Forskningsmidler

Nordland på jumboplass i tildeling av forskningsmidler

Heller ikke i Rogaland er det mye å juble for.

Universitetet i Stavanger befinner seg i Rogaland, og er et godt stykke nede på listen over hvilke regioner som får forskningsmidler.
Universitetet i Stavanger befinner seg i Rogaland, og er et godt stykke nede på listen over hvilke regioner som får forskningsmidler.
Publisert

— Det er ikke unaturlig at fylkene med størst konsentrasjon av kunnskapsinstitusjoner får størst tildelinger, men det er et stort problem at kunnskapssektoren i distriktsfylkene, slik som Nordland, får så lite av potten, innrømmer Ketil Eiane, prorektor for forskning og utvikling ved Nord universitet.

Det er universitetet selv som har samlet inn tallene som viser at gjennom bevilgninger fra Forskningsrådet til helseforetak, instituttsektor, næringsliv og universitets- og høgksolesektoren, var det Nordland som kom dårligst ut i 2019.

Oversikten viser også at det går et markant skille mellomk de seks nederste regionene, Nordland, Møre og Romsdal, Vestfold og Telemark, Agder, Innlandet og Rogaland – og de fem øverste, som er Troms og Finnmark, Vestland, Viken, Trøndelag og Oslo.

Prorektor for innovasjon og samfunnskontakt ved UiS, Rune D. Fitjar, sier at det er utfordrende at Rogaland ligger såpass langt nede på listen.Rune Dahl Fitjar, prorektor UiS 2021
Prorektor for innovasjon og samfunnskontakt ved UiS, Rune D. Fitjar, sier at det er utfordrende at Rogaland ligger såpass langt nede på listen.Rune Dahl Fitjar, prorektor UiS 2021

— En stor utfordring

Prorektor for innovasjon og forskningskontakt ved Universitetet i Stavanger, som altså tilhører Rogaland, Rune D. Fitjar, er enig med Ketil Eiane ved Nord om at det er en utfordrende situasjon.

— Ja, det er en stor utfordring, både for oss som universitet og for regionen for øvrig, sier Fitjar, og fortsetter:

— Vi jobber systematisk for å lykkes bedre, men det tar tid å snu dette. Vi snakker om skjevheter som går langt tilbake i tid. Det er investert mer og bygd opp mer i andre regioner.

Fitjar forteller at det ved Universitetet i Stavanger jobbes konkret og iherdig med å styrke innhentingen av forskningsmidler.

— Vi hadde en egen arbeidsgruppe som jobber med dette gjennom hele fjoråret. Det jobbes blant annet med ulike tiltak for å styrke kvaliteten i søknadene.

Tall hentet inn av Nord Universitet
Tall hentet inn av Nord Universitet

— Må bygge bedre miljøer

Kun én prosent av tildelingene gikk til Nordland. Ketil Eiane påpeker at de som eneste universitetet i regionen også må ta ansvar.

— Vi prøver å gjøre vår del av jobben. Nord har blant annet doblet publiseringstallene fra fusjonen i 2016 og frem til i 2020, men så langt har vi ikke klart å ta dette godt nok ut i konkurransen om forskningsmidler, sier han.

Ketil Eiane, prorektor for forskning og utvikling ved Nord universitet.
Ketil Eiane, prorektor for forskning og utvikling ved Nord universitet.

For Nord universitet sin del er det ikke første gang de kommer dårlig ut når det gjelder forskning. I 2018 fikk de blant annet alvorlig kritikk for manglende forskning. Siden den gang har det vært en forbedring, ifølge Eiane.

I 2020 fikk de 25 millioner kroner mer i støtte fra Forskningsrådet enn i 2019. Totalt fikk ti forskningsprosjekter vel 70 millioner kroner i støtte i fjor.

— Vi har vedtatt en ny strategi for universitetet om å ta en tydelig rolle innenfor tematiske satsinger som kan legge rette for mer forskning og innovasjon i vår region, sier han.

— Fragmentert etter sammenslåing

Eiane trekker frem blå og grønn vekst med havet. Satsing på helse, innovasjon, profesjonsfagene og samfunnssikkerhet.

— Vi er opptatt av å løfte forskningen i nordområdet. Spesielt innenfor samfunnsvitenskap trenger vi mer. Så har vi også et spesielt nasjonalt ansvar for samisk.

Håpet er at deres satsingsområder kan være med å løfte opp nye forskningsmiljøer i Nordland.

— Nord er en ganske ny institusjon som er fragmentert etter sammenslåing. Vi har ikke de lange forskningstradisjonene og konsentrasjon av kunnskapsmiljøer som man har bygget i Tromsø og Trondheim, for eksempel. Jeg tror at dersom vi i distriktene skal klare å ta en større del av kaka må vi konsentrere innsatsen og bygge sterkere forskningsmiljøer i samarbeid med næringslivet og samfunnet i regionene. Det ser jeg på som en viktig del av vårt samfunnsoppdrag.

Henger etter

Som tabellen viser er det ikke bare Nord universitet som får lite penger fra Forskningsrådet. Det gjelder også andre forsknings- og innovasjonsmiljøer i fylket.

—De tallene tyder på at moderniseringsprosjektet går i forskjellig takt i landet. Dette tenker jeg er et betydelig samfunnsproblem som burde vært en større politisk sak. Det er for eksempel stor mangel på kunnskapsbaserte arbeidsplasser i Nordland som gjør at mange unge folk som tar seg utdanning reiser ut for å få seg jobb, sier Eiane, og legger til:

— Samtidig er det paradoksalt nok ute i distriktene at mange av ressursene til grønn omstilling befinner seg, som havbruk, jordbruk, skogsbruk og fiske. Det er et behov for kunnskapsbygging der også, men det har vi ikke fått godt nok til.

Rune D. Fitjar ved UiS sier at UiS fikk flere store prosjekter i 2020 og har en god tilsagnsprosent så langt i 2021

— Vi vil se en stigning over tid. Utviklingen er positiv, sier Fitjar.

Powered by Labrador CMS