covid

Norsk forskningsartikkel tar av. Er en av verdens mest omtalte

— Det er jo veldig gledelig at forskningen man skriver blir lest, sier professor Vegard Bruun Bratholm Wyller, som ledet covid-studien. Men den har også blitt plukket opp av vaksinemotstandere.

Artikkelen (innfelt), som heter «Prevalence and Characteristics Associated With Post–COVID-19 Condition Among Nonhospitalized Adolescents and Young Adults», har nådd ut til et bredt publikum. — Det er litt tankevekkende for en forsker at plutselig brukes forskningen din med mange ulike agendaer, sier Vegard Bruun Bratholm Wyller.
Publisert

Studien om long covid, som ble publisert 3o. mars, har vakt betydelig oppsikt. Forskerne ved Ahus avdekket long-covid også hos ikke-smittede. Da de undersøkte 500 ungdommer på mellom 12 og 25 år, fant de long covid hos halvparten av de som hadde vært koronasmittet. Men overraskende nok fant de samme resultat blant ungdommene som ikke hadde vært koronasmittet. Forskerne sier at dette viser at dagens definisjon på long covid ikke er hensiktsmessig.

Og det er mange som har fått med seg de oppsiktsvekkende resultatene. I Norge ble den også omtalt i en rekke medier denne uka, først i Aftenposten.

Artikkelen ble publisert i Jama Network Open.

Den har svært høye såkalte «altmetrics», som måler spredning, oppmerksomhet og gjennomslag på internett.

Ifølge statistikken til Altmetric, som leverer statistikken, er denne artikkelen faktisk blant verdens mest omtalte vitenskapelige artikler.

— Det er vel et uttrykk for at hele covid-feltet er veldig omdiskutert. Det er mange meninger, det er mange som synser og det har vært relativt lite forskning. Sånn sett var det veldig betimelig at dette kom. Det har vært få studier på denne aldersgruppen, og med kontrollgrupper, sier Wyller.

Slik er tallene for artikkelen

Altmetric hevder de fanger opp «all forskning som eksisterer online» i sine tall. Og ifølge Altmetric er den norske artikkelen i skrivende stund:

  • På 2377. plass i verden, blant totalt over 23,5 millioner artikler på internett. Altså er artikkelen blant den promillen av artikler i verden som har fått mest oppmerksomhet på nett.
  • På 38. plass av nesten 307.000 artikler publisert i samme tidsperiode.
  • Den har høyest score score av alle de 407 artiklene publisert i dette tidsskriftet i en periode på +/- 6 uker fra publiseringsdato.
  • På 27. plass av over 7700 artikler publisert i dette tidsskriftet noen gang.

Det som inkluderes i altmetric-indikatoren er blant annet nyhetsartikler, bloggposter, policydokumenter og spredning i sosiale medier. Altmetric står for «alternative metrics», som er noe man har begynt å måle de siste årene. Det finnes ikke én standard for altmetrics, og forskjellige selskaper bruker litt ulike algoritmer.

Det er særlig på Twitter at denne artikkelen har fått drahjelp, med nesten 5000 twitter-meldinger om dagen. Artikkelen har blitt lastet ned over 50.000 ganger.

Fanget opp av Youtuber med mange følgere

Wyller tror det var som skjedde først, var at artikkelen ble fanget opp av noen barneleger i Storbritannia. Så var det en Youtuber med mange tilhengere som laget en video der han forklarte studien. Deretter har den fortsatt å spre seg.

Det er første gang Wyller opplever at en forskningsartikkel «tar av» på denne måten.

— Hvordan er det vanligvis?

— I gamle dager var det mer at man målte siteringer. Men det tar jo ganske lang tid. For da skal andre lese artikkelen og sitere den i egen forskning som kommer et år eller to etterpå. Da ser man mer over et tiårsperspektiv hvilken betydning det har hatt.

Han fortsetter:

— Det er kanskje fordi akkurat dette er et fenomen som veldig mange er opptatt av. Veldig mye forskning er det kanskje ikke så mange som er interessert i. Jeg har jobbet med utmattelse etter infeksjoner i 20 år, lenge før covid. Da var vi jo noen i verden som drev med det, og vi viste til hverandre, men det var ikke så mye interesse for det. Men så kommer covid og dette long covid-fenomenet som plutselig alle er opptatt av. Hvor vi hadde en unik mulighet til å bidra, fordi vi kunne mye om seneffekter fra før av.

Vaskinemotstandere

Han vet ikke så mye om hvem det er som leser og sprer artikkelen, men registrerer også at den brukes i en polarisert diskusjon om hva covid og long covid egentlig er. Og han sier at den i USA har blitt plukket opp av vaskinemotstandere som bruker artikkelen som bevis på at man ikke trenger å vaksinere seg.

— Det har vi aldri ment. Vi sier ikke noe om det. Men det er litt tankevekkende for en forsker at plutselig brukes forskningen din med mange ulike agendaer. Som forsker er du opptatt av å finne ut hvordan verden er, mens her blir du en del av en slags politikk.

— Hva synes du om at forskningen brukes av vaksinemotstandere?

— Vi sier ingen ting om dét, det er ikke relevant for den diskusjonen i det hele tatt, begynner Wyller.

Han forteller at forskningen deres sier at vaksiner verken ser ut til å ha betydning for beskyttelse mot long covid, eller at vaksiner er noe som utløser long covid. Begge deler har blitt hevdet.

— Men som forsker kan du ikke styre hvordan forskningen brukes og hvem som argumenterer hvordan.

Powered by Labrador CMS