Vi tør å prioritere
Rektorene ved universitetene i Stavanger, Agder og Nordland svarer Bergen-rektor Dag Rune Olsen, og fortsetter debatten om finansiering og forskjeller på nye og gamle universiteter.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Universitetene i Agder (UiA), Nordland (UiN) og Stavanger (UiS) har over lang tid påpekt forskjell i basisfinansiering mellom såkalt gamle og nye universiteter. Universitets- og høgskoleloven (UH-loven) skiller ikke mellom gamle og nye universiteter når det gjelder vårt samfunnsoppdrag, så vi har derfor argumentert for en budsjettmodell som innebærer større likhet i konkurransevilkår og rammebetingelser for forskning.
Les også: UiB-rektor: — Vi må tørre å prioritere
En enstemmig komite for kirke-, utdanning og forskning (KUF) på Stortinget sier i behandlingen av Strukturmeldingen i 2015 følgende: «Komiteen viser til at universiteter og høyskoler har hatt ulike rammebetingelser når det gjaldt for eksempel forskningstid og rekrutteringsstillinger. Dette gjenspeiles i forskjellig basisfinansiering for de såkalt gamle universitetene og såkalt nye universitetene og høyskolene. Komiteen ber regjeringen adressere denne problemstillingen og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte».
Vi er helt enig med Dag Rune Olsen i følgende: Vi må alle vise evne til å prioritere, satse på kvalitet og konsentrere ressursene snarere enn å spre disse tynt utover. Vi trenger heller ikke flere universitet som skal dekke hele bredden av fag, forskning og utdanning. De nye universitetene har blant annet satset på profesjonsutdanningene med en egen forskerskole innen skole, helse og velferd, og vi har satset på faglige spissområder der vi over lang tid har bygd opp vår spesialkompetanse på utvalgte fagfelt.
En prioritering betyr å bruke UH-sektorens ressurser på en best mulig måte. Vi mener at det er helt nødvendig å gå gjennom basisfinansieringen for universitetene og høyskolene for å sikre at denne støtter opp under fremtidsrettede politiske prioriteringer og målsettinger. En transparent oversikt over hvordan ressurser fordeles er et godt grunnlag å prioritere på.
Vi må holde fast ved prinsippet om at vi her i landet har én type universitet, ikke A-og B-universiteter.
Torunn Lauvdal, Marit Boyesen og Pål Pedersen
Det er viktig at vi som sektor står sammen om å bedre rammebetingelsene for å drive med høyere utdanning og forskning. Dette gjør vi best ved å respektere hverandres ulikheter i historikk, samfunnsrolle og faglige utvikling. Når vi nå går mot en utvikling i Norge med flere universitet og færre høyskoler, må vi holde fast ved prinsippet om at vi her i landet har en type universitet, ikke A-og B-universiteter som ble foreslått, men ikke vedtatt i den nye UH-loven i 2005.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!