Professor Helge Holden er utnevnt til Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for matematikkfaget.

Torsdag fikk han ordenen overrakt av statsforvalter Frank Jenssen på en markering i Rådssalen på NTNU.

I tillegg til statsforvalterens overrekkelse, var det taler ved rektor Tor Grande, professor Martin Grötschel, professor Nils Henrik Risebro, preses May Thorseth, visepreses Terje Lohndal, ordfører Kent Ranum og Holden selv.

Den nyslåtte ridderen har i tillegg til fremragende forskning innen matematikk i samspillet med fysikk og teknologi, veiledet 24 doktorgradsstudenter og mer enn 90 mastergradsstudenter, opplyser universitetet.

Han har hatt en lang rekke sentrale verv nasjonalt og internasjonalt, blant annet som generalsekretær i International Mathematical Union, sekretær og visepresident i European Mathematical Society samt president for European Consortium for Mathematics in Industry. I Norge har han vært preses for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og sittet i NTNUs styre i to perioder. Han er i dag leder for Abelkomiteen.

Ahmet Soylu, professor i informatikk, går fra OsloMet til jobben som dekan for School of Doctoral Studies ved Kristiania, opplyser høyskolen i en pressemelding.

Avdelingen er ansvarlig for doktorgradsutdanningen ved Kristiania.

– Jeg ønsker å ta denne jobben fordi den representerer en unik mulighet til å være med å forme fremtidens doktorgradsutdanning ved Kristiania – og å bidra til Kristianias ambisjon om å bli akkreditert som Norges første uavhengige universitet, sier Ahmet Soylu.

Soylu har solid forskererfaring både fra Norge og Europa. Han er utdannet dataingeniør ved Isik University i Tyrkia, har en doktorgrad i informatikk fra University og Leuven, og har vært postdoktor i informatikk ved Universitett i Oslo. Forskningen hans går på blant annet digital transformasjon og stordata.

– Ahmet har en spennende og solid forskerbakgrunn. Jeg er veldig fornøyd med at han har takket ja til å lede School of Doctoral Studies, og arbeidet med å legge til rette for at Kristianias kandidater får en forskerutdanning av høy internasjonal kvalitet, sier rektor Trine J. Meza.

Over 90 prosent av studentene ved VIV vitenskapelige høgskole hadde jobb et halvt år etter studiene var fullført, mange av dem så tidlig som før eksamen engang var ferdig. Det viser årets kandidatundersøkelse, opplyser VID i en pressemelding.

– Undersøkelsen viser at VIDs utdanninger er godt tilpasset arbeidsmarkedets behov, og at våre studenter er attraktive kandidater for arbeidsgivere, sier prorektor for utdanning ved VID, Ellen Marie Sæthre-McGuirk.

Kandidatundersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år. Den omfatter i år bachelor- og masterstudenter som var ferdig med studiene våren 2023. 78 prosent av respondentene svarte at de fikk jobb allerede før siste eksamen var avlagt.

– Det er gledelig å se at de aller fleste av studentene våre går rett ut i relevant jobb, sier Sæthre-McGuirk.

89 prosent syns jobben de fikk var relevant til studiene, og 90 prosent fikk jobb på det geografiske stedet de ønsket. Blant bachelorstudentene var det flest innenfor vernepleie og sykepleie som fikk relevant jobb.

Det var 850 respondenter som mottok e-posten med lenke til undersøkelsen, og svarprosenten var på 32.

Styret ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) utsetter vedtak av bygging på sitt campus i Bø, skriver Bøblad.

Styrepapirene var unntatt offentligheten, men Bøblad skriver det har vært antydet en ramme på 160 millioner for nybygg og oppgradering av eksisterende bygg på Bø campus. Dette er ifølge styreleder helt nødvendig.

-- De (styret, journ. anm.) er tydelige på at det skal bygges, og var positive til hele prosjektet, sier samfunnskontakt ved campus Bø til Tone Jøran Oredalen til Bøblad.

Rektor Pia Cecilie Bing-Jonson forklarte at noe av grunnen til at vedtak utsettes er at dokumenter fra Statsbygg kom sent. I tillegg trenger hun tid for å sette seg ordentlig inn i saken.

Den Norske Handelstands Understøttelsesfond i Skien gir 3,2 millioner kroner til utvikling av BI StartUp og stipender til studenter, skriver Handelshøyskolen BI på sin nettside.

To millioner kroner i frie midler gis til BI Startup for å utvikle tilbudet til studentbedrifter som vil lykkes med en forretningside. De resterende 1,2 millionene øremerkes stipender for studenter på BI.

– Vi takker for støtten som er svært viktig for utviklingen av entreprenørskapsmiljøet på BI. Dette gjør at enda flere studenter får muligheten til å teste ut sine forretningsideer med kyndig veiledning fra gode fagkrefter, sier rektor ved Handelshøyskolen BI, Karen Spens.

BI Startup er en fysisk møteplass med kontorer hvor studenter kan utvikle sine egne oppstartsprosjekter og møte studenter fra ulike studieretninger i arbeidet.

UiT Norges arktiske universitet får sammen med 13 eksterne partnere nærmere 35 millioner kroner i støtte fra Horisont Europa. Det skriver UiT på sin nettside.

Pengene skal gå til prosjektet Birgejupmi, som varer i tre år og har tre hovedmål: dokumentere og revitalisere urfolkskunnskap, vurdere endringer knyttet til klimatilpasninger og utforske landskapets transformative potensial.

Forskergruppa Indigenous voices ved UiT skal delta i forskingsprosjektet.

— Vi har i flere år hatt et two-eyed seeing samarbeid med forskerkollegaer blant annet i Berlin, Oulu og Tartu. Med two-eyed seeing menes at vi kombinerer urfolkskunnskap og vestlig vitenskapelig kunnskap. Også i denne søknadsprosessen har vi jobbet slik og er svært fornøyd med at vi nådde opp, sier Jan-Erik Henriksen, dosent ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid.

Forskningen skal foregå i Sørreisa, Lavangen, Alta, Berlevåg, Porsangerfjorden, Berlevåg, Nesseby og Varangerfjorden i Sápmi, og i vest og sør på Grønland.

Kurt Weltzien forlater NHO for å bli førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, skriver Rett24.

Han er spesialist på kollektiv arbeidsrett. På BI vil han ha særlig fokus på forskning og undervisning i arbeidsrett. Weltzien har vært i NHO siden 2007.

Toril Aalberg går tilbake i rollen som instituttleder på Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, skriver Universitetsavisa.

Hun tar over for Johan Fredrik Rye, som gir seg etter tre år i stillingen for å ta en jobb ved Universitetet i Oslo. Rye tok i sin tid over for nettopp Aalberg, som var instituttleder fra 2017 til 2021.

Hun søkte ikke stillingen i 2021 fordi hun ville tilbake til forskning og undervisning. Nå, etter at kollegaer har gitt uttrykk for at de ønsker henne tilbake, er hun motivert for en runde til.

— Med en lengre runde i tenkeboksen kom jeg frem til at den omfattende støtten og tilliten, kombinert med et ønske om å bidra til at ISS også fremover forblir et godt og veldrevet institutt, var motivasjon nok til å søke igjen, sier Aalberg til Universitetsavisa.

Ragnhild Strauman blir ny senterleder ved Kirkelig utdanningssenter nord (Kun) ved VID Tromsø, skriver VID på sin nettside.

– Jeg ser fram til å komme tilbake til KUN og jobbe med de hyggelige folkene der. Ikke minst gleder jeg meg til å møte studentene. Som senterleder vil jeg jobbe for å bevare KUNs viktige rolle i utdanningen av kirkelig ansatte, sier hun.

Strauman kommer fra rollen som kulturrådgiver ved Sør-Hålogaland bispedømmekontor, og har tidligere jobbet ved Kun. Hun starter som senterleder 1. oktober.

Lovisa Mienna Sjöberg ansettes samtidig som førsteamanuensis i praktisk teologi.

– Jeg gleder meg til å komme til det sterke fagmiljøet på KUN og VID Tromsø, og bli en del av det teamet som allerede er på plass der, sier Sjöberg.

Høyskolen Kristiania og Syddansk Universitet (SDU) i Danmark har innledet et samarbeid som gir norske studenter som har fullført Bachelor i biomedisin fra Kristiania mulighet til å ta kandidat/profesjonsstudiet i klinisk biomekanikk ved SDU.

Det skriver Høyskolen Kristiania i en pressemelding mandag.

— Vi er stolte over å tilby en helt unik og fremtidsrettet utdanning til norske studenter, sier Hans-Christian Åsheim, som er professor i immunologi, og dekan ved School of Health Science ved Kristiania.

Den danske kiropraktor-udanningen har eksistert siden 1995, og er regnet for å være en svært anerkjent muskelskjelettfaglig utdanning. Den er også tilpasset norsk helsevesen, noe som også gjør at ferdig utdannede kiropraktorer klassifiseres som autorisert helsepersonell i Norge.

• Les også: Nils (29) måtte utdanne seg til kiropraktor i utlandet

To av tre heltidsstudenter hadde betalt arbeid ved siden av studiene i 2022, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i en artikkel som tar for seg tall fra europeisk studentundersøkelse.

