Akademikerportrett: Ottar Brox og kampen for kysten

Det er ikke ofte vi får en hel film om en akademiker. Det kan det nok være noen gode grunner til. Så spennende kan det vel ikke være, heller? For andre enn de innvidde. Men når akademikere arbeider med interessant stoff, kan et portrett åpne for at vi blir innviet i noe som fanger vår interesse – utover personen selv. Og noen ganger er faktisk også akademikere spennende personer.

FAKTA

Ottar Brox - Kampen for kysten

Regi: Hans Eirik Voktor

Filmen har visning på utvalgte kinoer i Nord-Norge og på Altibox.

Derfor er Ottar Brox – Kampen for kysten en interessant film. Den handler om en akademiker og samfunnsdebattant som nærmest har viet et helt liv til særlig ett tema: kystfisket og dets betydning for bosetningen langs norskekysten. Og så handler den altså om dette temaet. Den er et slags dobbeltportrett der både mannen og saken belyses.

Brox, som nylig fylte nitti, forteller om sitt livslange engasjement for kysten.

Saken, slik den kan refereres i en ytterst kort versjon, er at forholdene for kystfisket er dramatisk endret gjennom etterkrigstiden. Brox – og filmen – viser at endringene er resultat av bevisste politiske retningsvalg. Særlig forteller han om den første etterkrigstidens planøkonomiske industrialisering av Norge, der den kraftkrevende industrien ble lagt nært kraften, og der fiskerne ble lokket bort fra sjøen og inn i fabrikkhallene.

Dernest at det ble lagt til rette for stordrift ved at fisket skulle over på trålere, og senere at fiskekvoter ble omgjort til salgsvare med et prisnivå som lå langt unna det småfiskerne kunne klare å skaffe. Stikkord: Kjell Inge Røkke, som for øvrig er innom med sin berømte replikk om at de som ikke følger hans tankegang enten er «stokk, steine dumme, eller ondsinnede». Resultatet er en fiskerinæring som ikke er «kystvennlig», ved at videreforedling av havets ressurser skjer helt andre steder – og til dels i andre land.

LES OGSÅ

Feirar Ottar Brox (90), og det skjer i Nord-Noreg

Det er denne utviklingen Ottar Brox har bevitnet, dokumentert og debattert i hele sitt voksne liv. Brox sentrale bidrag til debatten om denne utviklingen var boka Hva skjer i Nord-Norge? (1966). Et langt nyere bidrag var et manifest i Klassekampen et halvt år før det siste stortingsvalget.

Mye av materialet i filmen er hentet fra arkiver. Særlig fra NRK, som har dekket saken og liknende temaer gjennom årene. NRK-dokumentaren Ottar fra Yttersia (Jan-Erik Stensgård og Rønning Tollefsen, 1992) er sentral her.

En stor del av filmens første halvpart brukes på saken, mens vi i den resterende delen i større grad følger mannen, og saken gjennom mannen. Det er det siste som er mest spennende – som film. Både fordi første del preges av en del gjentakelser, og fordi det rett og slett er interessant i seg selv å se et livsverk i retrospekt. Et sideblikk på filmens engelske tittel, Ottar Brox – The Coastal Warrior, gir egentlig muligheten for å forstå filmen annerledes enn det den norske tittelen inviterer til. Krigeren Brox er aktivt deltakende i debatten, og på sentrale punkter skaper han den.

Filmen er ikke et fullverdig portrett av mannen. Ikke minst fordi vi ikke får ta del i andre deler av hans liv og virke. Regissør Voktor har ikke kommet (eller ønsket å komme?) inn på personen Brox i en mer privat forstand. Vi er riktignok med inn på kjøkkenet i en kort sekvens der Brox og kona lager mat og snakker om hvem som gjør mest på kjøkkenet. Litt får vi også fra barndommen på Senja i Troms, og denne delen er med på å fylle ut bildet.

Samfunnsmennesket Brox er bredere presentert, men aller mest i lys av temaet om kystfisket. Det er interessant å høre om de første delene av Brox vitenskapelige karriere som vit.ass på daværende Landbrukshøgskolen i Ås, og hans møte med sin kritiske veileder Fredrik Barth.

Brox forteller at hans bidrag ikke er å mene, men å analysere. Vi får dessuten være med på at han diskuterer saken. Med politikere i Oslo og med lokale fiskere i Mehamn og Gamvik. Og det er nettopp det at vi får være med og se dette spennet i typen samtalepartnere, som gjør filmen interessant som akademikerportrett.

Hvilke andre akademikere arbeider på denne måten? Er ikke nettopp det noe av utfordringen med akademiske debatter at de ofte foregår langt unna de menneskene som berøres av problemene som debatteres? Derfor framstår Brox som en type akademiker som skjønner sin rolle på en interessant måte.

Selv mener Brox at han ble akseptert som outsider. Og kanskje er det nettopp en slik rolle som er mest kraftfull? At den som innehar den ikke trenger å spille opp mot definerte posisjoner i noe miljø.

Filmen stiller indirekte et interessant spørsmål om akademikeres ytringsansvar og deres bidrag til samfunnsdebatten. Et spørsmål som er høyaktuelt i dag.

Dessuten gir den et bilde av en tilsynelatende hyggelig og iallfall dedikert fyr.

* * *

I Khrono-sammenheng kan det være verdt å nevne regissøren spesielt. Hans Eirik Voktor er en erfaren dokumentarfilmskaper som blant annet har portrettert Einar Økland (Einars veg, sammen med Turid Borgen (2020)) og tidligere laget flere kortfilmer om Ekofisk.

Voktor er professor i dokumentarfilmproduksjon ved Institutt for medie- og samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger. Sammen med Turid Borgen publiserte han rett før jul en vitenskapelig artikkel i Norsk Medietidsskrift med tittelen Det dokumentariske portrettet som dialog.