Forskningsrådet advarer:

Norge bør være forsiktig med britiske partnere

Brexit påvirker ikke samarbeidet med britiske partnere i Horisont 2020, men søkere til Horisont Europa bør være forsiktige, slår Forskningsrådet fast.

Samarbeidet i Horisont 2020 fortsetter som før, konstaterer direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet.
Samarbeidet i Horisont 2020 fortsetter som før, konstaterer direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): — Forskningsrådet anbefaler norske aktører som planlegger søknader i samarbeid med britiske partnere å ta høyde for at Storbritannia kan få status som tredjeland i Horisont Europa.

Det sier direktør John-Arne Røttingen i en uttalelse lagt ut på nettsidene til Norges forskningsråd.

Fakta

Brexit

  • 23. juni 2016 avholdt Storbritannia folkeavstemningen over EU-medlemskapet. 51,9 prosent stemte for at landet skulle forlate EU, mot 48,1 prosent som stemte for å bli.
  • Denne avstemningen var den andre i rekken siden britene gikk inn i EF i 1973. I en folkeavstemning i 1975 stemte 67 prosent for å bli værende i EF.
  • Etter flere utsettelser forlot Storbritannia EU 31. januar 2020. Når følger en overgangsperiode fram til 31. desember, da det skal forhandles mellom partene.

Kilde: Store Norske Leksikon

Samtidig som startskuddet for forhandlingene mellom EU og Storbritannia startet denne uka går Forskningsrådet ut og «anbefaler (...) norske søkere til Horisont Europa om å være varsomme med å inngå i prosjektsøknader som koordineres av en britisk aktør».

Slik pirker de ved et av spørsmålene som ligger på forhandlingsbordet mellom London og Brussel: Britisk deltakelse i det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont Europa, som går fra nyttår og de neste sju årene.

Slik er den britiske strategien

Den britiske regjeringen har gitt uttrykk for at de sikter mot en eller annen form for deltakelse i Horisont Europa. I regjeringens strategi for forhandlingene med EU, som ble offentliggjort uka før forhandlingene startet, serverer de likevel få detaljer.

I strategidokumentet heter det at den britiske regjeringen vil «vurdere et forhold i tråd med deltakelsen fra land som ikke er EU-medlemmer» i blant annet Horisont Europa, det neste rammeprogrammet.

Så hva betyr dette?

Forskningsrådet anbefaler norske aktører som planlegger søknader i samarbeid med britiske partnere å ta høyde for at Storbritannia kan få status som tredjeland i Horisont Europa.

John-Arne Røttingen

Til Times Higher Education forteller en regjeringskilde at forhandlingsmandatet «er for full assosiering i Horisont Europa», men at dette ikke kunne skrives inn i strategidokumentet. Dette er forøvrig i tråd med signalene fra forskningsminister Chris Skidmore, som et par uker før brexit sa til det britiske parlamentet at han ønsker at de skal få avtale om assosiering i Horisont Europa, den samme status som Norge har i dagens rammeprogram.

Times Higher Education siterer også James Wilsdon, professor i forskningspolitikk ved University of Sheffield, som sier at han er «litt overrasket» over at strategidokumentet fra regjeringen inneholder få detaljer om de ulike mulighetene for deltakelse i Horisont Europa.

Samtidig sier Wilsdon at han regjeringskilder «synes ganske optimistiske om utsiktene til å oppnå en rask avtale». Spørsmålet er bare hvordan en eventuell avtale vil se ut.

«Vil forbli uforandret»

Fakta

Horisont Europa

  • Horisont Europa er EUs program for forskning og innovasjon fra 2021 til 2027. Programmet kan deles i tre «søyler»:
  • Framragende vitenskap: Her videreføres satsninger på banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning under Det europeiske forskningsrådet (ERC),
  • Globale utfordringar og europeisk industriell konkurransekraft: Her etableres det seks brede klynger som viderefører satsinger på samfunnsutfordringer. De omfatter blant annet områder som helse, smarte byer, landbruk og klima og miljø.
  • Innovativt Europa: I søyle tre, Åpen innovasjon, er den viktigste nysatsingen etableringen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) med to hovedvirkemidler: Pathfinder for støtte til utvikling av banebrytende og innovative teknologier med kommersialiseringspotensial, og Accelerator for støtte og garantier til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) for markedsintroduksjon og oppskalering.

