Vårt samfunnsoppdrag er også å formidle på norsk

Vi leste med interesse artikkelen i På Høyden (13.11) om publisering blant UiB-forskere på norsk vs. engelsk. Vi har meninger i den forbindelse, ikke minst fordi vi mener at mange forskere på UiB faktisk skriver på norsk. Vi har et samfunnsoppdrag i så måte og flere forskere innenfor f.eks. profesjonsfag har et ansvar for å henvende seg til profesjonen, på norsk. Vi kommer i midten av desember med ny antologi med tittel «Kunnskapsbasert straffegjennomføring iS Kriminalomsorgen i Norge». Den er på norsk fordi den henvender seg til profesjonsutøvere i Norge.

Dersom det er riktig det Lindstrøm hevder at forskere skriver på engelsk fordi «det å publisere på norsk er nærast diskrediterande», opplever vi at det bare kan karakteriseres som trist. Hvis det videre er tilfelle at «Forskarar vil gjere det som blir rekna som meritterande og publiserer der dei får mest utteljing. Skal du lykkast i systemet, må du skrive på engelsk. Det er «fagfellevurderte internasjonale artiklar», som er den akademiske «valutaen» …» så er dette en urovekkende påstand. Mange norsktalende forskere henvender seg til det lesende publikum fordi de ønsker å formidle et budskap. Da er det ikke kun tellekantsystemet som legger føringer, men et genuint ønske om å formidle nye tanker og ny kunnskap. At forskere skal få uttelling for arbeid med publikasjoner er vi selvsagt enige i og i mange tilfeller og for noen miljøer er engelskspråklige tidsskrift og forlag eneste mulighet for å kunne henvende seg til et interessert og faglig likesinnet publikum. Men om vi tar vårt samfunnsoppdrag på alvor, skal vi også skrive på norsk (jfr. §7).

Det er heller ikke slik at forskere ved Det psykologiske fakultet etter hvert kun skriver på engelsk. Her er fortsatt forskermiljøer og enkeltforskere som publiserer på norsk, ikke fordi de ikke er gode nok til å skrive på engelsk, ikke ønsker å gjøre det, eller mener det ikke er viktig å nå ut til et internasjonalt publikum, men samtidig også viktig å kommunisere kunnskap og opprettholde og videreutvikle fagspråk også på norsk. Det er ganske elitistisk å si at det kun er engelske publikasjoner som har verdi for norske forskere og andre lesere. Har vi ikke et ansvar for å dele kunnskap og styrke fagtradisjoner på norsk?

I Sverige og særlig Danmark er dagligspråket allerede sterkt påvirket av engelske ord og uttrykk. Heldigvis har vi en språkpolitikk i Norge som forhindrer et for sterkt innslag av engelsk også i dagligtalen. Forskere har et ansvar for å ta vare på språket og videreutvikle det. Universitetet i Bergen har også et ansvar i så måte. Det gledet at rektor ved UiB Dag Rune Olsen mener at engelskspråklige Masterprogram, som en regel, ikke er aktuelt.

Vi må ikke bli så forblindet av å følge etter haren som hopper, at vi ikke ser veien vi går.

(Innlegget er først publisert i På Høyden)