Første kull med samiske sykepleiere er uteksaminert

Forskningsrådets formidlingspris går til ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson.

Prisen kommer med en pengepott på 500.000 kroner.

— For meg som formidler er det en stor ære og anerkjennelse å få denne prisen, sier Cathrine Thorleifsson til UiO.

Thorleifsson er førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt ved UiO. I mange år var hun tilknyttet C-REX Senter for ekstremismeforskning, og hun ledet i fjor arbeidet med Ekstremismekommisjonen på oppdrag fra regjeringen. Hun syns det er stas å få pris fra Forskningsrådet:

— At de også har en pris som anerkjenner formidling, som ikke alltid når tellekantene i universitetet, er fantastisk stort. For universitetets rolle i formidling er viktig. Å kunne ta ledelse og eierskap og formidle kunnskapen vi forsker frem inn i både offentlig forvaltning, næringsliv og offentligheten generelt, er veldig gøy, sier hun.

Formidling om temaer som høyreekstremisme, terror og vold har ført til at Thorleifsson i perioder har blitt utsatt for alvorlige trusler. Juryen nevner i begrunnelsen sin at Thorleifsson står støtt i å formidle innen et felt hvor forskere ofte utsettes for trusler og hets.

Juryen skriver: «I en tid med press på demokrati og ytringsfrihet hvor det ikke lenger er like selvfølgelig at kunnskapsbasert informasjon og beslutninger vinner frem, er prismottakerens forsknings- og formidlingsarbeid innen politisk radikalisering et godt eksempel på hvorfor forskningsformidling er et viktig demokratisk ansvar.»

Forskningsrådet deler ut Innovasjonsprisen til seniorforsker Zander Venter ved Norsk institutt for naturforsking (NINA) og NRK-journalistene Mads Støstad, Ruben Solvang, Anne Linn Kumano-Ensby og Su Thet Mon.

Vinnerne får 500.000 kroner. Gruppen får prisen for samarbeidet sitt mellom forskning og journalistikk i prosjektet «Norge i rødt, hvitt og grått».

— Som samfunn er vi avhengig av innovasjon i alle deler av samfunnet for å lykkes med den grønne, digitale omstillingen. Vi i Forskingsrådet vil hedre den forskningsbaserte innovasjonskraften med innovasjonsprisen. Jeg er imponert over hvordan prisvinnerne har kombinert vitenskapelig tilnærming og nye teknologier sammen med journalistisk historiefortelling, sier administrerende direktør i Forskingsrådet Mari Sundli Tveit i en pressemelding.

Prosjektet har brukt kunstig intelligens til å kartlegge alle naturinngrepene i Norge de siste fem årene, ved å analysere satellittbaserte kart. Deretter har gruppen fremstilt ulike visualiseringer av dataene sine.

Forskningsrådet skriver i pressemeldingen at prosjektet setter en ny standard for fremtidige KI-drevne samarbeidsprosjekter på tvers av fagområder. Saken til NRK har fått over en million sidevisninger, NRK har fått over 2000 e-poster fra publikum og det er skrevet over 1800 artikler i norske medier som direkte henviser til prosjektet.

Innovasjonsprisen deles ut årlig til en person eller virksomhet som har brukt forskning strategisk i sitt innovasjonsarbeid.

Sykepleielærere ønsker å gjøre det enklere for sykepleiere å bli akademikere, skriver Sykepleien.

Mange nåværende sykepleielærere nærmer seg pensjonsalder. Det er behov for nye lærere, men overgangen fra praksis til akademia kan være et hinder. Det ønsker sykepleielærerne Tina Line Barken og Nastasja Robstad å gjøre noe med.

— Vi er avhengig av nye lærerkrefter for å sikre fremtiden, sier Tina Lien Barken, som selv underviser på universitetet, til Sykepleien.

Barken har sammen med kollega Natasja Robstad utført en studie som undersøker overgangen fra praksis til akademia. For mange sykepleiere er det tøft. Det er en stor forskjell på de to verdenene for sykepleiere:

— Når de starter i akademia, møtes de av store forventninger fra arbeidsgiver. Men de trer jo inn i et arbeid som de ikke har erfaring med. De mangler ofte forutsetningene for å innfri disse forventningene. Det må skje over tid, mener Tina Lien Barken.

Det kan være en barriere for å få inn nye faglærere. Derfor anbefaler de to førsteamanuensene at sykepleiere blir tilbudt mer opplæring og mulighet til å forberede seg på karriereovergangen fra universitetenes side.

Naturhistorisk museum i Oslo er nominert til prisen European Museum of the Year Award for 2025.

— Dette var fantastisk gøy! Nominasjonen er en stor anerkjennelse av det arbeidet vi gjør for å skape gode publikumsopplevelser for alle, sier direktør ved Naturhistorisk museum, Brit Lisa Skjelkvåle i en pressemelding.

