Fagskole og universitet signerte avtale

Kristine Holmelid er ny leder for Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) fra 1. februar. Avtroppende senterleder Per Christian Magnus fortsetter i en reportasjelederrolle.

Det melder Unviersitetet i Bergen (UiB) i en nyhetsmelding.

— Kunnskap om kritisk og undersøkende journalistikk er kjernekompetanse for norske journalister og redaksjoner. Jeg gleder meg til å lede SUJO og bidra til at norske redaksjoner, og spesielt de mindre, får den hjelpen de trenger for å lage viktig journalistikk, uttaler Kristine Holmelid.

SUJO er en del av Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Per Christian Magnus har vært leder fra da SUJO åpnet i 2018.

Instituttleder Marija Slavkovik takker Magnus for innsatsen og ønsker Holmelid velkommen.

– En ny leder har med seg nye perspektiver og ny energi til det som er et utmerket og unikt senter, sier Slavkovik.

Til høsten starter et pilotprosjekt med bachelorutdanning i politi i Alta. Ett av målene er å rekruttere flere politifolk med samisk språkkompetanse.

Det skriver Sagat.

Politiutdanningen i Alta skal ha 24 studieplasser og være samlingsbasert. 18 plasser skal tildeles nordnorske søkere, to plasser skal tildeles søkere med samisk språkkompetanse og fire plasser skal tildeles ordinære søkere.

Politihøgskolen (PHS) opplyser at det er ønskelig å rekruttere flere politifolk fra nord. Til forskjell fra de andre studiestedene vil tilbudet i Alta i stor grad bestå av egenstudier.

Statsminister Jonas Gahr Støre avlyser deltakelsen sin på Arctic Frontiers i morgen.

Støre skulle egentlig delta på en paneldebatt om hybride trusler, i morgen klokken 15:30. Utenriksminister Espen Barth Eide vil delta istedenfor Støre. Statsministeren skal delta på Arbeiderpartiets gruppemøte i morgen og rekker derfor ikke konferansen.

– Statsmininsteren hadde sett fram til deltakelsen på Arctic Frontiers, en svært viktig møteplass i en urolig tid, sier statssekretær Kristoffer Thoner ved Statsministerens kontor til NRK.

Støre vil holde forelesning om nordområdene ved UiT Norges arktiske universitet som planlagt. Arctic Frontier blir beskrevet som et arktisk toppmøte, og UiT er svært involvert i programmet.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har bestemt at gjennomføringa av Studiebarometeret for fagskoler er utsatt fra våren 2025 til våren 2026.

Utsettelsen skyldes et behov for å gjennomføre endringer og ressurstilgangen i direktoratet, skriver HK-dir på sin nettside.

De har fått tilbakemeldinger fra institusjonene og studentorganisasjoner, der innspillene tyder på at HK-dir bør vurdere større endringer for å sikre kvaliteten, både for studiebarometrene for fagskolene og for universiteter og høgskoler.

En av tilbakemeldingene går ut på at hvor ofte undersøkelsene skal gjennomføres, må ses i sammenheng undersøkelsens innretning, innhold og formål.

Utsettelsen på ett år gjør at HK-dir får tid til å videreutvikle fagskoleundersøkelsen og sikre at den dekker sektorens behov.

Det amerikanske forskingsrådet National Science Foundation (NSF) avlyste mandag over 60 planlagte finansieringsmøter med faglige ekspertpaneler på kort varsel, melder NPR.

Avlysningen kommer som følge av at president Donald Trump nylig har utstedt en rekke nye presidentordrer, blant annet som omhandler mangfold og inkludering i føderale programmer.

En talsmann for NSF sier at ekspertpanelene vil bli gjenopptatt, men at pausen gjør det mulig for rådet «å utnytte alles tid og ressurser best mulig mens vi fortsetter å utvikle retningslinjer som skal sikre at vi overholder av de nye presidentordrene.»

Amerikanske akademikere peker på at de avlyste møtene fører til forsinkelser i finansiering av forskning, skaper usikkerhet og vil påvirke forskere på mange vis.

