Norsk-polsk film om arbeids­innvandrere og kjærlighet

Vi skal se at ikke alle drømmer blir til virkelighet. En av de polske arbeidsinnvandrerne i tar i en scene et rasende oppgjør med Norge. «Fuck you, Norway» utbryter hun rasende etter at arbeidsoppholdet ikke ble slik hun hadde tenkt seg.

Fakta

Norwegian dream

• Premiere: 17.03.2023
• Regi: Leiv Igor Devold
• Nasjonalitet: Norge / Polen
• Aldersgrense: 9 år
• Språk: engelsk/norsk/polsk

Handlingen er lagt til et norsk kystsamfunn, nærmere bestemt på Trøndelagskysten. På fiskefiletfabrikken jobber en gruppe polske arbeidsinnvandrere.

Filmen begynner med at en ung nykommer er på vei til fabrikken for sitt første skift. Han kommer fra Polen, heter Robert, og er i begynnelsen en ganske anonym skikkelse. Robert sier ikke så mye, men han observerer det som foregår rundt ham. Han blir satt inn i arbeidet av en lite vennlig formann og av en arbeidskamerat som heter Ivar.

Etter skiftet skal han innlosjeres i et slitent brakkehus, der mange av arbeidskameratene også bor. Robert blir tildelt en to-sengs hybel sammen med Marek.

Videre framover i fortellingen er det livet på fabrikken og fritidslivet i bygda vi inviteres til. Det er et typisk maskulint miljø blant de unge mennene som jobber sammen. Noen kvinner jobber der også, men det er ikke dem hovedpersonen retter sin oppmerksomhet mot. Robert begynner å feste øynene på Ivar, som mer eller mindre tydelig gir noen signaler om at han beveger seg litt på siden av heteronormen. Robert ønsker å bli kjent. Og blir det etter hvert. Møtet med Ivar blir en forsiktig homoerotisk oppvåkning. I all hemmelighet.

En forsiktig kjærlighetsrelasjon bygges, men den er skjør. Mye kan gå galt, ikke minst fordi det ikke er lett å være åpen om den.

En av de viktigste kvalitetene til Norwegian dream er at den spiller ut virkemidlene med relativt varsom hånd. Den norsk-polske regissøren, Leif Igor Devold, forteller på en slik måte at det følelsesmessige mellom de to unge mennene får rom, og mulighet til å utvikle seg. Denne relativt vare fortellerstilen tegnes fint ut i hvordan ulike hendelser bygger på hverandre. Og dessuten i det visuelle, representert ved så ulike bilder som de fra fiskefiletfabrikkens kalde lys og effektive hverdagsliv og fra den konstaterende drag-verdenen som Ivar liker – og som vi får noen stjålne innblikk i.

Kameraet følger skuespillerne ganske tett, og bryr seg ikke så mye om miljøene og landskapene der historien spilles ut. Det er umiskjennelig i Norge et sted, men det er ikke så viktig. Det viktigste er den vanskelige kjærligheten og at mennesker som har skaffet seg arbeid i et annet land utsettes for noen betingelser som de ikke er fornøyde med.

Roberts møte med fabrikkens indre liv, og ledelsens krav om nøyaktig arbeid, er fint skildret. Hubert Milkowski, som spiller Robert, er med på å skape denne finstemte tilnærmingen. Etter hvert kommer Roberts mor også på banen. En delvis skadeskutt kvinne - på jakt etter jobb, hun også.

Et stykke ut i fortellingen trer arbeidsforholdene på fabrikken mer i forgrunnen. Arbeidernes sinne over dårlige arbeidsforhold fører til at de fleste går ut i streik. De fleste, men ikke Robert. Her finner vi filmens andre hovedtema; innvandrede arbeidere på en norsk fabrikk som tilbys dårlige forhold. Dette temaet har vi ikke sett mye behandlet på film. Slik sett er det velkomment.

I den siste delen av filmen samles ikke trådene godt nok. Det blir litt sprikende, og vi vet ikke helt hva som er hovedfortellingen. Er det den gryende relasjonen mellom Robert og Ivar? Er det forholdene på arbeidsplassen? Eller er det mor-sønn relasjonen? En tekstplakat helt til slutt hjelper oss, ved å annonsere at filmen er dedikert til dem som sloss for retten til å elske.

Det som dermed må forstås som filmens hovedtema, er godt skildret. Vi tror på de litt nølende forsøkene på å finne ut av den andre, midt i et miljø der det ikke er åpenhet om tiltrekning innenfor samme kjønn. Sidetemaet om polske arbeidsinnvandrere til et Norge som ser ut til å være seg selv nok, er også interessant. Her får det litt for lite plass til å være viktigst. Det samme gjelder relasjonen mellom Robert og moren.

* * *

Leif Igor Devold er den andre norske regissøren med ny film denne vinteren som også arbeider i akademia (den første var Hans Eirik Voktor).

Devold er Førsteamanuensis ved Institutt for kunst- og medievitenskap, Det humanistiske fakultet på NTNU. Han har solid filmbakgrunn, spesielt fra dokumentar.