film jan storø
Nordisk periodedrama fra attenhundretallet
Stormskjærs-Maja er først og fremst en film om en kvinne i det nordiske attenhundretalls-samfunnet som tvangsgiftes — og som lærer seg å elske sin mann og sin skjebne.
Filmen kan betegnes som en biografisk film om en oppdiktet karakter, som igjen bygger på virkelige personer. Den kan også betegnes som et periodedrama. Det er forfatteren Anni Blomqvist som har skrevet fembinds bokserien som har dannet utgangspunkt for filmens manus.
Hendelsene rundt Stormskjærs-Maja finner sted på Åland, som Blomqvist kommer fra. I Store norske leksikon oppgis Åland å være en «selvstyrt og demilitarisert øygruppe og landskap i Finland». Den ligger i Østersjøen, midt mellom Stockholm og Helsinki. Og språket er svensk.
Her møter vi den unge Maja midt på attenhundretallet. Hun er gifteklar, men har ikke noe ønske om å tre inn i ekteskapet. Det antydes at hun er interessert i boklig lærdom. Hennes foreldre tenker annerledes, og er i samtaler med en familie som har en sønn i passende alder. Hva Maja mener, er ikke så viktig. Bryllup blir det, med Janne.
Han er fisker og insisterer på at de flytter til en øy i havgapet, Stormskjær. Her bor ingen andre, men her er de tett på fiskebankene. Maja blir motvillig med. Så skjer det at hun aktivt velger å gå inn i sin skjebne; hun forelsker seg i sin ektemann. Og han besvarer kjærligheten. Snill og hardt arbeidende er han også.
Majas liv som fiskerkone og hustru til Janne preges etter hvert av barneflokken de setter til verden, og andre hendelser i livene deres. De blir for eksempel ufrivillig dratt inn i det som etter det jeg forstår er den siste fasen av Krimkrigen.
Regissør Tiina Lymi har laget det en kan kalle en storfilm over dette materialet. Med det mener jeg at bildene er storslåtte, filmen er lang (2 timer og 43 minutter), og vi får en slags «larger than life»-følelse. Et slikt format «lover» noe til sitt publikum. Men det er ikke så lett å si hva.
Stormskjærs-Maja er blitt en publikumsvennlig film. Den vil nok treffe mange som liker å dykke ned i en utviklingshistorie til et menneske og en familie, der de får god tid til å følge hendelsene. Men filmen gir ikke noe tilbud om en dybde som hadde kunnet engasjere den mer kresne publikummer. Til det blir den for lett og lys i tonen.
Det er særlig filmens visuelle stil som gir den dette preget. Lymi har valgt å la nesten hele filmen foregå på dagtid, ofte i skinnende sol. Bildene er vakre, men rommer for sjelden stemninger som kontrasterer det lyse. Været er som regel også bra. I en film med en tittel som gir bud om mer dramatisk vær, tar jeg meg i å savne nettopp det. Hvor er naturkreftene, konkret som innslag i det miljøet Maja lever i og som metafor på at livet mange ganger kan være vanskelig? Hvor er Olav Duun (om det er lov å være litt uærbødig)?
Stormskjærs-Maja er blitt en publikumsvennlig film. Men den gir ikke noe tilbud om en dybde som hadde kunnet engasjere den mer kresne publikummer.
Jan Storø
Tittelrollen spilles av Amanda Jansson. Hun fyller rollen på en høyst troverdig måte. Hun bidrar til at den sammensatte Maja får liv. Så får vi kanskje heller tilgi at hun ikke ser nevneverdig eldre ut gjennom de rundt 20 årene filmen forteller om.
Noe av det jeg liker best med filmen er at den forteller om kjærlighet i et karrig miljø. Maja og Janne kommer etter hvert til å elske hverandre, og viser det. Hvor ofte har vi ikke sett filmer der den romantiske og seksuelle kjærligheten svinner hen når levevilkårene er harde. Her får vi et annet blikk. De to stikker seg bort og ordner elskovsstunder på svaberget selv om det alltid er mye arbeid som må gjøres. Jeg opplever det som befriende. Og det er ikke mannen som trenger seg på, og hun som motvillig aksepterer. Dette vil de begge.
Det er interessant å følge Majas liv i skjærgården. Men filmen dykker ikke dypt nok ned i materien. Om det er Blomqvist bøker som setter den rammen, eller Lymis filmatiske stil som først og fremst danner grunnlaget for den følelsen, skal jeg ikke mene noe om.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut