europeisk elevundersøkelse

Norske femteklasser fortsatt best i Norden i matematikk

I dag ble resultatene fra den europeiske elevundersøkelsen innen matematikk og naturfag presentert. Norske elever på barnetrinnet gjør det best i Norden i matte.

Disse andreklassingene på Rykkinn skole lærte om tiervenner. Om tre år er det deres tur til å delta i TIMMs.
Disse andreklassingene på Rykkinn skole lærte om tiervenner. Om tre år er det deres tur til å delta i TIMMs.
Publisert

Mens elevene på barnetrinnet fortsetter å gjøre det bra, er resultatene innen matematikk og naturfag for ungdomstrinnet fortsatt på et middels nivå og viser en nedadgående trend.

Fakta

Dette er TIMMS

  • TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal undersøkelse som måler kompetansen til elevene i matematikk og naturfag.
  • Norge deltok i 2019 med 3951 elever på 5. trinn og 4575 elever på 9. trinn. På hvert trinn deltok om lag syv prosent av elevene.
  • Norge er et av 64 land som var med i TIMSS 2019. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2019.
  • IEA (International Association for the Evaluation of Educational Achievement) står bak TIMSS.
  • TIMSS blir gjennomført hvert fjerde år. Norge har vært med i 1995, 2003, 2007, 2011, 2015 og 2019. Norge deltok i perioden 1995-2011 med 4. og 8. trinn, men at målgruppen ble endret til 5. og 9. trinn fra 2015 for å ha lik alder som andre nordiske land
  • Les rapporten og mer om undersøkelsen på TIMSS (udir.no)

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Undersøkelsen ble gjennomført våren 2019, og resultatene ble presentert i dag. 64 land har deltatt. TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) heter den internasjonal undersøkelse

Glad for gode resultater på barnetrinnet

På barnetrinnet gjør norske elever det best i matematikk i Norden, og de er blant de beste i Europa i både matematikk og naturfag. Det er i likhet med resultatene som ble presentert i 2016.

På ungdomstrinnet gjør norske elever det middels godt, og resultatene viser en nedgang både i matematikk og naturfag sammenlignet med resultatene fra 2016.

Kunnskapsminister Guri Melby (V).
Kunnskapsminister Guri Melby (V).

— Det er gledelig at norske 5. klassinger fortsetter å gjøre det bra i matematikk og naturfag. Det viser at det jobbes godt med realfag på barnetrinnet. Samtidig ser vi at utviklingen på ungdomstrinnet kan bli bedre. Der har vi fortsatt en jobb å gjøre, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

I matematikk er det bare 5. klassinger i Russland, Nord-Irland og England som gjør det bedre enn de norske, om man ser på de europeiske landene.

I naturfag er norske 5. klassinger blant de beste i Europa, men Finland gjør det best av de nordiske landene.

En nedgang på ungdomstrinnet

På ungdomstrinnet presterer norske elever rundt det internasjonale gjennomsnittet i matematikk, som de også gjorde i 2015. Det er på nivå med elevene i Finland og Sverige.

I naturfag skårer norske 9. klassinger også rundt gjennomsnittet. Det gjorde de også i 2015.

På 9. trinn ligger de norske resultatene i nær midten av måleskalaen i TIMSS både i matematikk og naturfag, heter det i den norske kortrapporten, presentert på utdanningsdirektoratets sider.

Her legger man til at det er en tilbakegang resultatene både i matematikk og naturfag sammenlignet med undersøkelsen i 2015. I matematikk er det kun en svak tilbakegang, mens tilbakegangen i naturfaget er noe større. Norske elevers prestasjoner ligger på samme nivå med de andre nordiske elevene i matematikk, mens de er en god del under i naturfag.

I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet trekker de fram at realfag har vært et viktig satsingsområde for regjeringen, og det har vært gjennomført flere tiltak som del av realfagsstrategien «Tett på realfag». Tiltakene inkluderer realfagskommuner, videreutdanning for lærere, talentsentre og én ekstra naturfagstime på barnetrinnet, heter det

Forskerne peker på flere mulige forklaringer på hvorfor norske 9. klassinger ikke presterer like godt som 5. klassingene:

  • Norge er blant de landene med færrest timer i naturfag på ungdomstrinnet. For eksempel har Finland 142 timer naturfag på ungdomstrinnet, Norge har 88 timer.
  • Mange elever undervises av lærere uten spesialisering i naturfag. Andelen lærere med spesialisering har stått stille siden 2015 blant de som deltar i denne undersøkelsen, men den har økt kraftig i matematikk.

Ingen kjønnsforskjeller. Lite mobbing

TIMSS 2019 viser ingen kjønnsforskjeller i resultatene.

Den viser også at norske elever i større grad trives på skolen sammenlignet med andre land, og andelen som opplever mobbing har gått ned siden 2015.

— Det er viktig at elevene trives. Da lærer de også mer. Dette viser at det jobbes godt med læringsmiljøene på mange skoler, sier Melby, i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.

Powered by Labrador CMS