National Science Foundation finansierer et bredt spekter av vitenskapelig forskning gjennom tilskudd til universiteter og forskningsinstitusjoner. Den samler ekspertpaneler for å vurdere kvaliteten på disse forslagene, som til slutt avgjør hvilke som mottar føderal finansiering. Budsjettet er på rundt 9 milliarder dollar.

For eit snautt år sidan skreiv Khrono om Suel Kassembo, som sat i kyrkjeasyl i Herøy kyrkje samstundes som han studerte ved Høgskulen i Volda.

Etter å ha vore rundt 20 år i Noreg, stod Kassembo i fare for å bli kasta ut. Hausten 2023 bestemte nemleg Oslo tingrett at eit vedtak frå Utlendingsnemnda om å kaste Kassembo ut av landet, var korrekt.

Kassembo anka avgjersla, og saka kom opp på nytt i oktober i fjor. I Borgarting lagmannsrett blei det også tap, og saka blei anka vidare til høgsterett, der ankeutvalet no har sagt nei til å behandle saka, ifølge NRK.

Då Kassembo kom til Noreg, sa han at han var frå Burundi og at han var 16 år. Utlendingsstyresmaktene trudde ikkje på dette. Dei meiner han er frå Tanzania og at han er eldre enn han har sagt. I 2007 fekk han avslag på søknaden sin om asyl i 2007, og vart utvist i 2010. Sidan då har han budd på ulike stader og sete i kyrkjeasyl.

Kassembo sin advokat, Arild Humlen, seier til NRK at det var ein tung beskjed å få at Høgsterett ikkje ville behandle saka.

— Men vi har ikkje gitt opp saka, vi held fram arbeidet, seier Humlen.

2024 gav rekordbesøk for universitetsmuseene i Tromsø, drevet av turiststrøm og nordlysturisme. Det skriver UiT i en pressemelding.

Den økende turismen omtales spesifikt som en av årsakene til at fjoråret ble et rekordår for de fire besøksarenaene, men også tromsøværingene bruker museene mer enn tidligere.

Polarmuseet hadde flest besøk med 137.333. Totalt var 265.500 innom ett av de fire museene i fjor, noe som er en økning på rundt 50.000 besøkende.

— Museets forskning på skeiv polarhistorie, som har resultert i ei utstilling i Sjøboden i den historiske Tollbodbrygga, har åpnet for nye perspektiver som de besøkende tydelig setter stor pris på, sier Polarmuseets daglige leder Marit Anne Hauan i en uttalelse.

En ny undersøkelse viser at studenter som skal lage bygninger, produkter og tjenester lærer lite om universell utforming.

HK-Dir har undersøkt 157 studieprogram innen byggfag, design, IKT og planfag. Kun 37 prosent har universell utforming som en del av læringsmålene, skriver Forskning. Universell utforming handler om at bygninger og tjenester skal kunne brukes av alle, uansett funksjonsnivå.

— Det handler ikke bare om å følge lover. Det handler også om inkludering og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, forklarer Bjørnar Kvernevik i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) til Forskning.

Studien har undersøkt hvilke begrep rundt universell utforming som blir nevnt i læringsmålene til ulike emner. Rundt 40 prosent av studieprogrammene innen bygg, design og IKT har universell utforming som del av læringsmål.

Kun 11 prosent av fagene de sjekket rundt samfunnsplanlegging og arkitektur nevner konkret universell utforming. 60 prosent av fagene nevner ikke noen begreper knyttet til universell utforming i det hele tatt.

— Når bare 11 prosent av planfagene nevner universell utforming, kan det føre til offentlige rom som ekskluderer deler av befolkningen, sier Kvernevik.

Forskerne har også gitt en spørreundersøkelse til 40 fagansvarlige, og funnet ut at under halvparten av studentene blir spurt om universell utforming på eksamen eller i oppgaver.

I helgen markerte Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetsmuseet starten på 200-årsjubileumet som er i år.

I den anledning ble det fremvist et spektakulært lysshow, som totalt 15.000 besøkende fikk med seg, ifølge en pressemelding fra UiB.

Lysshowet ble vist på Universitetsmuseets fasade på Muséplass fem ganger lørdag og søndag. SHowet var designet av Kolibri Media.

Gjennom helgen hadde også Universitetsmuseet gratis inngang, og satte besøksrekord med over 4.000 besøkende.

— Det var eventyrlig å se hvordan de unike gjenstandene fra samlingene våre ble vist frem på museumsbygget, uttaler museumsdirektør Kari Loe Hjelle i pressemeldingen fra UiB.

I 2025 er det 200 år siden Bergen museum ble opprettet – museet som dannet røttene til det som i dag er Universitetet i Bergen. Jubileet vil markeres gjennom en rekke arrangementer og aktiviteter for store og små gjennom hele 2025, spesielt i april da det blir en stor offisiell markering av jubileet.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) foreslår å døpe Grønland torg i Drammen til Universitetstorget. De har sendt brev til Drammen kommune med navneforslaget.

— Det kan være med å markere at det er et universitet i Drammen. Det kan skape en identitet rundt universitet og Papirbredden som område, sier rektor Pia Bing-Jonsson til Drammens Tidende.

USN har flere bygninger i nærheten av torget. I brevet nevnes tydelig tilknytning mellom torget og universitetet, og at et slikt navn kan synliggjøre Drammen som universitetsby, som fordeler ved navneendringen.

Universitetet i Bergen (UiB) gjenoppnevnes til FN-oppdrag.

— Dette understreker ikke bare at UiB er et ledende havuniversitet internasjonalt, men også vår globale pådriverrolle for å bidra med forskning, utdanning og kunnskap om livet i havet og for å nå bærekraftsmålene, sier rektor Margareth Hagen i en pressemelding.

UiB vil lede arbeid med bærekraftsmål 14, Livet i havet. Denne rollen fikk de først i 2018, og den ble fornyet i 2021. De har nå tredje periode som ansvarlig for arbeidet.

— Det nye denne gang er at vi skal lede et team av universiteter som en del av FN-oppdraget. Hvert av universitetene i teamet vil få et klart fordelt ansvar for henholdsvis forskning, utdanning og partnerskap, forteller visedekan for hav og biologiprofessor Øyvind Fiksen.

FN har 17 bærekraftsmål, og United Nations Academic Impact oppnevner 17 universiteter over hele verden til å ta hovedansvaret for profilering av utdanning og forskning knyttet til målene.

Selskapet Studentmediene i Stavanger har meldt oppbud.

Selskapet drev studentavisen kjent som Smis. Avisen har slitt økonomisk de siste årene, og gikk fra fysisk avis til å være ren nettavis. Konkursboet blir behandlet i Sør-Rogaland tingrett den 24. januar, melder NRK.

Studenter ved Universitetet i Stavanger har startet et nytt selskap, Studentmedia Stavanger, og driver podcasten På blokka.

Ved årsskiftet hadde nær 94 prosent av kullet som gikk ut av Politihøgskolen sommeren 2024 fått seg jobb i etaten.

Det skriver Politihøgskolen i en pressemelding.

Av de 94 prosentene har 21 prosent fått seg fast jobb. Fra 2023-kullet er nå 92 prosent i jobb, mot 53 prosent ved årsskifte 2022-2023.

I pressemeldingen vises det til at 46 prosent av de som er ansatt har fast stilling, mens andelen ved utgangen av 2023 «bare» var 2 prosent.

Totalt er det nå 575 midlertidig ansatte politifolk fra de fire siste studentkullene; en nedgang fra 723 ved utgangen av august i fjor.

— Vi ser nå at jobbsituasjonen for nyutdannet politi har blitt langt bedre gjennom 2024. Flere er raskere i jobb, og andelen i fast stilling øker også, uttaler PHS-rektor Nina Skarpenes i pressemeldingen.

Brått avlyste møte, reiseforbod og stillingsstopp. Trumps restriksjonar har alt skapt uro og forvirring for fleire tusen helseforskarar. National Institutes of Health (NIH), dei statlege institutta for helse, med eit budsjett tilsvarande 500 milliardar norske kroner, har eit tid blitt utpeikt som ein av hoggestabbane:

Berre to dagar etter at Donald Trump vart innsett som president i USA, tikka beskjedane inn om ei rekke restriksjonar for den føderale helseforskinga. Ei rekke møte, inkludert ein workshop for unge forskarar og eit panelmøte som skulle vurdere søknader om forskingstilskot, blei stansa på kort varsel, skriv Science. Det er også innført full stans i all reising og stans i alle tilsetjingar.