Eurostudentundersøkelsen kartlegger forhold for studenter i Europa. Der kommer det fram at det er vanlig for studenter i Norden å ha betalt arbeid ved siden av studiene. I 2022 var det 46 prosent av svenske studenter som jobbet ved siden av studiene, i Danmark 52 prosent og på Island 76 prosent.

Eldre studenter, altså over 30 år, jobbet dobbelt så mye som de yngre studentene, under 22 år. De eldre studentene jobbet i snitt 14 timer i uken, mens snittet for de yngre var 7 timer.

Det er forskjeller mellom ulike studenters fagfelt og hvor mye de jobber. Innenfor helsefag studeres og jobbes det mest totalt, med rundt 36 timer studier og 10 timer jobb i uka. Innenfor pedagogikk jobbes det nesten 12 timer i uka, og innenfor naturvitenskapelige fag jobber studentene kun snaut 6 timer i uka. Til gjengjeld bruker den siste gruppen mest tid på studier, cirka 37 timer i uka.

Analyser gjort av SSB viser at en student i snitt vil studere 14 minutter mindre for hver time de jobber. Dermed vil en student som jobber 20 timer i uka i snitt bruke 5 timer mindre på studier.

— Vi er svært fornøyd med ansettelsen av Gunnar Yttri i et nytt åremål som rektor ved Høgskulen på Vestlandet. Det gir god kontinuitet og en tydelig linje framover i en viktig og avgjørende tid for høgskulen, sier styreleder Arvid Hallén i en pressemelding.

Yttri er allerede rektor på HVL, og får en ny åremålsperiode fra 1. januar 2025 i fire år til.

— Jeg er glad for at styret viser meg tillit og har ansatt meg i et nytt åremål som rektor. Jeg er svært motivert for arbeidet og vil gjøre mitt for at høgskulen og det nye universitetet vårt utvikler og styrker seg i tråd med de mål og ambisjoner som strategien legger til grunn. Å arbeide som rektor er svært meningsfylt og jeg gleder meg til fortsettelsen, sier Yttri.

HVL leverte nylig universitetssøknad til Nokut. En sentral oppgave for Yttri og ledelsen blir å se denne prosessen i havn.

1283 personer har fremmet krav om rettighetsbasert vederlag for bøker eller artikler de har skrevet de siste årene. Det er rekordmange, melder Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).

Nær halvparten av de som har fremmet krav, er ansatte i universitets- og høgskolesektoren.

NFFO gikk i vår ut i media, deriblant i Khrono, og oppfordret blant andre universitets- og høgskoleansatte til å melde inn krav. Foreningen opplyste at mange kunne ha rett på opptil 30.000 kroner.

Pengene er vederlag for bruk av norsk faglitteratur i for eksempel akademia, i skolevesenet eller i andre deler av arbeidslivet.

Fristen for å søke gikk ut 31. mai. Alle som har sendt inn krav får beskjed i slutten av august.

Språkteknologi-forskere ved UiT Norges arktiske universitet har laget en lulesamisk talesyntese med tre kunstige stemmer, sier UiT i en pressemelding.

Talesyntese er en funksjon som kan lese opp tekst på digitale enheter. Den gjør om tekst til tale. Dermed kan man lytte til nord- og lulesamisk digital tekst.

Det blir lansering av talesyntesen på Stormen samiske senter i Bodø 25. juni.

– Jeg er glad for at moderne teknologi gjør det mulig å ha fungerende talesystemer med høy kvalitet også for minoritetspråk. Vi er veldig fornøyde med at vi nå lanserer talesyntesene og jeg er spent på hvordan lule- og nordsamiskspråklige synes det høres ut når datamaskinen snakker språkene, sier Divvuns taleteknologiekspert Katri Hiovain-Asikainen.

Divvun ved UiT jobber med å utvikle og videreutvikle samisk språkteknologi og praktiske hjelpemidler i nært samarbeid med Giellatekno, Senter for samisk språkteknologi. Mer informasjon om samisk språkteknologi står i pressemeldingen.

H. M. Kongens gullmedalje for 2024 blir tildelt fire forskere fra Universitetet i Oslo (UiO), skriver universitetet på sin nettside.

Gullmedaljen gis til yngre forskere som har fått bedømt et vitenskapelig arbeid ved UiO, og kriteriene er at arbeidet er anerkjent for å bidra til fagfeltets forskningslitteratur.

De fire forskerne er Ishita Barua fra Det medisinske fakultet, Johannes Røsok Eskilt fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Emma Helene Heggdal fra Det humanistiske fakultet, og Uzair Ahmed fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

— Gratulerer til de fire svært dyktige forskerne! Det er alltid like inspirerende hver gang vi tildeler gullmedaljene. Universitetet i Oslo har som mål å være i den internasjonale forskningsfronten, og da er bidragene fra våre fremragende, yngre forskere helt essensielt, sier rektor Svein Stølen.

