Liv Sissel Grønmo fra Universitet i Oslo var en av to forskere som presenterte resultatene fra TIMSS og TIMSS Advanced, blant annet for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (til høyre). Foto: Ketil Blom
Liv Sissel Grønmo fra Universitet i Oslo var en av to forskere som presenterte resultatene fra TIMSS og TIMSS Advanced, blant annet for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (til høyre). Foto: Ketil Blom

Algebra-trøbbel er kritisk

Forsker Liv Sissel Grønmo fra Universitet i Oslo trekker fram manglende ferdigheter i algebra som et framtredende og bekymringsfullt funn for alle elevgrupper.

Tirsdag ble de internasjonale undersøkelsene kalt TIMSS og TIMMS Advanced lagt fram.

Forskerne viser fram mange ulike resultater av undersøkelsene: Norske barn på femte trinn er best i Norden i matematikk, Norge har veldig få jenter som velger realfag som fordypning og alle elevgruppene ligger etter i naturfag og fysikk.

Skårer dårligst på algebra

Gjennomgående er det også at innen matematikken skårer den norske elevene det dårligst i algebra, og langt dårligere enn land vi burde vært på høyde med. Dette gjelder både på barnetrinnet, ungdomstrinnet og på videregående skole.

— Algebra peker seg ut som det mest problematiske området i matematikken for Norge. Dette resultatet samsvarer med hva andre studier har pekt på som en svakhet i utdanningen på alle nivåer, i grunnskole, i videregående skole og i lærerutdanning, trekker Grønmo fram i sin rapport, der hun legger til:

— Noe av tilbakegangen i fysikk kan også antas å skyldes svakere kunnskap i matematikk, og da spesielt algebra.

— Svikter både elever og samfunnet

Grønmo trekker fram at algebra er et modningsfag og at norske elever uansett årsklasse ligger dårlig an på dette matematikkområdet.

— Jeg husker at jeg selv ble introdusert for «X» i første klasse. Naturlig nok svært enkle ligninger, men små barn klarer å lære kinesisk, da klarer man også å lære algebra.

Hun trekker fram at algebra er det matematiske språket og det å beherske algebra er svært viktig hvis du skal utdanne deg innen viktige fagområder som økonomi, it, naturvitenskap og ingeniørvitenskap.

— Norsk skole svikter både samfunnet og den enkelte elev som ønsker en utdanning til slike yrker, hvis ikke disse utfordringene tas på alvor, sier UiO-forskeren.

Klart dårligere prestasjoner i videregående

Norske elever med full fordypning siste året i videregående skole presterer klart svakere i både matematikk og fysikk i 2015 enn de gjorde på 1990-tallet.

— Det bør bekymre oss at et land som er tuftet på realfagskunnskap sliter med svak rekruttering til fysikk og matematikk. Vi må vise at realfag åpner dører til spennende studier og gir gode jobbmuligheter, sier kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen.

I rapporten trekker forskerne fram at nedgangen var veldig tydelig fra 1990-tallet til 2008, mens man fra 2008 til 2015 har målt noe framgang i de norske resultatene i matematikk, mens nedgangen fortsetter i fysikk, og de legger til:

«Selv om den norske nedgangen fra 90-tallet er sterkest i fysikk, er de norske resultatene i 2015 klart svakere i matematikk enn i fysikk sammenliknet med andre landene som er en del av TIMSS advanced 2015.»

Dette er TIMSS

TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal undersøkelse som måler kompetansen til elevene i matematikk og naturfag. Elevene her er på barne- og ungdomstrinnet.

I TIMSS Advanced måles elevers kompetanse i matematikk og fysikk på 13. trinn, altså siste trinn i videregående skole.

TIMSS skiller seg ut fra noen andre undersøkelser fordi de tar med seg flere forhold i undersøkelsen. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant informasjon om elevene, lærerne og skolene som brukes i analysene av datamaterialet.

Få elever tar fordypning på videregående

I Norge tok kun 6,7 prosent av elevene fordypning i fysikk og 10,6 prosent av elevene matematikk på høyeste nivå. Andelen elever som velger disse fagene har gått ned. 

Det er forskere fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Det utdanningsvitenskapelig fakultet på Universitet i Oslo som har hatt ansvaret for å utarbeide de to ulike TIMSS-rapportene. 

Forsker Ole Kristian Bergem fra dette instituttet la fram resultatene fra TIMSS, mens forsker Liv Sissel Grønmo fra samme institutt la fram resultatene fra TIMSS Advanced.

— Prosentandelen elever med fordypning i matematikk øker i land som Sverige, USA, Frankrike og Italia, mens pilen peker nedover i Norge, konstaterte Grønmo under presentasjonen, og trakk fram nøyaktig samme tendens innen fysikk-faget.

Tror jenter velger strategisk

Grønmo trakk også fram tall for hvor mange jenter som velger henholdsvis matematikk og fysikk, og hun viser fram en enda tydeligere tendens.