— Verknaden av presidentordrane og det som blir pålagt er øydeleggande, seier ein tilsett ved NIH til Science.

Torsdag offentliggjorde ERC tildelingen av Proof of Concept-midlene, som har som formål å demonstrere at ideen finansiert av det opprinnelige ERC-tilskuddet har innovasjonspotensial og betydelige økonomiske eller samfunnsmessige fordeler.

Av 377 vurderte søknader er 134 innstilt til finansiering, hvorav to jobber ved norske institusjoner; James Barrett ved NTNU og Kyrre Emblem ved Oslo universitetssykehus (Ous).

Begge de to får 150.000 euro hver, noe som omregnet til norske kroner tislvarer ganske nøyaktig 1,75 millioner kroner etter dagens valutakurs.

— Til sammen var det seks norske søknader i denne runden. De fire andre holdt høy nok kvalitet, men budsjettet strakk ikke til, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

Mandag 27. januar besøker kronprinsesse Mette-Marit Institutt for estetiske fag ved OsloMet.

Under besøket skal kronprinsessen bli vist frem deler av Instituttets historiske samling, og instituttleder Liv Klakegg Dahlin skal ellers fortelle om forskningen sin på tekstilkunstner Sigrun Berg, står det i en pressemelding fra OsloMet.

Oslo-ordfører Anne Lindboe (H) skal også være til stede på OsloMet denne dagen.

Tromsø, Balsfjord og Lyngen kommune har sendt søknad til nærings- og fiskeridepartementet for finansiering av Nasjonalt Snøskredsenter i Lyngen.

Det skriver Nordlys.

Forskningsmiljøet CARE ved UIT Norges Arktiske Universitet vil ha en sentral rolle i dette arbeidet.

De nevnte kommunene søker om 1,6 millioner kroner i revidert statsbudsjett for 2025 og årlig 11,8 millioner fra 2026.

— Målsettingen er å teste ut piloter mot forebyggende arbeid av snøskred som er overførbar til alle kommuner med snøskredproblematikk, skriver kommunene i en pressemelding.

Onsdag markerer Universitetet i Bergen ferdigstillinga av dei nye utgåvene av Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Dei siste sju åra har ordbøkene vore gjennom ein stor revisjon og har fått nytt og oppdatert innhald og ei ny nettside.

Ordbøkene har no 160.000 søk i døgnet, skriv UiB i ei pressemelding, og det er komne inn ord som er i bruk i moderne norsk, ord som til dømes «digg», «havvindpark», «natursnø» og «nettroll». Ord som «matboks», som har vore i bruk lenge, har faktisk ikkje kome inn i ordbøkene før no.

Sjølv om revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka no er avslutta, skal UiB framleis jobba med å halda ordbøkene oppdaterte og aktuelle også i framtida.

Under feiringa onsdag er både forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund L. Hoel og Åse Wetås, direktør i Språkrådet, blant dei som skal ha innlegg.

Studenter ved NTNU kan delta i konkurranse for å bygge Norges første 3D-printede bygg.

Bygningen skal være for studenter og vil bli 3D-printet i betong. Statsbygg ønsker å kutte kostnader, redusere klimaavtrykk og endre tankemåter rundt design og bygg.

NTNU-studentene får to uker på seg til å designe forslagene sine. En jury velger vinner i februar, og etter dette blir det anbudsprosess for Statsbygg. Etter planen skal bygget stå ferdig ved Statsarkivet bak Samfundet i løpet av dette året.

– Det ligger i Statsbyggs samfunnsoppdrag å utfordre en etablert byggenæring og bidra til læring, utvikling og forbedring. Studenter bidrar med nye tanker, og vi bruker våre egne byggeprosjekter til å tenke innovativt og høste erfaringer, som vil komme alle i næringen til gode. Sånn kan vi dra lasset sammen og i riktig retning, sier Cathrine Mørch, som er direktør for digitalisering og utvikling i Statsbygg, i en pressemelding.

Mørch og digitaliseringsminister Karianne Tung satte startskuddet for konkurransen mandag.