Prisen har som mål å gi oppmerksomhet til europeiske museer som utmerker seg på områder som bærekraft, deltakelse og inkludering. Den ble opprettet av Europarådet i 1977.

— Aldri har det vært viktigere å formidle verdien av naturmangfold og samspillet mellom mennesker, natur og klima på en relevant og engasjerende måte. At EMYA-juryen har lagt merke til det arbeidet vi gjør på dette feltet er en stor ære, sier Skjelkvåle.

Professor reagerer på måten ny prodekan ble oppnevnt på etter at Sivert Angel gikk av.

For litt over en uke siden ble prodekan Sivert Angel ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo (UiO) bedt om å fratre med umiddelbar virkning. Saken ble først omtalt i Vårt Land.

Studenter og ansatte fikk vite om dette i en e-post der det også ble kjent at arvtakeren hans er forskningsdekan Anne Hege Grung. Dekanen valgte Grung uten styrebehandling.

Teologiprofessor Marius Timman Mjaaland reagerer på dette.

— Prodekan har en ikke ubetydelig makt ved fakultetet, som nestleder i styret og som dekanens erstatter ved sykdom og fravær. Dersom dekanen fritt kunne avsette prodekanen til enhver tid uten å hente støtte fra styret, så kunne han jo i et tenkt tilfelle avsette prodekaner annenhver måned ettersom hva han anser som opportunt og hvem han anser som best egnet for øyeblikket, sier Mjaaland til Vårt Land.

Han mener reglementet tilsier at styret må stemme over dekanens forslag til ny prodekan. Det har de ikke gjort.

— Fakultetsstyret må ganske enkelt følge de prosedyrene som er oppgitt i valgreglementet til Universitetet i Oslo. Om de ønsker å gjøre noe annet, vil det utløse en prinsippdebatt på hele universitetet om hvordan utnevnelse av ny prodekan skal finne sted, sier Mjaaland.

Mjaaland har meldt inn sine innvendinger som sak for fakultetsstyret.

Færre ledere, færre reiser og mindre hotellbruk. Det er de mest populære forslagene fra de ansatte i Fellesadministrasjonen ved NTNU for å spare penger, melder Universitetsavisa.

Administrasjonen skal ifølge avisen spare 45 millioner årlig, og forslagene er sendt inn til direktøren fra ansatte.

Blant de øvrige forslagene er blant annet kutt i julebord, fruktavtaler og papiraviser, samt sjeldnere utskifting av telefoner og datamaskiner og mer bruk av julebord.

Ifølge avisen skriver Haugstad i en melding på universitetets intranett at det er mange gode forslag, men at det er viktig å holde på flere av de sosiale utgiftene som smaker mer enn de koster.

Førsteamanuensis Linda Gurvin Opheim og professor Thomas Gjesteland er tildelt status som meritterte undervisere ved Universitetet i Agder.

Vedtaket ble gjort på møtet i universitetsstyret 20. november, etter forslag fra en bedømmelseskomite, skriver uia.no.

Begge de to meritterte er matematikere. Linda Gurvin Opheim er førsteamanuensis i matematikkdidaktikk og har ledet nettverket for matematikk ved Matric, som inntil perioden gikk ut i fjor var et senter for fremragende undervisning (SFU) ved UIA. Hun er også visedekan ved Fakultet for teknologi og realfag.

— Jeg er virkelig stolt av å kunne få lov å titulere meg som merittert underviser. Læring og undervisning er både mitt forskningsområde og min lidenskap. For meg betyr denne tittelen derfor ekstra mye, fordi jeg får anerkjennelse for å koble sammen teori og min egen praksis, sier hun.

Thomas Gjesteland er professor ved Institutt for ingeniørvitenskap og har også vært tilknyttet Matric, som han ledet ut perioden det var et SFU. Han har hatt flere verv knyttet til utdanningskvalitet, blant annet som styremedlem i Norges matematikkråd.

— Jeg liker å jobbe med studenter, undervisning og læringsmiljø, og det betyr mye for meg å få anerkjennelse for arbeid med dette. Jeg synes det er spesielt stas å bli merittert sammen med Linda Opheim. Vi har begge jobbet i Matric og jeg mener dette viser at senteret har hatt en god kultur for å utdanningskvalitet, sier Gjesteland.

Linda Gurvin Opheim og Thomas Gjesteland er nummer fem og seks i UiAs ordning for meritterte undervisere. Tidligere har dosent Morten Brekke, professor John Arngrim Hunnes, førstelektor Torunn Skåltveit Olsen og professor Andreas Prinz fått anerkjennelsen.

Professor ved UiT Norges arktiske universitet Mirjam Harkestad Olsen er utnevnt som ny juryleder for Dronning Sonjas skolepris.

Prisen deles ut til en skole som har utmerket seg på likeverd og inkludering.