Bare drøyt 8 prosent av jentene tar fordypning i matte, mot 20 prosent i Frankrike og over 11 prosent i Sverige. Enda færre norske jenter fordyper seg i fysikk, her er andelen bare 3,8 prosent.

— Likestillingslandet Norge er ikke noe foregangsland når det gjelder å rekruttere jenter til realfag, poengterte Grønmo.

— Er ikke dette litt overraskende?

— Ikke egentlig, sier Grønmo til Khrono etter sin presentasjon, og legger til:

— Jeg tror jentene tenker strategisk og velger de veiene der det er enklest å få gode karakterer, og da velger de bort den mest avanserte matematikken og fysikken.

Grønmo poengterer at kunnskaper i matematikk og fysikk er viktig for utdanning til en mengde yrker som for eksempel økonomi, it, lærerutdanning og helse- og ingeniørfag.

— Ut i fra perspektivet til den enkelte elev og samfunnets behov for eksperter, synes det rimelig å sette som mål å øke prestasjonene i fysikk og matematikk og andelen elever som velger disse fagene, må minst tilbake til nivåene vi hadde på 1990-tallet.

Trekker fram godt skolemiljø

Bjørn Smestad er dosent på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og lærerutdanner i matematikk. 

— Det er positivt at norske elevers prestasjoner i matematikk er på «et høyt europeisk nivå», selv om det ikke er noen signifikant økning på 5. trinn. TIMSS dokumenterer at norske skoler preges av godt skolemiljø og små kjønnsforskjeller, sier Smestad som en første respons.

— Norge gjør det fortsatt svakt i algebra, noe som er resultat av at det prioriteres lavt i Norge. Vi har fortsatt forholdsvis få høytpresterende elever på ungdomstrinnet, noe som kan tyde på at vi ikke tilpasser undervisningen godt nok for de sterkeste elevene. Rapporten sier også at norske matematikklærere til dels er for dårlige til å samle trådene og oppsummere undervisningen for elevene. Det er altså fortsatt ting å jobbe med for å få enda bedre resultater, legger Smestad til.

— Men hvordan er det med lærernes kompetanse på algebra? Henger det litt sammen: At de som skal lære bort også er svake på dette?

TIMSS-undersøkelsen viser at norske lærere føler seg like trygge på å undervise algebra som andre temaer i matematikken. Jeg kjenner ikke til internasjonale sammenliknende undersøkelser som sier at norske lærere er svakere enn andre lands lærere i algebra, sier Smestad og fortsetter:

— En mer nærliggende forklaring er at norsk skole har satset lite på algebra, og at algebra har vært noe man har utsatt til ungdomstrinnet. Først de senere årene har man for alvor blitt oppmerksom på fordelene med å jobbe med såkalt «tidlig algebra» alt fra barnetrinnet. Men derav følger naturligvis også at norske barneskolelærere har lite erfaring med å trekke inn algebra i sin undervisning på en god og alderstilpasset måte.

Viktig med sterke lærere

Bjørn Smestad mener at TIMMS viser at faglig sterke lærere med fagdidaktisk trygghet bidrar til gode resultater og spesielt bidrar det til at elevenes hjemmebakgrunn får mindre betydning. Undersøkelsen viser også at skolemiljø og trivsel er viktig for elevenes resultater, mener han.

— Dette er jo viktige begrunnelser for den nye femårige lærerutdanningen som vi starter fra høsten, med stor satsing både på fag, fagdidaktikk og pedagogikk, og med elevers psykososiale læringsmiljø som et av flere spesielt utpekte områder, sier Smestad og legger til:

— Alt i alt gir TIMSS-undersøkelsen et positivt bilde av norsk skole, men peker også på at det er områder hvor vi kan ha noe å lære av andre land.

— Ikke i mål på realfagsatsingen

Marianne Aasen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet er som kunnskapsministeren glad for de gode resultatene på barnetrinnet, men mener resultatene til sammen i de to rapportene tydelig viser at man ikke er i mål på realfagssatingen.

— Og helt tydelig ser vi at vi må ta fatt på naturfag og hvordan vi jobber med dette faget i skolen, sier Aasen i en første kommentar til rapportene.

Hun trekker også fram at rapportene viser betydningen av å faglig oppdaterte lærere, og at det påvirker elevenes læring signifikant.

— I vårt alternative budsjett har vi lagt inn mye på dette feltet, legger Aasen til.

Og her får hun støtte fra begge forskerne.

— Det må jobbes mer systematisk med videre- og etterutdanning, og man må legge vekt på det faglige innholdet, understreker Grønmo, og legger til:

— Analysene viser også at lærerens kompetanse, faglige og pedagogiske trygghet og undervisningskvalitet har positiv sammenheng med elevenes læring.

Les også: De norske femteklassingene er best i Norden i matte

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS