23.

VID skal samarbeide med to universiteter og et sykehus i Palestina om utdanning, praksis og forskning.

— Jeg er veldig glad, og også litt rørt. Jeg var selv student ved Bethlehem University før jeg kom til Norge, så det er veldig fint å kunne bidra med noe tilbake, sier førsteamanuensis ved Fakultet for helsevitenskap, Amin Amro, i en pressemelding fra VID Vitenskapelige høgskole.

Amro leder et prosjekt som får fem millioner fra Norpart, et program under HK-Dir som blant annet støtter langsiktige akademiske samarbeid internasjonalt. Målet for prosjektet er å forbedre omsorg for pasienter med alvorlige kroniske sykdommer, blant annet ved bruk av VR-teknologi, altså virtuell virkelighet.

— Vi skal lage ulike scenarier i VR fra både Norge og Palestina. Det gir studentene mulighet til å øve på pasientbehandling i ulike kontekster, sier Amro.

Hvis situasjonen i Gaza endres, kan utveksling for opptil 24 masterstudenter bli aktuelt. Prosjektet starter i slutten av 2024 og varer fram til 2028. Prosjektet er et samarbeid mellom VID, Bethlehem University i Bethlehem, Al-Aqsa University på Gaza og Augusta Victoria-sykehuset i Jerusalem.