— Dronning Sonjas skolepris bidrar til å sette inkludering, likeverd og et trygt og godt skolemiljø på kartet. Prisen kan også være en motivasjon for skoler til å jobbe enda bedre med disse spørsmålene. Det er viktig at vi har en juryleder som er faglig dyktig og med bred erfaring til å ta på seg denne oppgaven, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i en pressemelding.

Harkestad Olsen overtar etter Inga Bolstad, som har hatt vervet siden 2015.

— Jeg ser fram til å ta fatt på denne oppgaven. Dronning Sonjas skolepris kan stimulere skolene våre til en mer aktiv tilnærming til en inkluderende skole. Et inkluderende læringsmiljø er et felles ansvar for alle som på ulike måter er involvert i skole og dette er en flott anledning for å belyse god praksis og lære av hverandre. Dette blir en spennende reise å få ta del i, sier Harkestad Olsen.

Dronning Sonjas skolepris ble opprettet i 2005, og delt ut første gang i 2006.

Regjeringen bevilger 50 millioner kroner for å sikre grunnleggende infrastruktur i det nye Vikingtidsmuseet, skriver Universitetet i Oslo (UiO) på sin nettside.

Midlene er tiltenkt ventilasjonsrom, avløp, vann, kabler, heis, trapper og rømningsveier i den gamle delen av museet. Uten midlene ville byggingen ha blitt forsinket, og trolig ville museet ha måttet stenge etter åpning grunnet manglende funksjonalitet.

– Vi er veldig glade over at regjeringen går inn med friske midler for å få på plass disse helt nødvendige funksjonene. Det gjør at byggearbeidet nå kan gå videre med fornyet styrke, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen.

Da kronprinsesse Mette Marit la ned grunnsteinen til det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy før sommeren manglet det fremdeles 250 millioner for å sikre videre drift av det eksisterende bygget, som er tenkt brukt til blant annet undervisningsbygg med kafé og restaurant. UiO fikk derfor grønt lys for å skaffe privat finansiering.

Forsknings- og høyere utdanningsminister sa den gang at kostnadsrammen er på nær fire milliarder kroner, mot den opprinnelige kostnadsrammen på 2,14 milliarder.

– Vikingtidsmuseet er omsluttet av utrolig stor interesse og engasjement fra både inn- og utland. Det kommer daglige henvendelser med spørsmål om hva som skjer, når museet vil åpne, og om vi har finansiering til å realisere det hele. Dagens bevilgning tar oss et stort og viktig skritt fremover, sier Aud V. Tønnessen, direktør ved Kulturhistorisk museum.

Studentsamskipnaden i Oslo SiO åpnet 21. november en ny helseklinikk på BI i Nydalen.

SiO Helse har hatt et tilbud i Nydalen, men i de nye lokalene har helseklinikken hele 400 kvadratmeter og flere behandlingsrom. Kapasiteten på helseklinikken økes med to nye leger og to nye psykologer, samt ny helsesykepleier en gang i uken.

— Vi er glade for å kunne tilby et betydelig løft i helsetilbudet vårt til studentene. Med nye og større lokaler, mer kapasitet, flere muligheter for tverrfaglig samarbeid og innovative digitale løsninger, er vi bedre rustet til å møte studentenes behov, sier Trond Morten Trondsen, direktør for SiO Studentliv, i en pressemelding.

Helseklinikken er bygget i tett samarbeid med Handelshøyskolen BI, men den er åpen for alle studenter tilknyttet SiO.

Styret i Studentinord har vedtatt å stoppe et prosjekt med studentboliger på grunn av høye kostnader og manglende økonomiske vilkår.

— Vi visste fra starten at dette prosjektet ville bli utfordrende, men vi hadde stor tro på at det var både viktig og riktig. Vi håpet å få på plass bedre rammevilkår fra både stat og kommune for å kunne realisere det. Dessverre har ikke dette gått som planlagt, og vi ser oss derfor nødt til å avslutte prosjektet, sier Kristian Brunsvik Olsen, administrerende direktør i Studentinord, i en pressemelding.

Det har blitt for høye kostnader, som sammen med manglende rammende vilkår, til å fortsette byggeprosjektet. Studentinord mener det er behov for bedre rammevilkår for studentboliger i Norge. Kostnadsrammen for studentboliger holder ikke følge med reelle byggekostnader og da vil studentboliger bli dyrere.

— Studentene trenger trygge og rimelige boliger for å kunne fokusere på studiene. Å stoppe prosjektet er en tung avgjørelse, men det er nødvendig for å sikre at vi ikke belaster studentene med urealistisk høye boutgifter, sier Adrian Kirkeby Reftun, styreleder i Studentinord.

Kostnadsrammen for studentboliger er 1,5 millioner per hybelenhet, og i dette prosjektet opplyser Studentinord at den faktiske kostnaden ligger rundt 2 millioner kroner.

Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

— Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

— Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

— Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

— Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

— En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

– Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

— Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.