Styret ved UiT Norges arktiske universitet diskuterte torsdag UiTs posisjon i forhold til krigen i Gaza.

UiT har ingen avtaler med israelske universiteter og har heller ingen planer om å inngå slike avtaler, går det fram av en orientering som rektor Dag Rune Olsen la fram for styret.

Holdningen i styret er, i tråd med rektors orientering, at akademisk boikott ikke er et aktuelt virkemiddel: Det mener akademisk boikott bryter med prinsippet om at ansatte og studenter selv skal bestemme hvordan og med hvem de vil samarbeide, og vil ikke være forenlig med UiTs lovpålagte oppgave om å verne om akademisk frihet.

Videre mener både rektor og styret at det er svært begrenset hva UiT kan gjøre når det gjelder innkjøp fra Israel-relaterte leverandører.

-Vår bedømmelse er at innkjøpsboikott er utenfor det vi har lovlig grunnlag for. Vi har likevel en mulighet for å vektlegge kriterier som for eksempel respekt for menneskerettigheter når vi inngår avtaler, sa Olsen på styremøtet.

Han påpekte også at UiT for en del av innkjøpene er bundet av felles avtaler gjennom Statens innkjøpssenter, men sa at han gjerne tar en dialog om å innpasse slike kriterier der også.

Styret gjorde ikke noe vedtak i saken, men nøyde seg med å gi støtte til rektors orientering.

Studenter som ble berørt av en eksplosjon i bygget der Universitetet i Oslo (UiO) hadde eksamen onsdag, får ta eksamen på nytt fredag. Det skriver UiO på sin nettside.

Rundt 500 studenter skal ha eksamen de neste to ukene.

– Eksamenene de neste 14 dagene vil gå som normalt. Studentene får informasjon fra sine fakulteter om dette, sier studiedirektør Hanna Ekeli.

En eksplosjon i et laboratorium i samme bygg som eksamenslokalene til UiO gjorde at bygget måtte evakueres. Studenter har fortalt at det ristet i lokalet, og det falt ting fra taket.

Nokuts styre har godkjent en ny doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid i utøvende og skapende kunst ved Høgskolen i Østfold, i samarbeid med Høgskolen i Innlandet og UiT Norges arktiske universitet.

– NOKUT gratulerer de tre institusjonene med den nye fellesgraden. Den brede kontaktflaten mellom hver av de tre institusjonene, sammen med internasjonale forskergrupper og institusjoner både i og utenfor akademia, er noe av det den sakkyndige komiteen nevner som denne fellesgradens styrke, sier Nokuts direktør Kristin Vinje i en nyhetsmelding.

Ph.d.-programmet vil åpne muligheter for kreativt kunstnerisk og akademisk samarbeid på tvers av institusjoner. Søknaden viste at alle de tre institusjonene jobber metodisk med å utvikle en faglig helhet som skal ivareta alle studentene, uansett hvor de hører hjemme geografisk, melder Nokut.

Les mer om samarbeidet her.

Nokut har godkjent to nye fagområdeakkrediteringer ved Fagskolen i Agder. Dermed kan fagskolen selv opprette og endre fagskoleutdanninger innenfor tekniske fag og helsefag.

Fagskolen søkte om akkreditering for tre fagområder, og får nå altså godkjent to, melder Nokut.

Fagskolen i Agder har 69 ansatte og 578 studenter og har studiesteder i Grimstad og Lyngdal. Den tilbyr høyere yrkesfaglige utdanninger innen helsefag, tekniske fag og maritime offisers- og lederutdanninger.

Institutt for samfunnsforskning får 38 millionar kroner over åtte år til å vidareføre og fornye Stortingsvalgundersøkelsen. UiT Noregs arktiske universitet er med på laget.

– Denne undersøkinga er eit stort nasjonalt arbeide, som forskar på kjernen i det norske demokratiet; stortingsvala. Det er viktig og riktig at UiT no er med, seier Jonas Stein i ei nyheitsmelding på nettsida til universitetet.

Stein er valforskar og førsteamanuensis på UiTs Institutt for samfunnsvitskap.

Det er blitt gjennomført valundersøkingar i samband med kvart stortingsval sidan 1957 med unntak av eitt val.

Det var førre veke Forskingsrådet annonerte at det gir forskinga 38 millionar for å halde fram dei to neste stortingsvala.

UiT har tidlegare vore med på lokalvalundersøkinga og sametingsvalsundersøkinga, men no skal altså UiT-forskarar også vere med og forske på stortingsvala i 2025 og 2029.