Det er en måned siden Storbritannia formelt forlot EU. Som en del av skilsmisseavtalen mellom EU og Storbritannia skal det nå forhandles om det videre forholdet i en overgangsperiode ut året. Når 2020 går over i 2021 skal de ha på plass en avtale.

Hva som skjer med Horisont Europa får betydning også for norske aktører som inngår i forskningssamarbeid med britiske aktører.

For Horisont 2020 slår nå Norges Forskningsråd fast at «samarbeidet med britiske partnere vil forbli uforandret ut perioden» for rammerprogrammet.

Det understrekes at dette også gjelder for prosjekter som er finansiert av Horisont 2020 men løper etter at rammeprogrammet er over, altså inn i neste år. Ifølge Forskningsrådet gjelder det også for samarbeid om søknader til gjenværende utlysninger i Horisont 2020.

«Det vil også sikre britiske partnere EU-finansiering i den planlagte European Green Deal-utlysningen selv om søknadsfristen først blir i januar/februar 2021», skriver Forskningsrådet.

«En krevende oppstart»

Uklarheten er som sagt knyttet til Horisont Europa. Selv om forhandlingsmandatet er full assosiering er det umulig å si hva forhandlingene ender med.

Fra Forskningsrådet heter det dessuten at selv om britene skulle bli assosiert «blir det en krevende oppstart for søkere som ønsker å samarbeide med britiske partnere» fordi «usikkerheten om hvorvidt britiske partnere kan få finansiering fra Horisont Europa gjør det vanskelig å planlegge samarbeid god tid i forveien».

Selv om britiske aktører fortsatt kan delta i prosjekter, vil de som tredjeland «i de fleste tilfeller ikke kunne motta finansiell støtte fra EU», heter det. De legger til at det formelt er mulig med koordinatorer fra tredjeland, men bare «i et fåtall tilfeller, der det er avgjørende at en aktør fra et tredjeland kan fylle rollen som koordinator».

— Med andre ord er det formelt sett mulig for et tredjeland å koordinere prosjekt, men det er i praksis svært uvanlig. Her må vi nok også ta i betraktning den politiske situasjonen som kan oppstå dersom EU og UK ikke kommer til enighet om en assosieringsavtale for Horisont Europa. Da vil det neppe være stor appetitt fra EUs side for å gi partnere fra UK ledende roller i prosjekter under Horisont Europa, utdyper Kristin Danielsen, områdedirektør for internasjonalisering i Forskningsrådet, overfor Khrono.

Hun legger til at når Forskningsrådet, når de gir råd til norske aktører som planlegger søknader til Horisont Europa, må ta hensyn til den usikkerheten som foreligger når det gjelder Storbritannias tilknytningsform til rammeprogrammet.

— For å minimere usikkerhet for norske søkere til Horisont Europa er vårt råd er at norske aktører gjerne kan samarbeide med britiske partnere om søknader, men de bør være varsomme med å inngå i konsortier som koordineres av britiske aktører. Britiske partnere må også være forberedt på å dekke egne kostnader, sier hun. 

Dette sier britene om Erasmus+

Det er mye som skal på plass de neste månedene, usikkerheten er ikke bare knyttet til om de får en avtale om Horisont Europa og hvordan den eventuelt vil se, men også om de kommer i mål før fristen går ut.

— Det vil bli vanskelig, men mulig, sa Beth Thompson i den private forskningsstiftelsen Wellcome til Khrono for en tid siden om utsiktene til å få en avtale om Horisont Europa før nyttår.

Brexit-ekspert Thomas Jørgensen i European University Association (EUA) er hakket mer optimistisk på forhandlernes vegne.

— Jeg tror det, la oss si det er 70 prosent sjanse for at det lykkes, sa han til Khrono før britene gikk ut av EU.

Det er dessuten ikke bare Horisont Europa det forhandles om, men også andre EU-programmer. I regjeringens forhandlingsstrategi nevnes Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM) og Copernicus-programmet sammen med Horisont Europa.

På forhandlingsbordet ligger også Erasmus-programmet. Her skriver den britiske regjeringen at de vil «vurdere muligheter for deltakelse i deler av Erasmus+ på tidsbegrenset basis, forutsatt at vilkårene er i britiske interesser».